Georginer i Gøteborg 2017

Frodige georginer i Botanisk hage i Gøteborg.

Vi besøker ofte Botanisk hage i Gøteborg. Selv om det er et lite stykke å kjøre (ca. 4 timer fra oss) så synes vi hagen er så fin og vi får så mye ut av å besøke den at vi gjerne tar turen. Samtidig pleier vi å stoppe innom Råda Säteri hvor vår venn Gerben har en planteskole, og vi besøker gjerne også Gunnebo Slott og Trädgårdforeningen før vi vender nesen hjemover igjen samme dag.

Likevel er det sjelden vi besøker i september. September er løkutsendelsesmåneden hjemme hos Garden Living, så å komme ifra er ikke alltid enkelt, men sist høst lot det seg gjøre.
Selv om det alltid er mye å se i hagen, en fantastisk fjellhage, frodige staudebed, løkhagen med en rekke forskjellige løkvekster, urtehage og arboret, var det den frodige georginerabatten som virkelig fanget oppmerksomheten.

Botanisk hage i Gøteborg er kjent for denne frodige rabatten med georginer, eller dahlia som  svenskene sier, i nesten alle regnbuens farger. I år var rabatten plantet til så fargeskalaen gikk fra de kjølige, hvite, rosa og rødlilla tonene mot de varmere røde, oransje og gule. 

Under ser du noen flere bilder fra rabatten. Ganske fint ikke sant?

Georginer i varme oransje, gule og røde farger.

Flere georginer....

...og enda flere.

'Forty Niner'

'Witteman's Best'

'Moor Place'

'Yellow Jill'

'Claire de Lune'

'Melody Dora'

I staudehagen stod høststaudene på sitt flotteste.

 

 

RHS Early Spring Plant Fair 2017

Snøklokker og gult gress på standen til Avon Bulbs

Det er noe spesielt med februar. Det er måneden våren nærmer seg med stormskritt. Ikke minst fordi det er måneden da The Royal Horticultural Society arrangerer årets første Flower Show, The Early Spring Plant Fair i Westminster i London.

Det er blitt en tradisjon for oss å reise hit, noe vi har gjort de siste 10 årene. Tenkt å dra fra snø og flerfoldige minusgrader her hjemme og komme til London som er langt mer vårlig enn her hjemme. Allerede på vei til showet så vi de første tegnene på vår. I t-banesporet stod et gult ugress og blomstret og på perrongen på West Kensington Tube station (Som er åpen for vær og vind) vokste og blomstret pelargoniaene fremdeles. Men vi kunne ikke stoppe og beundre blomstene, og ugresset, vi måtte rekke showet.

Den største av hallene, The Lawrence Hall.

Showene i Westminster holdes i to vakre haller. Begge lyse og åpne og bygget for å huse planteutstillinger. Intill for et par år siden var begge hallene, kjent som Horticultural Halls, eid av The Royal Horticultural Society (Hageselskapet i Storbritannia), men den store hallen, The Lawrence Hall er nå solgt til en skole og brukes som gymsal. (Våre hjerter gråter.)

The Lindley Hall

Den mindre hallen, The Lindley Hall eies fortsatt av The RHS og brukes til mindre utstillinger. Til The RHS Early Spring Plant Fair fylles begge hallene med grønne ustillere. Flere planteskoler som produsere forskjellige planter, firma som selger hageustyr og pyntegjenstander.

Noen lurer på om det er verdt å ta turen og hvorfor vi reiser hvert år? Enkelte besøkende vil sikkert være ferdig med et besøk her etter en time eller to. Vi bruker hele dagen. Det er utrolig mye å oppdage hvis du bare tar deg tid. Uvanlige planter halvveis gjemt i planteustillingene. Og får du snakket litt med utstillerne kan du lære masse!

Siden vi har besøkt dette showet, og så mange andre show i årenes løp kjenner vi nå flere av utstillerne og i fjor var vi sammen med Hardys Cottage Garden Plants før showet og lærte å bygge en liten showhage av Rosy og Rob Hardy som driver planteskolen. Du finner den bloggen her.

Under følger noen bilder fra årets show. 

Iris reticulata hybrider på Jacques Amand stand.

Flere fargerike Iris reticulata hybrider.

Iris 'Eye Catcher'

Snøklokke 'Diggory'

Streptocarpus på standen til Dibleys Nuresery.

Fibrex Nurseries stilte ut eføy og bregner.

Hardys Cottage Garden Plants

Harveys Garden Plants

Begonia 'Carolineifolia' med spesielle blader.

Fjellhageplanter på standen til D'Arcy and Everest

Plant Heritage stilte ut vinterblomstrende planter.

Sukkulenter og kaktus.

Hilsen
Tommy og Kenneth

Så tomater – slik gjør vi det

Gule, røde, oransje og grønne tomater.

Tomater er etter vår mening, en av de mest anvendelige grønnsakene i hagen. Det finnes utallige retter som gjør seg med tomater i foruten det å spise dem rett fra planten. Tro oss, har du spist egendyrkede, solmodne tomater vil du aldri se på en lysoransje butikktomat på samme måten igjen.

Utpå vårparten kan du kjøpe ferdige tomatplanter i hagesenteret og plante ut når faren for nattefrost er over. Tomatplanter tåler ikke frost. Men velger du å så egne tomater har du et langt flere sorter å velge mellom. Det finnes hundrevis, ja tusenvis faktisk, forskjellige tomatsorter. Vi har noen forskjellige i nettbutikken her.

(Reagerer du på at utvalget i norske hagesentre og nettbutikker ikke er like stort som i utlandet? Det har å gjøre med at det er strenge regler for import av tomatfrø på grunn av plantesykdommer. Det samme gjelder for frø av løkvekster, kepaløk, purre, gressløk etc.)I tillegg er det ekstra morsomt å kunne høste tomater av en plante du har fulgt helt fra et frø.

Tomatfrø er store nok til å håndteres ett og ett.

Slik sår vi:

Vi sår tomater i slutten av februar, begynnelsen av mars. Sår du tidlig må du ha plass til å la de store tomatplantene få utvikle seg og de må ha kunstig lys. Derfor er det greit å ikke så altfor tidlig hvis du ikke har plass inne eller veksthus frem til faren for nattefrost er over. Da kan det være bedre å vente til mars/april.

Kjøp såjord i hagesenteret. Såjorda er ugressfri og blandet med sand, noe som gjør den lett å arbeide med. Fyll en potte med jord. Hvor stor potten skal være, kommer an på hvor mange frø du skal så. I en liten plastpotte som er 6 cm i diameter sår vi fire–fem frø. Deretter jevner du ut jordoverflata.

Så frøene med godt mellomrom. Jo større avstand det er mellom plantene, jo lenger kan de stå i såpotten før de må pottes om. Frøet bør dekkes lett med jord. Sett frøpotten i et vannbad og la jorda trekke til seg fuktighet nedenfra. Når jorda på toppen er gjennomfuktet, tas potten bort fra vannbadet og får renne av. Vanner du med en vannkanne rett oppi potta, er det fare for at jorda og frøene vaskes rundt i potten, og arbeidet med å spre frøene godt er bortkastet når alle frøene spirer i det ene hjørnet. Tomat frø finner du HER.

Sett potten med frø varmt, 20–22 ºC, og hold et øye med potten så får du det med deg så snart de spirer. Vi setter dem på en varmematte, eller på badegulvet og sjekker dem morgen og kveld. Plutselig har frøene spirt og blitt lange og strantete på grunn av mangelen på lys. Sår du før midten av april bør du ha tilleggslys for at plantene ikke skal bli lange og strantete. Vi har noen forskjellige lys i nettbutikken HER.

Hold i et blad når du prikler om frøplantene.

Prikling og utplanting

Når frøplantene har fått to–fire blader, kan plantene prikles om. Prikling består i at frøplantene forsiktig løftes opp av jorda og plantes i en egen potte med mer næringsrik jord. Du kan godt bruke vanlig jord i sekk til disse småplantene. Også nå er det viktig at jorda er sykdoms- og ugressfri.

Du kan med fordel plante frøplantene dypt når du prikler om. Hele den tynne stilken kan gjerne være under jordoverflaten. Tomater dannes røtter langs hele stilken som er under jorda, og planten står stødigere.

Når planten har vokst seg til, og det er godt med røtter langs kanten av potten, bør du plante om den lille planten i en større potte. Hvis faren for nattefrost er over, kan den plantes rett ut i sin endelige potte, i det opphøyde bedet eller i grønnsakhagen

"Du kan med fordel plante frøplantene dypt når du prikler om. Hele den tynne stilken kan gjerne være under jordoverflaten."

Fjern sideskudd fortløpende på tomatplanten

Videre stell

Gi planten nok vann og næring sommeren igjennom. Tomater kan godt få flytende næring hver 14. dag. Siden sommeren er kjølig og kort her i Norge, må vi toppe plantene etter fem–seks klaser, for å få modne tomater (gjelder ikke ampeltomat). Det kan virke brutalt, men når vi hindrer planten i å vokse mer, begynner tomatene å vokse og modne. Ta bort sideskudd (tyver) sommeren igjennom. Vi tar bort sideskuddene for at planten skal konsentrere seg om å få fram de fruktene som allerede er på planten, og for at planten ikke skal bruke for mye energi på å vokse. Så da er det bare å glede seg til sommerens tomathøst.

Hilsen
Tommy og Kenneth

 

Du kan lese mer om tomater og andre spiselige vekster i boken vår "Dyrking på liten plass". Den kan kjøpes her, eller i bokhandelen. 

Grønnsakhageplanlegging 2017

Grønnsakhagen i august er grønn og frodig.

Det er ingen tvil om at grønnsakhage dreier seg en del om planlegging. Hva bør sås eller gjøres når og hva må jeg ha for å få gjort dette? Vi har ca. 250 m2 satt av til det vi vil kalle produktiv hage, altså grønnsaker, frukt og bær, urter og snittblomster. Når det gjelder de flerårige plantene, alle bærbuskene, rabarbrasamlingen, asparges og strandkål er det lite å planlegge, men alle grønnsakene og sommerblomstene som skal sås må planlegges så vi får startet dem tidlig nok. Det er trist å oppdage i juni at du burde/skulle ha sådd noe og dermed må klare deg uten dette året.

Frøposer, notatblokk, kart over grønnsakhagen og drømmer.

Vi starter alltid planleggingen med å se til sist år. Hva fungerte. Hva fungerte ikke. Hva kan vi gjøre for å unngå fjorårets feil. Og kanskje enda viktigere, hva greide vi å bruke opp og hva hadde vi altfor mye av? Det er liten grunn til å ha rad på rad med noe som du til syvende og sist ikke fikk høstet. Vi greier ikke spise tolv salathoder på en uke samme hvor mye vi prøver…

"Vi starter alltid planleggingen med å se til sist år. Hva fungerte. Hva fungerte ikke."

For oss består en av fjorårets lærdommer av at vi ikke har de beste lagringsmulighetene for grønnsaker. Når grønnsakskuffen i kjøleskapet er full, er det fullt. I kjelleren blir det for varmt og innhøstingstidspunktet for mange lagringsgrønnsaker er på en tid som er veldig hektisk for oss på grunn av blomsterløkutsendelser. Vi må altså dyrke mer vi kan spise gjennom hele sesongen, mer som kan tørkes og kanskje syltes?

Vi starter alltid med å lage en liste over hva vi vil ha, og hvor mye/hvor mange planter vi tror vi trenger. Deretter begynner den smertefulle prosessen med å stryke ut, for plass er alltid et problem.

Vi har alltid masse chili og tomat. De går alltid med og vi greier som regel ikke dyrke nok. I år skal vi riktignok dyrke litt mer av de mildere eller medium sterke chiliene som vi kan bruke masse av i matlagingen. Tomatene går alltid med uansett hvilken farge eller størrelse de er. De er dessuten fine å lage syltede tomater av.

Tørkede chili av fjorårets avling.

Når utvalget er på plass er det plasseringen. Vi prøver å lage en plan hvert år. Da har vi oversikt over hva vi skal ha hvor og hvor mange planter som går på en rad etc. Vi har ikke en tradisjonell vekstskifteplan i grønnsakhagen, men prøver å ikke dyrke samme grønnsakgruppe på samme plass år etter år. Her er også fjorårets oversikt fin å ha.

Så langt har vi sådd chili og paprika og vi har begynt på lista, men er ikke helt klar ennå… Det er en fantastisk tid vi går imøte.

Hilsen Tommy og Kenneth