Kjempegunnera - Gunnera manicata

Friske blad og blomst på vei opp i mai.

Monsterplante

Tøffere planter enn kjempegunnera (Gunnera manicata) skal du lete lenge etter. Hele planten ser prehistorisk ut, og en kan lett forestille seg dinosaurer vandre mellom disse digre plantene. Planten er en av de største staudene som finnes. De enorme bladene sitter på kraftige bladstilker med store rødlige pigger. Et blad kan bli 1,5 - 2 meter i diameter og gamle planter kan bli 2,5 meter høye. Ikke rart bladene brukes som paraplyer enkelte steder for de gir ypperlig beskyttelse skulle det komme et regnskur. Bladene kommer opp fra en kraftig nesten hårete, krypende rotstokk som ligger over bakken når plantene blir gamle. Planten blomstrer med et sylinderformet blomsterspir som rommer hundrevis av bittesmå grønne blomster. Hele blomsterstanden kan fort bli 1,2 meter lang. Blir de bestøvet får de røde dekorative "bær" oppover blomterstanden. Hele planten er virkelig et syn!

I mildt klima kan kjempegunnera bli digre kjemper som her i Irland.

"I begynnelsen var det å få til en kjempegunnera en utfordring som vi bare måtte prøve oss på. De er så tøffe og spesielle"

Oppkalt etter en Nordmann

Planteslekten Gunnera er faktisk oppkalt etter en nordmann. Johan Ernst Gunnerus, født 28. februar 1718 var en biskop og naturforsker. Han stiftet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1760.

På Engelsk heter kjempegunnera "giant rubarb" og direkte oversatt betyr det gigantisk rabarbra. Navnet har den kun fått på grunn av de digre bladene.  Kjempegunnera  heter Gunnera på latin og rabarbra heter Rheum. Disse plantene er ikke beslektet.

Nytt blad, med de berømte piggene

På våren kommer de snåle blomstene

Krav til vokselass

Denne planten vokser naturlig ved elvebredder og vil gjerne ha konstant fuktig jord. Den klarer seg greit med vanlig hagejord bare den ikke tørker for hardt ut på sommeren. I milde strøk kan den godt vokse i sol til halvskygge, mens i tøffe strøk bør den få full sol og en lun plass. Kjempegunnera her herdig til sone H1-2, men med dekking med f.eks. blader, isolasjonmatte eller isoporboks klarer den seg i H4-5 også. I England sies det at du skal grave ned en død ku under kjempegunnera planten for da får du den skikkelig stor og fin. Hvis du ikke har en ku liggende fungerer kompost eller fullgjødsel også fint. Lurer du på hvilken herdighetssone du bor i og hvordan det fungerer kan du lese om det her: Hardførhetssoner - vi forklarer

Kjempegunnera i RHS garden, Wisley i mai. De er allerede over 1,5 meter.

Dyrking i Norge

Kjempegunnera kommer fra sørlige deler av Brasil og er derfor ikke veldig herdig for oss her i Norge. Men det finnes flere eksemplarer i Sør Norge og langs kysten oppover til Tronheim. Det er flere som lykkes med denne planten, men den krever god dekking.
Men hvor får man kjøpt en kjempegunnera? De finnes til salgs i hagesentre med godt utvalg på Sørlandet, ellers har vi planter til salgs på hagemessen og noen ganger på sommeren i nettbutikken. Det lønner seg å kjøpe en så stor plante som mulig for da tåler de mer.

Slik dyrker vi våre planter

I begynnelsen var det å få til en kjempegunnera en utfordring som vi bare måtte prøve oss på. De er så tøffe og spesielle. Vi har dyrket kjempegunnera noen år nå og vår erfaringer at de slettes ikke er vanskelig å få til. Vi har våre i full sol og i jord som er konstant fuktig. (Det går faktisk en vannåre under der et sted.) På våren gjødsler vi med kompost og fullgjødsel, for at planten skal bli så stor som mulig. Det tar en del år før planten når sin fulle størrelse, spesielt her i Norge. Og siden vi bor i så hardt klima som H 4-5 kan vi ikke regne med at den blir like stor som i England. Men vi har sett 2 meter høye eksemplarer i Kristiansand og 1,5 meter høye i Trondheim og Arendal. Det er en respektabel størrelse! Våre er ikke så store enda, men begynner å nærme seg 120 cm, neste år blir de større.

Kjempegunnera plantene våre i sommer.

Slik dekker vi plantene våre

Det er viktig å ikke dekke kjempegunnera for tidlig for da kan den begynne å vokse under dekket. Vi dekker ikke våres før det har vært minusgrader i flere dager, slik at plantene er skikkelig godt i hvile. På våren fjerner vi dekkes litt etter litt i mai. Vi kutter av de frosne bladene og legger dem over kronen (slik de gjør i England) og etter det dekker vi kronen og bladene med delvis kompostert bark og barnåler. Tørr torv kan sikkert også brukes. Vi tenker det er luftlagene i bark og barnålene som isolerer. Etter det legger vi på en isoporkasse med stein på slik at den ikke blåser av og slenger på litt kompostert bark og barnåler rundt.

Frosne blad klippes av...

...og legges på toppen

Kompostert bark og isoporkasse legges på.

Da er de isolert for vinteren her i sone H4-5.

Hilsen
Tommy og Kenneth