Barrotstauder - Slik planter og steller du dem

Det er ikke vanskelig å lykkes med barrotstauder, men det krever litt kunnskap.

Om våren tilbyr vi flere stauder som barrotstauder, men hva er egentlig en barrottstaude og hvordan steller du dem best?

Barrotstauder er som navnet sier, stauderøtter uten jord. De tilbys tidlig på våren på samme måte som sommerblomstrende løk og knoller. Du må med andre ord plante dem selv og drivde dem frem.

Slik steller du barrotsplantene:

Røttene kan plantes så lenge temperaturen er over null grader. For å lykkes best mulig, må disse plantene komme i jord så fort som mulig. Det kan gjøres på to måter:

• De kan plantes i potter med vanlig god plantejord og vannes godt. For å hindre at plantene tørker ut, kan du legge litt hvit eller blank plast over plantene den første tiden. Sett plantene lyst, men ikke i direkte sol. Sett pottene kjølig slik at de kan danne godt med røtter før bladveksten tiltar. Når vi sier kjølig betyr det gjerne fem til ti grader. Men barrotsstauder er tilpasset et liv ute og tåler også minusgrader (-5-8 grader) fint.Vanlig stuetemperatur er for høy temperatur, noe som resulterer i at plantene sender opp stilk og bladverk før rotsystemet er ferdig utviklet. Og det resulterer nesten alltid i at plantene blir stresset og kan i verste fall dø. Når du ser hvite røtter i bunnen av potten kan plantene plantes ut.

OBS! Erfaringene våre tilsier at barrotplantene har det best dersom de får stå ute hele tiden. Inne i tørr luft eller i veksthus hvor høye temperaturer kan tvinge frem bladvekst før røttene er kommet ordentlig i gang kan det gå galt. Vi potter opp og setter alle plantene rett ut på staudefeltet selv om temperaturen av og til kan gå under null grader. Har du mulighet er det likevel tryggest å løfte plantene inn over natten dersom det skulle bli minusgrader.

• De kan også plantes direkte ut på voksestedet i hagen, men da må de vannes ofte til de har etablert seg. Det tar ca. 14 dager alt etter temperatur. Forbedre jorden med næringsrik plantejord før plantene plantes. 

Vi anbefaler å plante dem i potter for at du skal ha bedre kontroll med plantene.

Vær oppmerksom på at selv om de fleste planter blomstrer det første året, finnes det planter som trenger lenger tid på å etablere seg. Eksempler på dette er juleroser og pioner som kan vente et år eller to før de blomstrer. 

Lurer du på noe om plantene? Eller hva du skal gjøre? Vi hjelper deg gjerne! Snakk med oss direkte på facebook: www.facebook.com/gardenliving.no

Sjekk at røttene er friske.

Plant stauderøttene med en gang!

En hagestikle har fått potte og jord.

Fantastiske Welford Park!

Snøklokker så langt øyet kan se! Et fantastisk syn som vi sent glemmer.

– Wææææaaaaaeeeeæææ! Lød det fra baksetet i bilen vi kjørte. Jeg (Tommy) trodde det var et tegn på at noe var galt, men langt ifra. Alt var veldig riktig, og vi hadde kommet til rett sted, for langsmed veien, bak gjerdet var snøklokkeskogen vi var på jakt etter.

Vi hadde lest om Welford Pak I Berkshire, England i Gardens Illustrated. Der ble den beskrevet som et av de beste stedene å besøke for snøklokkeflor, og siden det lå på veien til Coulesbourne Park som vi også skulle besøke, bestemte vi oss for å stikke innom. Det skulle vi ikke komme til å angre på.

Vanlig snøklokke (Galanthus nivalis) finnes forvillet mange steder i England, og stedene de er vanligst og forekommer i størst antall er ofte steder det har vært klostre før i tiden. Munkene tok med seg snøklokkene og plantet dem i nærheten av klostrene. De hvite løkvekstene symboliserte renhet og deres ankomst om våren skulle være et tegn på at jorden ble renset etter vinteren.
Ved Welford Park ble snøklokkene opprinnelig plantet for å kunne brukes til å dekorere kirken til Kyndelsmesse (Candle mass). Men de har i løpet av årene spredt seg og forvillet seg rundt i området. Andre store snøklokkehager i England som tidligere har vært klostre er blant andre Anglesey Abbey, Walsingham Abbey og Hodsock Priory.

Snøklokker er usedvanlig populære som hageplanter i Europa, og kanskje aller mest hos de Galanthofile (Snøklokkesamlere) som ikke går av veien for å betale svimlende summer for en liten snøklokke som skiller seg ørlite grann fra en helt vanlig snøklokke. Ved Welford Park er det riktignok ikke de uvanlige snøklokkesortene som står i fokus, selv om de er plantet her også, men heller et område på nærmere 20 mål som er helt hvitt av snøklokker om våren.

Synet som møtte oss i bøkeskogen kan vanskelig beskrives. Det var nesten litt uvirkelig, og kanskje en smule rørende at disse små løkvekstene kunne dekke så store områder. Vi håper bildene, gir et inntrykk av hva vi så. Men faktisk må det bare oppleves.

Welford Park er privat sted, som holder åpent på denne tiden.

Ønsker du å besøke snøklokkene ved Welford Park må du sjekke når de har åpne dager. Du finner det her: http://www.welfordpark.co.uk

De har også noen vinterblom - Eranthis.....

Vi kommer gjerne tilbake!

Vårlig hilsen
Kenneth og Tommy

Fifty shades of green

Blådogghosta sammen med gulbladet bringbær er fantastiske naboer.

Vi kan ikke tenke oss noe mer spennende en Fifty shades of green! Grønt er hagens ramme og skaper interesse hele sommeren. Grønt er ikke bare grønt når det kommer til bladliljer - Hosta.

La deg inspirere av Hostaenes fantastiske bladtegninger og farger, de er virkelige hagens primadonnaer!

Hosta 'Church Mouse'

Hosta 'Curly Fries'

Hosta 'Deja Blu'

Hosta 'Delta Dawn'

Hosta 'El Nino'

Hosta 'Fire Works'

Hosta er en av de mest lettstelte staudene vi har og enhver hage burde ha minst én, men helst flere! De gir noe rolig for øye å se på og hindrer ugress da de er gode bunndekkere når de kommer i gang. Mange syntes det finnes mange like sorter, og det kan se slik ut mange ganger ved første øyekast, men Hosta viser ikke sitt sanne jeg før det har gått minst tre år. Da er de fullvoksne slik at bladtegninger og størrelse er slik sorten skal være.

Krav til vokseplass:
Tenk at en plante kan vokse så mange steder som Hosta. De kan vokser like godt i sol som skygge og i fuktig jord som i ganske tørr jord. Vi synes at de sortene som er gule blir finest i halvskygge til skygge  og de sortene som har veldig mye hvitt i seg liker ikke for sterk sol. Ellers er det fritt frem!
De vokser godt i leirjord og like godt mer sandbladet jord. Fikk Hosta velge ville de ha en vokseplass med svak fuktig jord i halvskygge.

Formering:
Sorter av Hosta må deles for å bevare sin sortsekthet. Deling av hosta gjøres på våren når skuddene såvidt begynner å titte opp eller på høsten etter at de har visnet ned. Da merker de ikke at de har blitt gravd opp og delt og vokser fint videre. Hostatuer kan være veldig kompakte, så det beste er å sette en skarp spade rett i tua og dele den i to, tre eller fire alt etter størrelsen på planten. Del de ikke i for små biter, for da tar det noen år før de når sin fulle størrelse igjen.
Du kan også så Hosta, de spirer lett. Hvis du sår Hosta så blir ikke frøplantene lik morplanten. De kan bli rene grønne eller i andre, nye farger.

Stell:
Heldig vis krever ikke disse plantene mye stell. Vi fjerner blomsterstilken så fort noen blomster begynner å visne, selv om blomsterstilken ikke har blomstret ferdig. det gjør vi for at når blomstene detter ned på bladene etterlater de brune flekker i bladene, som gjør de stygge. På våren fjerner vi det visne bladverket fra året før. I løpet av sommeren får de gjerne hagegjødsel to ganger.

Skadedyr:
Hosta er rimelig friske planter og er sjeldent angrepet av skadedyr, MEN snegler er glad i mange sorter. Bor du i et område med mye snegler, velg sorter med tykke blader, som blådogghosta sorter. De er tydeligvis ikke like fristende som andre sorter. Du kan selvfølgelig også strø ut sneglepellets som tar liv av sneglene eller bruke snegleringer som holder dem unna.

Plantepartnere:
Hvilken stauder trives og passer sammen med Hosta? De aller fleste! De er fine sammen med bregner, løyntnantshjerte, småhjerte, skyggesildre, dagliljer, juleroser, blå valmuesøster, stjerneskjerm for å nevne noen. Du kan fint sette ned vårløk om høsten mellom Hosta-plantene får å få litt tidlig farge på våren, siden Hosta er litt trege til å komme opp om våren. Siden Hosta er fine bunndekkere og hindrer ugress godt når de blir etablerte (spesielt de store stortene) er de fine under busker og trær eller plantet sammen med andre sorter Hosta for et grønt teppe med forskjellige grønne, gule og hvite farger.

Hosta 'Enterprise'

Hosta 'First Mate'

Hosta 'Frosted Mouse Ears'

Hosta 'Ghost Spirit'

Hosta 'Guardian Angel'

Hosta 'Haku Chu Han'

Hosta 'Heat Wave'

Hosta 'Ivory Coast'

Hosta 'Luna Moth'

Hosta 'Miss Ruby'

Hosta 'Moonlight'

Hosta 'Reversed'

Hosta 'Toy Soldier'

Lemon Delight'

Det finnes tusenvis av Hosta-sorter. Noen vanlige, andre er veldig sjeldne. Før du lurer på om vi kommer til å ha disse til salgs, så skal du vite at vi vil gjerne det men.... Dessverre gjør rettighetene til mange sorter at de kun kan selges innen EU. Det gjør at de ikke kan sende disse til Norge. Vi har noen av dem i vårt sortiment og vi jobber med å få tak i flere av dem. Noen ganger skal man ønske seg noe også, for da blir gleden enda større når du får tak i dem. Så la deg heller inspirer av sortene og noter deg navnet for plutselig er de her :-)

En sammenplanting i stadig forandring.

En hage er ikke et museum og den er i stadig forandring, det er en del av hagelivet og gjør alt mye mer spennende. Sammenplantingen over er en av dem. Blådogghostaen 'Halcyon' er plantet sammen med gulbladet bringbær Rubus idaeus 'Aurea' som kryper mellom hosta plantene. Hver år blir sammenplantingen litt annerledes. Vakkert!

Blådogghosta og forglemmegei.

Hosta og prydgress.

Hosta 'Praying Hands' med skumblom.

Blådogghosta og bregner, lekkert!

Hosta i lundhagen med prydgress, harmonisk og vakkert.

Hosta under busker og trær.

Hosta, skumblom og bispelue.

Hosta og bregner er skapt for hverandre.

Flere hosta kan fint plantes sammen.

Det er ikke mange planter som kan gi deg femti nyanser av grønt, men Hosta er helt klart en av dem!

Hilsen
Tommy og Kenneth