Løktips! - Rett løk på rett sted

Blomstrende teppe av småløk i vårhagen er vakkert.

Å lykkes med vårløk og få dem til å spre seg, er noe mange drømmer om. Men hvilke skal man plante hvor? Og hvordan vil de ha det? Her er en grov oversikt på de mest populære løkene, hvordan de vil ha det og hvor de bør plantes i hagen for at de skal komme igjen år etter år og bli flere. Våre løktips for å lykkes finner du helt nederst i denne bloggen.


Løk for skygge:
Det er flere løk som trives i skyggen, men du vil ofte merke at de beholder bladverket på lengre siden de trenger mer tid for å samle næring på grunn av mindre lys og lavere temperaturer, som det ofte er i skyggefulle områder.

- Snøklokker (Galanthus nivalis)
- Snøstjerne (Chionodoxa)
- Klosterklokke (Leucojum vernum)
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Martagonlilje (Lilium martagon)
- Hagelerkespore (Corydalis solida)
- Villpåskelilje (Narcissus pseudonarcissus 'Lobularis')
- Småsymre (Anemone blanda)
- Vinterblom (Eranthis hyemalis)
- Hundetann (Erythronium)
- Krokus (Crocus)

Rutelilje (Fritillaria meleagris),  har fått navnet sitt etter mønsteret i blomsten.

Løk for full sol:
Har du vanlig hagejord som ikke blir spesielt tørr, og som er normalt fuktig i full sol kan du dyrke mange løker. En rekke løk trives under slike forhold.
- Herdige gladioler (Gladiolus byzantinus og G. italicus)
- Knollstorkenebb (Geranium tuberosum)
- Perleblomst (Muscari)
- Sibirblåstjerne (Othocallis sibirica)
- Tyrkerblåstjerne (Scilla bifolia)
- Småsymre (Anemone blanda)
- Snøstjerne (Chionodoxa)
- Hundetann (Erythronium)
- Tidløs (Colchicum)
- Høstkrokus (Crocus)
- Krokus (Crocus)


Løk for tørre steder:
Noen løk elsker sol og gjerne solrike områder som er godt drenert, slik at de tørker opp på sommeren. Det gir de samme forholdene som de har der de vokser vilt.
- Tulipaner (Tulipa) alle typer
- Keiserkrone (Fritillaria imperialis)
- Kleopatrasnål (Eremurus)
- Prydløk (Allium) - flere typer
- Våriris (Iris reticulata)
- Pinseliljer (Narcissus poeticus)
- Tidløs (Colchicum)
- Safrankrokus (Crocus sativus)

Skjermtulipan (Tulipa tarda) er de enkleste av tulipanene å få til og de elsker sol!

Løk til fuktige områder:
Noen løk liker å vokse i jord som aldri tørker ut og som holder seg fuktig sommeren igjennom. Det kan kan godt være full sol, men jorden bør ikke bli for tørr.
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Jonsokk-klokke (Leucojum aestivum)
- Påskeliljer (Narcissus) - alle typer
- Bjørnestjerne (Camassia leichtlinii)
- Snøstjerne (Chionodoxa)


Løk til forvilling:
Flere løker egner seg til forvilling. Ved forvilling mener vi at det plantes til så det ser ut som om løkene har plassert seg der selv. De har ofte ikke de største blomstene med de sterkeste fargene, så de smelter inn i et naturlig miljø. Løkene må klare seg selv og spre seg med sideløk og frø.
- Snøkrokus (Crocus tommasinianus)
- Sibirblåstjerne (Othocallis sibirica)
- Tyrkerblåstjerne (Scilla bifolia)
- Snøstjerne (Chionodoxa)
- Villpåskelilje (Narcissus pseudonarcissus 'Lobularis')
- Hagelerkespore (Corydalis solida)
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Skogtulipan (Tulipa sylvestris)
- Småsymre (Anemone blanda)
- Herdige gladioler (Gladiolus byzantinus og G. italicus)

Påskeliljer kommer i mange varianter, det fine er at de kommer trofast tilbake år etter år.

Løker som passer til plen:
Løk i plen er et fantastisk skue tidlig på året. De sprer ikke bare farge og glede, men er også til stor nytte for insektene tidlig på året.
Tips! Ikke plant løkene på områder som du må klippe tidlig på året. Bladene må få stå på minst seks uker etter blomstring. Vil du at de skal så seg seg må de få stå til frøene er modne som kan ta åtte uker eller mer.
- Snøkrokus (Crocus tommasinianus)
- Sibirblåstjerne (Othocallis sibirica)
- Tyrkerblåstjerne (Scilla bifolia)
- Snøstjerne (Chionodoxa)


Løker til humler og bier:
Å gi de første dronninghumlene nektar og pollen er noe av det viktigste vi gjør hvis du vil ha en summende hage gjennom sommeren. Det er spesielt viktig tidlig på året siden det da finnes veldig lite blomstrende planter ute.
- Klosterklokker (Lecojum vernum)
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Hagelerkespore (Corydalis solida)
- Krokus (Crocus)
- Vårstjernekoll (Colchicum vernum)
- Villpåskelilje (Narcissus pseudonarcissus 'Lobularis')
- Prydløk (Allium) - alle typer
- Ranunculus kochii

Alle typer prydløk er elsket av humler, bier og sommerfugler. Herlig!

Løk for nybegynnere:
Er du helt fersk med hage kan det være fint å vite om løker som klarer seg nesten uansett hvor de plantes i hagen. Løkene under er noen av de letteste løkene å begynne med.
- Rutelilje (Fritillaria meleagris)
- Hagelerkespore (Corydalis solida)
- Krokus (Crocus) - alle typer
- Sibirblåstjerne (Othocallis sibirica)
- Tyrkerblåstjerne (Scilla bifolia)
- Snøstjerne (Chionodoxa)
- Påskelilje (Narcissus) - alle typer

Tepper av sibirblåstjerne og hagelerkespore er fine under busker og trær.

Våre beste løktips!

- Småløk som snøklokker (Galanthus) og vinterblom (Eranthis), liker ikke å tørke ut. For at flest mulig skal komme opp til våren bør de legges i bløt over natten før de skal plantes. Det hjelper løken og suge til seg den fuktighet den trenger før den kommer i jorden. Alle små løk bør plantes med en gang de har kommet i hus. Dette er spesielt viktig med snøklokker og vinterblom. Få dem i bakken så fort som mulig!

- Keiserkrone (Fritillaria imperialis) er flotte planter, men kan være litt vanskelige å få i blomst år etter år. De må plantes dypt, helst 30 cm, og helst med litt grus i bunnen. Noen ganger kan det samle seg vann i selve løken, så sett den litt på skrå slik at vannet ikke samler seg i midten av løken. Gi den også godt med gjødsel så snart den er på vei opp av bakken om våren.

- Er du usikker på hva som er opp eller ned på løken? Ser du ingen antyding til at det har vært røtter noen sted? Ikke ta det så tungt, bake få løken i bakken. Etter en sommer vil den ha rettet seg opp selv.

- Generelt vil løk plantes tre ganger sin egen høyde dypt. Blir det ikke helt riktig vil løker danne anker-røtter som vil dra løken ned på riktig dybde. Det tar en del energi fra løken, så det kan hende de tar en blomsterpause et år.

- Løkene trenger bladene for å samle næring til neste års blomstring så ikke kutt dem av eller knyt bladene sammen. Det beste er når mest mulig sol får treffe bladene. Generelt bør bladene få stå minst seks uker etter blomstring.

- Beinmel er super gjødsel for løk og gir fine kraftige løk. Det kan blandes inn når du planter eller grafses ned ved eksisterende løk. Så fort løkene kommer opp av bakken kan du begynne å gjødsle med hagegjødsel på våren. Det tar tid før gjødselen når ned til løken, så det bør gjøres tidlig på våren.

- Mange lurer på hvordan de skal få storblomstrede tulipaner til å komme igjen. Noen sorter gjør dette helt uten noe hjelp fra deg, men det er ikke mange. For at de skal komme igjen trenger de som andre løk full sol og næring. De trenger også å ha det tørt etter at de har visnet ned. Det er ikke så lett  å holde jorden tørr nok i våre nordiske somre. Noen velger å grave opp løkene (som de gjør i Nederland!) og lagre dem tørt og mørkt til høsten kommer for så å plante dem ned igjen. Er jorden normalt fuktig vil de ofte bli færre og færre etter som årene går. Men hvorfor ikke bare bruke dem som sommerblomster? De er vakre så lenge de varer :-)

- Vi har masse spennende høstløk i nettbutikken vår her: http://www.gardenliving.no/categories/lker-og-knoller

Når løken titter opp i vårsola neste år vil du være glad du plantet dem nå i høst!

Løkhilsen
Tommy og Kenneth

Litt fra hagen - uke 33

Morgenen etter kvelden før, altså kvelden da du har vært på forlagsfest, er det tryggeste, og roligste stedet å oppholde seg bak pottebordet i planteskolen. (Og med det fikk vi fortalt at en ny bok er på vei ;-) )

Høstfest hos Cappelen Damm.

Oslo by nigh

Vi prøver å formere planter hele sesongen ved hjelp av frø, stiklinger men også deling. Deling består som oftest i å dele staudene i potter når de er blitt for store. I dag var det den lysgule Primula sikkimensis og diverse navnesorter av kjempekrage (Leucanthum) som hadde godt av å bli litt mindre. Hvis de overvintrer blir de å finne i planteskolen til neste år. Når vi forstyrrer rotnettet som man gjør når man deler en plante er det alltid en stor fordel å klippe bort en del bladverk så ikke planten fordamper for mye vann før røttene er i stand til å ta opp nok vann igjen. Vi pleier å gjøre dette hardt og brutalt ved å klippe hele planten tilbake som på bildet. Deretter deles planten og pottes opp. Forhåpentligvis roter de seg godt før vinteren kommer.

En kjempekrage med fyllte blomster. Den er altfor stor for potten.

Planten er klippet ned og delt i to.

Enda hardere nedklipping og potting fordi det var lite røtter.

Noen planter blir fort til mange nye.

Andre planter som hadde godt av deling var noen av de forskjellige hestemyntene eller etasjeblomstene (Monarda) som vi dyrker. De er veldig kraftigvoksende og hver potte kan fint deles i fire før de pottes opp.

Etasjeblomst/hestemynte (Monarda) ferdig pottet.

Det blir fort mange, men hvor mange kommer til å overvintre?

Grønnsakhagen har også begynt å gi bra med avling og gulrøtter og løk kunne hentes til dagens middag.

Gulrøtter og løk høstes ettersom vi trenger dem.

Vi har i flere dager jobbet med å plante  til det store bedet nede ved veien. Det har gått med hundrevis, kanskje to hundre planter og ennå er ikke hele plassen fyllt. Deler av bedet er ekstremt vått, så riktig plante på rett sted er ytterst viktig her. Men heldigvis er det tørrere på begge yttersidene. I bedet har vi brukt forskjellige frøstjerner (Thalictrum), stjerneskjerm (Astrantia), Primula, hestemynte/etasjeblomst (Monarda) og mye annet. Spesielt spent er vi på et stort felt med Chaerophyllum hirsutum ’Roseum’, en rosablomstret skjermplante. Denne så vi i hagen til Helen Fredholm på Toten for to år siden, og da Helen kom på besøk til hagen vår i fjor hadde hun med seg frø. Det ble mengder av fine planter som nå er plantet ut i hagen. Det er spesielt hyggelig med planter fra hagevenner.

Bedet begynner å fylles, men det er fortsatt mye plass.

Heldigvis har vi fortsatt planter vi gjerne vil ha i bakken.