Garden Living: Den store georginebloggen - planting, dyrking og stell

Kaktusgeorgine ’My Love’

Dekorativ georgine 'Karma Choc'

Litt om georginer
Georginer har det botaniske navnet Dahlia og her i Norge er begge navnene like mye brukt. Her assosieres den ofte med oldemorsplanter, men den har vært dyrket mye lenger en det i andre deler av verden. Georginer er en planteslekt med lang historie. Da de første europeerne kom til det som i dag er Mexico hadde Aztekerne allerede dyrket georginer og andre planter i lang tid.

Georginene har prydet Europeiske hager i over to hundre år. De første knollene, eller var det kanskje frø som overlevde reisen over Atlanterhavet og ankom først den botaniske hagen i Madrid. Derfra tok det ikke lang tid før georginedyrkere oppdaget at den skjønne Dahlia ikke var så stabil som plante, og at nye blomsterformer lett oppstod. Dette åpnet muligheten for å leke seg med å krysse forskjellige planter og lage nye sorter, ofte med flere kronblad og nye farger. Dette var bare starten til den myriade av sorter vi ser i dag. Til dags dato er rundt 55 000 (Ja, femtifem tusen!) georginer navngitt, og nye kommer stadig på markedet.

Dekorativ tallerkengeorgine 'Cafe au Lait’

Anemoneblomstrende georgine 'Mambo'

Vi har georgineknoller i nettbutikken fra februar til mai her: Georgineknoller
Frø av georginer finner du her: Frø

Drive dem inne eller plante dem direkte ut?
Georginer kan legges direkte i bakken når jorda er varm nok, men våre forsøk viser at du får tidligere, og dermed rikere blomstring dersom du planter dem i potter først, og driver dem inne en måneds tid før utplanting. Husk at georginer er frostømfintlige og ikke kan plantes ut før faren for nattefrost er over. Skades bladverket av nattefrost settes plantene mye tilbake. Knoller som skal legges direkte på vokseplassen kan legges før faren for nattefrost er helt over. De bruker litt tid på å sette røtter og nye skudd, og ligger trygt og beskyttet for lett nattefrost under jordoverflaten, men som sagt, vi foretrekker å starte dem inne.

Georgineknoller fra sist år kan pottes opp og drives inne.

Slik driver du frem georginer tidligere inne.
Finn en potte som er hakket større enn georgineknollen. Planten skal ikke leve så lenge i potten, og derfor trenger den ikke masse jordvolum i første omgang. Georginer er næringskrevende planter, men næring vil den få når den siden plantes ut i hagen.
Fyll vanlig blomsterjord i bunn og plasser deretter georgineknollen i potten. Fyll på med jord, og for å få jorda til å fylle alle tomrom, også under knollen, kan du dunke potten hardt mot bordet et par ganger. Da vil jorda legge seg tett rundt knollen. Knollen trenger ikke å ha mer enn et par cm med jord over toppen, så du trenger ikke en veldig dyp potte. Er potten dyp er det bedre at knollen har mer jord under enn over seg. Vann og sett deretter potten i romtemperatur. Den trenger ikke å stå lyst før skuddene viser seg over jorda. Da trenger den derimot mye lys for å bli lubben og fin.

Tidspunkt
Når du skal starte å drive dem inne avhenger litt av hvor i landet du bor. Men det er viktig å ikke starte for tidlig for da blir ofte plantene lange og myke i veksten. Du bør starte en 3–4 uker før du har planer om å plante dem ut i bakken eller i en potte i hagen.

Lys
Så fort de første skuddene viser seg må planten ha så mye lys som mulig. Disse plantene kommer fra Mexico og vil ha full sol. Sett pottene i solvinduet, i drivhuset (med varme) eller under kunstig plantelys. Ser du at skuddene blir lysgrønne og lange trenger planten mer lys fort. Synes du skuddene blir veldig lange kan de knipes tilbake til første bladpar for å forsinke veksten noe.

Tilvenning til utelivet
Når plantene har vokst litt inne, slik at de har fått en fin størrelse og det er 7–10 dager før du skal plante dem ut, bør de tilvennes utelivet. Det vil si at de får noen timer ute hver dag i halvskygge slik at de sakte med sikkert får tilvendt seg utelivet, gjerne med litt tynn fiberduk over. Du kan også sette dem i full skygge og da kan de stå ute hele dagen og natten hvis det ikke er nattefrost. Setter du dem direkte ut i solen etter de har stått inne kan plantene bli svidd og det vil sette dem tilbake en del. Ser du at bladene blir grå eller sølvfarget har de fått for mye sol før de har tilpasset seg utelivet.

Vi har georgineknoller i nettbutikken fra februar til mai her: Georgineknoller
Frø av georginer finner du her: Frø

Kaktusgeorgine 'Hy Pimento'

Anemoneblomstrende georgine 'Take Off'

Formering av georginer

Deling av knoller
Overvintrer du georgineknoller fra år til år vil du fort erfare at de blir større, og danner flere og flere skudd for hvert år som går. Da er det greit å dele dem. På våren, før de skal legges kan du lett se hvor de nye skuddene vil dannes. De ser ut som rødrosa små knopper. Del knollene i biter slik at hver bit har godt med knoller, og et eller flere skudd. La knollen ligge litt slik at snittflaten tørker litt før knollene legges på nytt. Sår i knollen kan lett bli infisert av soppsporer i jorda, får de tørke litt kan det hjelpe til å forhindre eventuell soppinfeksjon. Deretter kan de plantes på vanlig vis.

Store knoller kan lirkes fra hverandre.

Del knoller med en skarp kniv.

Hver del må ha vekstpunkt.

Stiklinger
Det fine med å ta stiklinger av georginer er at du får laget flere planter fortere enn å dele knoller og plantene du lager blir helt lik morplanten. Det blir de ikke hvis du f. eks. sår frø. Siden georginer har hule stilker kan du ikke ta stiklinger av veksten på lange skudd eller toppen av et skudd. Stiklingen må kuttes av når den er 6–8 cm lange og helt nede ved knollen der den har startet å vokse fra. Der nede er ikke stilken hul og det gjør at de setter røtter. Sett stiklingen eller stiklingene i en potte med jord gjerne iblandet perlite som gir luft i jorda. Tre en plantpose over slik at stiklingen ikke tørker og ut og sett potten lyst, men ikke i direkte sol. Stiklingen vil rote seg i løpet av en drøy ukes tid. Pass på å åpne posen litt innimellom slik at det ikke blir for fuktig under posen. Når stiklingen har fått røtter kan den pottes om i egne potter og behandles som en vanlig plante. De vil sette knoller på sensommeren som kan overvintres til året etter.

Stiklinger tas helt nede ved basis av planten.

Frø
De utvalgte navnesortene kan kun formeres ved deling eller stiklinger, men det finnes mange frøsorter å velge mellom også. Når du sår fra frø vil du ofte få mange forskjellige farger og blomsterfasonger.

For at du skal få blomster på plantene dine bør frøene sås ganske tidlig, allerede i februar-mars. Fyll en 8 cm eller større potte med såjord og strø de store frøene jevnt utover. dekk frøene med et tynt jordlag og vann forsiktig. Sett potten et sted med 20–23 grader. Så fort det begynner å spire, må potten settes under lys. Siden de sås tidlig må de ha kunstig plantelys. Vi anbefaler disse LED-lyslistene som gir godt lys og gjør plantene fine og lubne.
Du finner frø av georginer her: Georginefrø

Georginefrø 'Mignon Mixed'

Georginefrø 'Bronze Leaf Mixed'

Pompomgeorgine 'White Aster'

Pompomgeorgine 'Stolze von Berlin'

Utplantingstid
Når georginer kan plantes ut avhenger av hvor i landet du bor, men det må være etter at faren for nattefrost er over. Georginer tåler ikke noe som helst frost. Er du i tvil er det bedre å vente, da veldig lave tenperaturer ned til 1 C setter plantene litt tilbake. Her på Holter pleier det å være trygt å plante ut planter vi har devet inne i månedskiftet mai/juni. Knoller vi planter direkte ut i bakken planter vi ut tidligere, gjerne rundt første del av mai. De som bor sørover kan plante ut tidligere, men vær oppmerksom på at det kan komme sene frostnetter.

Plassering
Georginer vil ha en plassering i full sol og gjerne på et lunt sted i hagen. De tåler også halvskygge greit, men mye sol er det beste. Har du et sted i hagen der det blåser mye er det smartest å ikke plante georginene der, ellers vil de trenge mye oppstøtting for å holde seg opprette.

Jord
Heldigvis er ikke georginer kresne når det gjelder jord og kan vokse i mange typer jord alt fra sandholdig til mer leirete. Er jorden din veldig sandholdig kan du blade inn kompost, husdyrgjødsel eller kjøpejord for å gi organisk materiale til jorden som holder bedre på fuktighet og næring. Har du leirholdig jord så er det fint å få blandet inn litt sand eller husdyrgjødsel som kan bryte opp den kompakte jorden.

Vi har georgineknoller i nettbutikken fra februar til mai her: Georgineknoller
Frø av georginer finner du her: Frø

Georginer i vår eksotiske hage med bananer og yucca.

Hvor kan du bruke georginer?
Vi synes georginer kan plantes i de fleste sammenhenger i hagen. Mange av de lave sortene er fine i potter, store sorter er fine i store potter eller tønner. De kan brukes for å fylle tomme områder i staudebedet og i bed der du ønsker litt farge på sensommeren og høsten. Georginer er herlige plantet sammen i et eget bed sammen med andre eksotiske planter for en nesten tropisk effekt! Mange har hekk av georginer i hagen, mens andre har rader i grønnsakhagen for å tiltrekke pollinerende insekter og for å bruke dem som snittblomster. Mulighetene er mange med denne herlige blomsten!

Den vakre georginesorten 'Bishop of Llandaff’ med kjempeverbena (Verbena bonariensis)

Stell
Georginer krever ikke mye stell synes vi, men hvis man har tid er det noen ting som er lurt å gjøre. Da vil de belønne deg med enda flere blomster!

Kutt av visne blomster
Man må ikke kutte av visne blomster, men det lønner seg spesielt på sorter med enkle eller halvfylte blomster. Disse sortene vil bruke energi på å lage frø på bekostning av å lage nye blomsterknopper. Så ved å fjerne visne blomster vil de raskere komme med nye knopper og blomster. Ved å ta bort de visne blomstene vil du også kunne rydde opp litt i planten og den vil se finere ut.

Knipe eller ikke knipe...
Ofte så leser man at man bør knipe georginer for at de skal sette flere sideskudd og bli tettere og få flere blomster. Etter vår erfaring fungerer det veldig fint i de landene som har lang sesong og som ikke får særlig frost før sent (desember). Her i Norge synes vi at når vi har gjort dette blir blomstringen 3–4 uker forsinket og da er det blitt veldig sen høst og frosten står for døren her vi bor. Så vi kniper aldri georginene våre.

Oppstøtting
Georginer kommer i alle størrelser og det finnes sorter som kan bli over 2 meter høye! Heldigvis blir de fleste rundt meteren høy. Dvergsorter blir bare 30–40 cm. De høye sortene kan trenge litt oppstøtting i hvertfall sent på sesongen. Der det blåser mye er det alltid lurt å støtte dem opp med noen bambuspinner for sikkerhets skyld. Lave sorter trenger ikke å støttes opp.

Gjødsling
Når georginene står i bakken trenger de ikke mye gjødsel, men en overgjødsling med en hagegjødsel på våren og en gang på sensommeren vil gjøre at de vokser og blomstrer godt. Planter som står i potte vil trenge mer gjødsel og bør få gjødselvann hver fjortende dag. Du kan også blande inn langtidsvirkende gjødsel i jorden som varer hele sommeren, så kan du bare vanne.

Skadedyr
Heldigvis er georginer stort sett friske planter, men enkelte steder og enkelte somre kan de bli utsatt for både skadedyr og sykdommer.
Saksedyr - gjør ikke skade på planten, men de spiser kronbladene på blomsten slik at de blir hullete.
Spinnmidd - kommer i varme og tørre somre. De er på bladene, men heldigvis gjør de ofte ikke så stor skade da våre somre ofte ikke er så lange og tørre.
Bladlus - kan forekomme på blomsterstilker og blader i fuktige somre. De er lette å spyle av med en vannslange.
Snegler - de er glade i de saftige georginebladene og stilkene. I områder med mye snegler kan man bruke kobberringer rundt plantene som hindrer dem i å komme til planten. Eller de kan dyrkes i potte.
Meldugg - kommer som regel hvis planten har det for tørt og sliter. Med nok vann og næring er ikke meldugg et problem.
Bladflekk - du kan se dette som lyse, runde prikker på bladene. Dette er en sopp som kommer noen ganger, men bare når temperaturen ikke er for lav og ikke for høy. Gjerne i juni. Den kommer på de nederste bladene, så det gjør ofte ikke så mye, og bladene kan lett plukkes bort.

Georginer er holdbare snittblomster.

Georginer som snittblomstGeorginer er ypperlige snittblomster, spesielt sorter med lange stilker. De er holdbare og står lenge i vasen. De fylte sortene står lenger enn de enkle sortene. Blomstene er også vakre bare flytende i en bolle med vann med f.eks. sammen med flytelys. Georginer som dyrkes for å brukes som snittblomster kan dyrkes på en rad f. eks. grønnsakhagen der de ikke trenger å se flotte ut med masse blomster hele tiden, siden du høster av dem for å bruke i buketter.

Enkle georginer er elsket av humler.

Sommerfuglene liker dem også!

Georginer for insektene i hagen
Dyrker du bare de fylte sortene finner ikke de pollinerende insektene mye pollen eller nektar i georginene. De enkle sortene, de som har åpne midtpartier derimot er regelrette insektmagneter. Blomsterfluer, humler, bier og sommerfugler flokker seg rundt de åpne blomstene og har en sommerfest på de vakre blomstene. Ønsker du å ha et yrende insektliv i blomsterbedet er det derfor en god idé å plante inn enkle sorter også. For oss er ikke dette noe problem, da vi på mange måter synes at de enkle georginene har en sjarm som man ikke alltid finner hos de fylte. Men dette betyr heller ikke at vi ville være foruten de fylte sortene. En balanse i bedet er alltid å foretrekke, og lett oppnå med en planteslekt som er så variable som denne.

Vi har georgineknoller i nettbutikken fra februar til mai her: Georgineknoller
Frø av georginer finner du her: Frø

Er de jobbkrevende?
Ofte hører vi at folk ikke planter georginer i hagen fordi det er altfor jobbkrevende å ta dem opp om høsten. Eller at de ikke har plass til å overvintre dem inne.

– Jeg skulle så gjerne ha dyrket dem, men jeg har ingen steder å overvintre dem, er et utsagn man gjerne hører i forbindelse med georginer. Det er nesten som at det er blitt en uskreven regel at georginer skal tas vare på og overvintres. Visst er det en flerårig plante dersom de overvintres, men det er både margeritter og hengepetunia også uten at alle som kjøper disse føler seg forpliktet til å ta vare på dem inn i evigheten. En georgineknoll vil med godt stell, god jord og næring i løpet av sommeren bli en stor og frodig plante som vil belønne deg med mengder av blomster. Og når første frostnatt kommer og georginenes glansdager er over kan du gjøre det samme med den som du gjør med alle andre sommerblomster, med mindre du har et sted for overvintring eller gjerne vil ta vare på akkurat denne sorten du har anskaffet deg. Det er fullt mulig, men altså ikke noe krav.

Knoller som er tatt opp og vasket.

Slik ser det ut hos oss på høsten!

Overvintring av knoller
Etter første frostnatt er det på tide å ta opp georgineknollene. Klipp plantene ned til 10 cm, vask av jord og lagre dem tørt, mørkt og kjølig. Siden disse knollene ikke tåler frost, er det viktig at området der de overvintres er frostfritt. En temperatur på 3–10 grader er fint. Noen overvintrer dem i kasser med avispapir, andre tar litt tørr torv over. Vi legger dem bare tørt i kasser og synes det fungerer fint for oss i tillegg til at det blir mindre søl inne. Et vanlig sted å overvintre knoller på er i kjelleren. Har du ikke kjeller er et ubrukt rom eller potetskuffen i kjøleskapet like bra. La dem ligge slik til april/mai, da er det tid for å dele og drive dem på nytt igjen.