Kompost – hagens gull

Alt som er organisk kan komposteres

Det er som ordtaket sier, kompost er hagens gull. Ikke nok med at komposten inneholder millioner av mikroliv som lager en levende jord, den er også proppfull av næringsstoffer til plantene våre! Komposten er medisin til all mager og sliten jord. Ved å tilsette noen håndfuller med kompost forvandles jorden til en levende og næringsrik jord og plantene trives bedre. Vi komposterer alt vi kan hele året, men mange syntes kompost kan være litt vanskelig. Under forklarer vi litt begreper og gir noen tips.

Litt om begrepene:

Varmkompost:
Når du varmkomposterer kan du i teorien kompostere hele året. Kompostbingen er et lukket system og sideveggene i kompostbingen er isolert. Isoleringen gjør at varmen beholdes bedre i bingen og selv på kalde dager går komposteringen raskere. Siden bingen er lukket kan det meste av organisk avfall komposteres her, også mat. I praksis er det ikke lett å holde liv i komposten hele vinteren, ihvertfall ikke her på Østlandet. Det blir rett og slett for kaldt i enkelte perioder. Varmkompostbinger koster ofte en del, men er av god kvalitet.

Se hva grønnhverdag anbefaler av kompostbinger her : Anbefalte kompostbinger

Kaldkompost:
Er den typen kompost de fleste har. Det kan være metallbinge eller trebinge og avfallet legges rett oppi bingen. Kompostbingen er åpen i bunn og på sidene for å slippe inn luft. Den er aktiv bare i sommerhalvåret, så komposteringen tar lenger tid. I en kaldkompost kan vi ikke kaste mat– eller kjøtt og fiskerester, siden den er åpen for rotter og mus. Fordelen med kaldkompostbinger er at de er rimelige og lette å lage selv.

Kompostbinge med ferdig omdannet kompost

Hva kan komposteres?
Alt som kommer fra naturen og som er organisk kan komposteres, som teposer, kaffe, papp(uten plast), frukt, grønnsaker, tørkepapir og alt hageavfall.
Ting vi ikke bør og kan putte på komposten er bland annet bein, hår (bruker lang tid på å kompostere), plast, avføring, kattesand, bleier og store mengder fett.

Plassering av komposten:
Komposten bør få en plassering der den er en god del sol. Da tiner den fortere opp om våren og omdanningen kan sette i gang. Står den for skyggefult blir den kald og komposteringen skjer saktere.

Slik begynner du varmkomposten:
Når du skal begynne å kompostere legg et lag med kvister i bunnen ca. 15 cm. Dette gjør vi for å sikre lufttilgang under komposten. Luft er kompostens venn! Etter dette kan du bare begynne å legge på avfall lagvis. Det er en balanse mellom nitrogenrikt materiale (alt grønt) som gress og blader og karbonrikt materiale som kvister og papir. For mye av det ene, og kompostprosessen står stille. Legg det alltid lagvis, så går prosessen raskere og du unngår dårlig lukt.
Komposten er avhengig av luft for å kompostere raskt og luktfritt, så å vende komposten er noe du bør gjøre ofte. Å vende komposten gjøres med en grep eller spade, og gjør at ny luft kommer inn i avfallet. Dess oftere det gjøres, dess fortere jobber bakteriene i komposten. Klarer du det en gang i uken får du fort ferdig kompost, men det skjer ingen ting om du lar være, men prosessen går saktere.

Gjør du det riktig vil du merke at komposten blir skikkelig varm ofte rundt 60 grader. Det er bakteriene som bryter ned avfallet til jord og i den prosessen frigis det en del varme.

Hvorfor lykkes vi ikke med komposten vår?
Mange lykkes ikke med komposten sin fordi de ikke har forstått prosessen, og derfor lagt på for mye nitrogenrikt materiale som for eksempel gressklipp. For mye gress gjør at komposten "brenner" og du får en illeluktende sørpe. Bland inn mer bark/kvistbiter for mer karbon og luft til komposten. Å få luft inn i komposten er noe av det viktigste vi gjør.  Den andre grunnen mange ikke lykkes er at de ikke gir komposten nok avfall. Komposten jobber bedre hvis den får tilgang til litt avfall minst hver 2 dag. Bakteriene må ha noe og leve av ellers vil hele kompostprosessen stoppe opp.

Kompost er fint i bed.

Kompost kan brukes under busker og trær.

Bruk av kompost:
Nyomdannet kompost har godt av å ettermodne noen måneder etter at den er tatt ut av bingen. Dette for at gasser og selve omdanningsprosessen skal stoppe opp. Legg komposten på et egnet sted. Har du ikke mulighet eller plass til ettermodning, må komposten brukes med ytterst forsiktighet. Den kan rett og slett være for sterk og ikke klar enda. Strø kun et tynt lag ca. 1 cm rundt plantene.
Planter som liker næringsrik kompost er roser, klematis, grønnsaker, frukt og bær, men alle planter som blomstrer mye eller skal gi avling vil sette pris på litt kompost.


Tips!
- Ha alltid karbonrikt materiale tilgjennelig ved komposten, så du kan strø noen håndfuller nedi hver gang du legger på nitrogenrikt avfall.

- Hvor mindre biter du legger på komposten, jo fortere omdannes bitene til jord.

Få fart på komposten:
- Nitrogen hjelper, så noen never med hønsegjødsel eller fullgjødsel får komposten til å livne til. Før urinerte man på komposten, men det er ikke å anbefale i tettbebygde strøk!

- Har du lukket kompost er rekeskall, nesten som å helle tennveske på bålet! En liten bolle med rekeskall blandet ned i komposten får prosessene til å sette igang med en rykende fart!

- På kjølige dager kan litt varmt sukkervann hjelpe til å sette bakteriene i komposteni gang igjen.

- Er komposten for tørr står den stille, da må du vanne den for at den skal komme i gang igjen.

Har du andre tips? Eller sitter inne med noen lure ideer?  Del gjerne dine erfaringer med oss andre :-)

Copyright Photograph © Kenneth Ingebretsen