Ronny Rådyr og de rådyrresistente blomsterløkene

Vi har fått en ny samboer i år. Han heter Ronny Rådyr. Eller det er i hvert fall det navnet vi har gitt ham.

Bildet viser ikke Ronny Rådyr, men en nær slektning som
frekventerte Botanisk hage i Oslo og levde på lignende kost.

Ronny har egentlig vært her siden i fjor, og han ser ut til å trives aldeles utmerket. Han lever livets glade dager på en variert diett bestående av stauder i planteskolen, grønnsaker fra kjøkkenhagen og ellers det han måtte finne som ser både dyrt og møysommelig dyrket ut. Men av en eller annen grunn har Ronny så langt ikke rørt en eneste tulipan.

Hvorfor ikke, det er det bare Ronny som vet.

Vi vet at rådyr vanligvis er svært begeistret for tulipaner, og som tulipanelskere har vi valgt å ikke stille for mange spørsmål. Vi lever foreløpig lykkelig videre i vårt blomstrende tulipanparadis og i en viss fornektelse av at Ronny en dag kan finne ut av hva alle de andre rådyrene allerede vet.

For det er noe av problemet når man snakker om rådyrresistente planter: Det finnes egentlig ingen fasit. Er rådyret sultent nok, kan mye som vanligvis får stå i fred plutselig havne på menyen. Og det som blir spist i én hage, kan stå urørt i en annen. Rådyr har tydeligvis også personlighet. Ronny har i hvert fall meninger.

Krokus 'Yellow Mammouth'

Er det sant at rådyr ikke liker gult?

En ting vi ofte får høre, er at rådyr ikke liker gule blomster, og aller helst nevnes gule krokus.

Om dette faktisk stemmer, tør vi ikke garantere.

Krokus står absolutt på listen over blomster rådyr gjerne spiser, men samtidig må vi innrømme at de aldri har rørt de gule krokusene hos oss. Vi har hørt det samme fra flere andre. Om det skyldes fargen, smaken, tilfeldigheter eller at Ronny rett og slett synes gult er lite flatterende, vet vi ikke.

Så vi ville ikke lagt hele vårblomstringen vår i hendene på denne teorien. Men har du mye rådyr og veldig lyst på krokus, kan det kanskje være verdt å prøve de gule. Hage handler tross alt også om å prøve seg fram.

Narsiss 'Petit Four'

Narsiss 'Innovator'

Narsiss 'Sinopel'

Narsisser – kongene av den rådyrresistente vårhagen

Skal vi derimot velge blomsterløk som rådyrene lar være i fred, kommer vi ikke utenom narsissene.

Narsisser, gruppen som blant annet omfatter påske- og pinseliljer, er giftige. De inneholder giftige alkaloider, og særlig løken inneholder stoffer verken mennesker eller dyr bør spise. Rådyrene ser ut til å ha skjønt dette for lenge siden og lar dem stort sett være i fred. Det gjør narsisser til noe av det sikreste vi kan legge dersom rådyr er et problem i hagen.

Og så kommer innvendingen vi hører overraskende ofte:

«Men narsisser finnes jo bare i gult.»

Nei. Riktignok kan ikke narsissene skryte av omtrent hele regnbuen slik tulipanene kan, men det betyr på ingen måte at alle narsisser ser ut som den samme gule påskeliljen.

De finnes fra rent hvitt og kremhvitt via sitrongult og knallgult til oransje, fersken, rosa og rødlige toner. Det finnes også sorter med grønne innslag. Og enda større er variasjonen i form.

Vi har små botaniske narsisser som knapt kommer opp over bakken, noen med lange elegante trompeter, andre med flat krone, sorter med bakoverbøyde kronblad, sorter med flere blomster på hver stilk og så overdådig doble varianter at de nesten ikke ser ut som narsisser i det hele tatt. Noen blomstrer svært tidlig, andre langt utpå våren.

Så dersom rådyrene har flyttet inn, er ikke narsisser et kjedelig andrevalg fordi man ikke lenger kan ha tulipaner. De er en hel planteverden i seg selv og burde oppdages av mange flere.

Vi dyrker mange forskjellige narsisser selv, og jo flere vi blir kjent med, desto vanskeligere blir det egentlig å forstå hvorfor de så ofte blir redusert til «de gule».

Kirgisløk 'Purple Sensation'

Honningløk

Prydløk 'Pink Jewel'

Allium,  rådyrene liker dem ikke, vi gjør det

Den andre virkelig gode gruppen er prydløk (Allium).

Her er det neppe noen giftighet som først og fremst redder dem, de er jo tross alt spiselige også for mennesker, men heller den karakteristiske løklukten og smaken. Gnir du på bladverket til en Allium, er det som regel liten tvil om hvilken slekt den tilhører. Rådyrene synes tydeligvis heller ikke særlig om dem.

Allium er dessuten mye mer enn de enorme lilla kulene mange først tenker på. Det finnes lave arter som passer fremst i bed og steinpartier, luftige sorter, mørkt purpurfargede, lilla, rosa og hvite – og de store arkitektoniske sortene som står som utropstegn mellom staudene.

Vi er særlig glade i å legge prydløk mellom stauder. Bladverket begynner ofte å bli litt slitent omtrent samtidig som blomstringen kommer i gang, og da kan staudene rundt skjule det mindre spennende som foregår nede ved bakken mens blomsterkulene svever over bedet.

Og når blomstringen er ferdig, er ikke nødvendigvis moroa over. Frøhodene kan være utrolig dekorative langt utover sommeren og høsten. Vi har faktisk akkurat nå et lite prosjekt på gang med tørkede Allium-hoder og spraymaling, så hvor dette skal ende, vet vi foreløpig ikke. Men vi har store forhåpninger.

Det er jo slik det gjerne begynner.

Keiserkrone 'Lutea'

Keiserkrone 'Rubra'

Fritillaria,  lukt kan også være et forsvar

Keiserkrone og andre Fritillaria er også planter rådyr stort sett holder seg unna. Når det gjelder keiserkrone, har vi en teori om hvorfor. Lukten.

Har du noen gang stukket nesen ned til en keiserkrone, skjønner du hva vi mener. Den har en ganske særegen aroma, og «parfyme» er kanskje ikke det første ordet som faller oss inn. Det samme gjelder løken.

Faktisk hørte vi nylig en historie om et borettslag der noen hadde tilkalt politiet flere ganger fordi det luktet som om noen røykte noe de ikke burde røyke. Men det var bare keiserkronene som var synderne.

Mange mennesker synes lukten er ganske kraftig, så at et rådyr med langt bedre luktesans enn oss velger noe annet til middag, kan vi egentlig godt forstå.

Snøklokker (Galanthus) og klosterklokker (Leucojum) hører også til blant vårens løkvekster som gjerne får stå i fred, heldigvis, for hvis noen skulle komme og fortære de aller første vårtegnene, tror jeg det ville vært hardt å komme tilbake fra. Det samme gjelder vinterblom (Eranthis), som er blant de aller tidligste blomstene vi kan få i hagen, og de kraftig duftende hyasintene eller sviblene (Hyacinthus). Kanskje ikke så rart da parfyme en gang i tiden har vært anbefalt som avskrekkingsmiddel også.

Og rådyrsikre løk er ikke bare en vårhistorie. Tidløs (Colchicum), som blomstrer om høsten når mye annet begynner å gi seg, er også en plante rådyrene vanligvis lar være. Den er svært giftig, så her har rådyrene god grunn til å holde tennene for seg selv.

Det finnes altså langt flere muligheter enn bare narsisser og prydløk, selv om de to nok fortsatt er kongene når vi skal lage en hel vårhage der Ronny helst bare får være tilskuer.

Tulipan 'White Valley'

Tulipan 'Slawa'

Turkestantulipan (Tulipa turkestanica)

Men tulipanene da?

Vi kommer selvsagt ikke unna tulipanene. Tulipaner er dessverre omtrent det motsatte av rådyrresistente. Mange rådyr ser på dem omtrent på samme måte som vi ser på en skål med smågodt.

Likevel har vi gjennom årene lagt merke til én ting som vi ikke helt kan forklare. De små botaniske villtulipanene får av og til stå i fred. Vi har sett det både her og i tidligere hager. Om det skyldes at de er små, at de smaker annerledes eller rett og slett at det finnes noe større og mer interessant i nærheten, vet vi ikke. Dette er altså ikke et løfte om at botaniske tulipaner er rådyrresistente. Det er de ikke. Det er bare en observasjon.

Og slike observasjoner er egentlig ganske nyttige når man har hage. Det er ikke alltid virkeligheten har lest boka. Hos oss har altså Ronny foreløpig latt samtlige tulipaner være. Skulle vi derfor skrive at tulipaner er rådyrresistente? Absolutt ikke.

Skal vi slutte å legge tulipaner? Enda mer absolutt ikke.

Når du vil dyrke det rådyrene også vil ha

For hvis du elsker tulipaner og rådyrene elsker tulipaner, må noen inngå et kompromiss. Vi har derfor begynt å gjerde inn deler av hagen. Her på landet passer viltgjerde godt. I de mer skog- og buskfylte delene av hagen blir det faktisk nesten usynlig når vegetasjonen vokser opp rundt det.

Andre steder kan gjerdet like gjerne få lov til å synes. Og akkurat her synes vi det er verdt å snu litt på hele problemet. Et gjerde trenger ikke bare være noe man motvillig setter opp for å holde rådyrene ute. Det kan være en ny vegg å dyrke på. 

Bruk spaljénett, armeringsnett eller bygg et ordentlig espalier som en del av inngjerdingen, og plutselig har du fått enorme mengder ny plass til klatreplanter. Klematis alene kan nesten bli et livsprosjekt. Tidlige, sene, storblomstrede, småblomstrede, arter og sorter, og et høyt gjerde er et fantastisk sted å la dem dekke. Det er lett å la seg begeistre, og før man vet ordet av det sitter man kanskje der som Vice President i The International Clematis Society, i tillegg til å ha tulipaner i hagen. Tenk om det er deg?

Kaprifol, klatreroser og ettårige klatreplanter kan selvfølgelig også brukes. Hvis Ronny først tvinger oss til å bygge et to meter høyt gjerde, skal vi i hvert fall få en klematisvegg ut av det.

Fine tregjerder kan dessuten males og bli en dekorativ del av hagen. Skal de virkelig stoppe et rådyr som har bestemt seg, må de være høye – nærmere to meter. Tette hekker fungerer også godt når de først har fått størrelse. Det tar ikke to–tre uker å lage en rådyrsikker hekk, dessverre, men våre bøkehekker har etter hvert blitt så tette at de stenger det meste ute.

For mindre områder finnes det enklere løsninger. Små nett, kurver eller andre beskyttelser kan settes over spesielt utsatte tulipaner når du ikke er i hagen, og tas bort når du skal være der og nyte dem. Det er kanskje ikke løsningen på en hel park, men for noen yndlingstulipaner kan det fungere utmerket.

Blodmel, saueull og andre mer eller mindre velduftende forsøk

Så finnes alle rådene som baserer seg på lukt. Saueull er ett av dem. Blodmel et annet. En gammel blanding mange bruker, er blodmel og salmiakk. Tanken er at lukten skal gjøre området mindre fristende for rådyrene. Slike midler kan absolutt være verdt å prøve, men de har én stor svakhet: Regn.

Når lukten vaskes bort, må behandlingen gjentas. Rådyr kan dessuten venne seg til ting, så det som virker glimrende den første uken, trenger ikke nødvendigvis være like imponerende senere.

Det er med andre ord ingen magisk flaske man heller ut én gang i mars og deretter setter seg tilfreds ned med kaffekoppen. Dessverre.

Persiakrone (Fritillaria persica)

Rådyrresistente blomsterløk hos Garden Living

I sesongen har vi et godt utvalg av narsisser, prydløk og andre blomsterløk som rådyrene vanligvis lar være i fred i nettbutikken vår. Utvalget varierer gjennom sesongen, så ta gjerne en kikk på hva vi har inne akkurat nå.

Se blomsterløk hos Garden Living

Ronny får bli

Det er en kjensgjerning at rådyr gjør seg aller best på en tallerken med kokte poteter og brun saus. Det har i hvert fall blitt sagt. Men til tross for hva Ronny har gjort med staudene våre, grønnsakene våre og enkelte andre planter vi hadde helt andre planer for, ønsker vi ham egentlig ikke noe vondt.

Så Ronny får bli.

Vi gjerder heller inn litt mer. Legger flere narsisser. Finner plass til enda noen prydløk. Tester noen nye løsninger. Og fortsetter selvfølgelig å legge tulipaner mens vi håper inderlig at han aldri oppdager at han egentlig skal like dem.

Det kan godt hende Ronny vinner noen runder.

Men han får ikke bestemme hele hagen.