Innlegg

Galanthomani – når en liten snøklokke blir en besettelse

Bilde
Snøklokkesorter til salgs ved Chelsea Physics Gardens. I februar 2022 ble én eneste løk av snøklokken Galanthus plicatus ‘Golden Tears’ solgt på eBay for 1850 britiske pund. Ikke en stor tue, og heller ikke en kasse full, men én eneste løk. Og det kom inn 55 bud. Sorten er tatt frem av den britiske planteskolemannen og snøklokkeforeldleren Joe Sharman, ofte omtalt som «Mr Snowdrop», og den slo dermed hans egen tidligere rekord. I 2015 ble nemlig én løk av ‘Golden Fleece’, en sort Sharman hadde brukt rundt 18 år på å utvikle, solgt for 1390 pund. Det er omtrent på dette tidspunktet vanlige mennesker begynner å lure på hva i all verden som feiler snøklokkesamlere. Og det er også omtrent her denne historien begynner. Snøklokkefantaster ved Colesbourne Park i 2015 Galanthomani For snøklokker kan samle på mennesker omtrent like mye som mennesker samler på snøklokker. De virkelig angrepne kalles gjerne galanthofile, etter det botaniske slektsnavnet Galanthus, og tilstanden har for lengst fåt...

Ronny Rådyr og de rådyrresistente blomsterløkene

Bilde
Vi har fått en ny samboer i år. Han heter Ronny Rådyr. Eller det er i hvert fall det navnet vi har gitt ham. Bildet viser ikke Ronny Rådyr, men en nær slektning som frekventerte Botanisk hage i Oslo og levde på lignende kost. Ronny har egentlig vært her siden i fjor, og han ser ut til å trives aldeles utmerket. Han lever livets glade dager på en variert diett bestående av stauder i planteskolen, grønnsaker fra kjøkkenhagen og ellers det han måtte finne som ser både dyrt og møysommelig dyrket ut. Men av en eller annen grunn har Ronny så langt ikke rørt en eneste tulipan. Hvorfor ikke, det er det bare Ronny som vet. Vi vet at rådyr vanligvis er svært begeistret for tulipaner, og som tulipanelskere har vi valgt å ikke stille for mange spørsmål. Vi lever foreløpig lykkelig videre i vårt blomstrende tulipanparadis og i en viss fornektelse av at Ronny en dag kan finne ut av hva alle de andre rådyrene allerede vet. For det er noe av problemet når man snakker om rådyrresistente planter: Det fi...

Historiske tulipaner – levende blomsterhistorie i hagen

Bilde
Vi begynte å dyrke historiske tulipaner på grunn av historien. Vi fortsatte fordi vi falt for skjønnheten deres. 'Zomerschoon' i hagen, en sort fra 1620. For det er noe helt eget med mange av disse gamle sortene. De trenger ikke være størst, høyest eller mest prangende i tulipanbedet. Ofte er det nesten motsatt. Blomstene kan være mindre, stilkene slankere og uttrykket lettere enn hos mange av de moderne tulipanene vi er blitt vant til. Fargene kan være sotete, dype eller nesten vanskelige å beskrive – gammelt rosa, bronse, vinrødt, purpur, krem og nyanser som forandrer seg etter hvert som blomsten utvikler seg. Og når man i tillegg vet at sorten man står og ser på kanskje også sto i en hage for hundre, to hundre eller enda flerehundre år siden, blir det vanskelig å ikke bli betatt. Hva er egentlig en historisk tulipan? Det finnes ingen magisk dato der en tulipan plutselig blir historisk, men begrepet brukes om gamle navnesorter som har vært bevart og dyrket videre gjennom gene...

Aprilsysler

Bilde
 Hos Tommy Klosterklokker - en av vårens vakreste budbringere Skjærtorsdag og en dag for å være i hagen. Men været spiller ikke helt på lag og nedbøren som faller lett er blandet med et og annet hvit flak av snø. Det blåser litt og er definitivt utevær med skjerf og lue.   De små begerkrokusene som i går var fullt utslagne og lokket til seg områdets bier med sin gule midt har i dag lukket blomstene. Kronbladene er tett sammenrullet rundt det som i går var en gul sol og det er nesten så jeg kan ane at de ønsker seg tilbake til forfedrenes varmere breddegrader sørøst i Europa og Tyrkia.   I Vadstena står klosterklokkene tett under de gamle epletrærne.  Snøklokker og klosterklokker ser ikke ut til å la litt kjølige temperaturer, vind og snø stoppe seg, og de lette, åpne klokkene vaier i vinden. Sist uke tok jeg turen til Vadstena i Sverige hvor klosterklokkene ( Leucojum vernum ) blomstrer i mengder under de gamle frukttrærne ved det gamle klosteret. Ifølge sagnet skal ...

Kaldsåing eller vintersåing

Bilde
Å vinterså eller kaldså grønnsaker og sommerblomster er blitt utrolig populært de siste årene. Men hva går det egentlig ut på?   Vi må innrømme at selv har vi kun et par års erfaring med å vinterså grønnsaker og sommerblomster på måten vi skal beskrive under. Snakker vi om vintersåing av stauder, som jo for oss i hvert fall, bare omtales som såing av stauder og gi dem en kuldeperiode ute. (Helt uten noen egen betegnelse) er det annerledes. For det gjør vi hvert år. Og i motsetning til de fleste grønnsak- og sommerblomstfrø er mange staudefrø helt avhengig av en kuldeperiode for å i det hele tatt spire. Du kan lese om det her .  Vi har riktignok høstsådd, altså direktesådd frø i grønnsakhagen om høsten, så sent som mulig slik at bakken fryser få dager etter at frøene er i jorda. Da ligger frøene frosne i jorda og venter på våren før de spirer. Det har funket kjempefint her og gir tidligere spiring i grønnsakhagen enn om vi venter med å direkteså til våren.   Staudefrø sådd...