Tomattopping og tyving

For å få modne tomater topper vi, tar bort sideskudd og fjerner blader - slik gjør vi det:

Altså....tomater! 🍅 Man kan ikke annet enn å elske dem, ikke bare smaker de fantastisk godt, de kan brukes til så mye og det finnes et hav av spennende sorter. Det står ikke på tomatens pågangsmot for å si det sånn. Dette er en plante som vil blomstre og blomstre for å lage masse frukter, ja gjerne hundrevis hvis den får lov. Problemet er bare at tomaten tror den fortsatt vokser i mellom og Syd-Amerika. Det vil si at tomaten tror den har god tid til å lage masse blomster og frukter. Det er ingen hast med å få fruktene modne for tomaten tenker den kan vokse i 12 måneder i året. La meg få bli stor og frodig med mange barn tenker den nok. (altså det er et poeng her jeg lover...) Lite vet tomaten at den er så uheldig at den vokser i Norge, den har ikke 12 måneder på seg, men mer lik halvparten! Det hjelper lite å skrike ut: Skjerp deg! Du har 6 måneder på deg ikke 12! Genetikken sier den har god tid og kan vokse, lage sideskudd og danne nye blomster hele tiden, men det stemmer jo ikke her i Norge. Derfor må vi gjøre noen grep for at vi skal få modne tomater før frosten kommer og tar knekken på plantene. 

Tomaten holder ikke på slik for vår skyld, nei da! tomatens eneste tanke er å blomstre mye, slik at det blir masse frukter som er fulle av frø som kan spres med fugler og andre dyr til nye steder slik at arten overlever og kan erobre nye områder. Vi mennesker er jo et slikt dyr som synes tomater er nydelige å spise (de smaker ikke godt uten grunn) og gjør jobben for den med å spre frøene rundt til alle verdens hjørner. Du tenkte kanskje du var den smarte her? Ja ja så feil kan du ta!

 

Tomater vil bare blomstre hele tiden og sette nye frukter.

Tomaten ønsker å lage flest mulig frukter for da har den større sjans for å spre frøene sine. 

"Tyver" kutes av hele sommeren igjennom.

Fjern sideskudd

La oss starte med de berømte "tyvene" som mange sikkert har hørt om. Det er egentlig bare sideskudd som kommer i hvert bladfeste, som etterhvert vil komme med egne blomsterklaser. Disse sideskuddene får etter hvert egne sideskudd og slik fortsetter det til det blir et stort buskas. For å få litt orden, struktur, luft rundt tomatene og modne tomater før frosten kommer, tar vi bort disse sideskuddene i bladhjørnene forløpende hele sommeren. De vokser utrolig rask og er man en uke fraværende kan det allerede ha blitt kaos. Er skuddene små er de sprø og kan bare knekkes av ved å dra de ned mot høyre eller venstre. Har de blitt som på bildene her, må du klippe de bort for da er de litt mer seige. Vi gjør dette på alle tomater, ja også busk tomater! (ikke alltid på små ampeltomater, du må se an litt) Hvorfor gjør vi det tenker du kanskje? Vi tar jo bort fremtidige tomater, men som det er beskrevet over klarer ikke tomaten å lage ubegrenset med modne tomater på en kort norsk sommer. Vi må rett og slett hjelpe til med å begrense den litt. 

Fjern sideskudd så ofte du kan.

Nå vil det alltid være noen som sier, det går fint hos meg, aldri vært noe problem her. Men dette er slik vi gjør det, du kan gjerne gjøre det på en annen måte, men denne fungerer for oss og du får får modne tomater når man ønsker det på sensommeren og høsten. 

Tomater har den utrolige egenskapen at den kan gjøre celler om til vekstceller hvis den ønsker. Det er ikke uvanlig at det kommer blomster som pluselig får vekstskudd i enden som vil danne mer blomster og sideskudd. Det står ikke på voksevilligheten. Får tomaten din dette, bare kutt den av over blomstene. Planten trenger ikke bruke energi på dette. 

Slik ser det ut FØR toppen kuttes....

Kutt av toppen av planten

Nå må vi snakke om det brutale og det triste. Det blir faktisk høst og vinter etterhvert.... så mellom 1–5 august er på tide å kutte av toppen på tomatplanten din. Vi kutter rett over siste blomsterklase. Det gjør vi for at den skal slutte å vokse og lage nye blomster. Skudd og blomster som kommer etter dette tidspunketet tas bort fortløpende. Nå er tiden inne for å bruke energien på å få tomatene store, smakfulle og modne. Ut i fra hvor du bor kan du beregne ca. hvor lang tid dette tar. Fra en blomst er pollinert tar det ca. 8 til 11 uker til du har en moden tomat. Cherrytomater modner raskere så regn med 8 uker, mens bifftomater er tregere, så tenke mer 11 uker på disse. Noen sorter er litt tidligere enn andre, men det er ikke snakk om mer en noen uker. Så topper du 1 august vil den siste blomsterklasen gi modne tomater rundt midten av oktober. Ta med i beregningen at på slutten av sesongen er temperaturen lavere og modningen går saktere, alt ettersom om de dyrkes ute eller inne. Det lønner seg ikke være grisk her og en tomatplante har som regel rukket å danne 4–5 blomsterklaesr på dette tidspunket. Bli ikke fristet til å la den forstette å blomstre. Vær sterk og ta frem saksa! 

Slik ser det ut ETTER at toppen er kuttet av.

Det tar 8–11 uker fra blomst til moden tomat

Det å få modne tomater tar lenger tid enn man tror.

'Banana Legs' er i full fart, men er ikke modne på mange uker enda.

Ta bort de nederste bladene

Når vi kommer inn i august merkes det fort at det er fuktig på nettene. Ofte kommer tåken krypene og det er dugg i gresset. Tiden er inne for å ta bort de nederste bladene på tomatene. Dette gjør vi ikke for at tomatene skal få sol, men for å skape luftsirkulasjon rundt plantene, så det ikke dannes mugg på blad, stilk eller tomat. Spesielt i veksthus er dette viktig siden luften er mer stillestående og det er vanskelig å få den fuktige luften ut. De nederste bladene har gjort nytten sin og har sittet på hele sommeren for å gi planten energi til å lage blomster og tomater. I august har de startet å miste mye av sin funksjon, ofte begynner de å bli gule. Ta bort de nederste 3–4 bladene alt etter hvor stor planten er, slik at luft kan sirkulere rundt plantene. Ettersom du høster modne tomater kan du ta bort flere blader. Det vil også begrense tørråte (Phytophthora infestans) som smitter lett fra potet til tomat. Vi har hatt det en gang i veksthuset og alle tomatene visnet på under 2 uker, så dette er noe man ikke vil bli rammet av. Sørg også for å ikke dyrke poteter i nærheten av tomatene dine, det er første prioritet.

Tett med blader hindrer luftsirkulasjon.

Kutt av de nederste 3–4 bladene i første omgang.

Når bladene er borte er det mer luft rundt tomatene.

 

🍅Nå gleder vi oss til en fantastisk tomathøst med masse herlige tomater. Håper du har lært noe nytt og vi kunne bidra til at du også får en tomatbonanza denne høsten!

(bidene er tatt i tomatboblen (et rundt popup veksthus) til Kenneth og det var svært utfordrene med 35 grader, høy luftfuktiget og med bitende klegg. Alle bildene er tatt 24 juli, så tomatene ble toppet litt tidlige enn vanlig, men det vil bare gi litt tidligere modne tomater.)

Har du startet å tenke på hvilken sorter du skal dyrke neste år allerede? det har vi!😂

 

Hilsen Tommy og Kenneth  

 

Slik setter og dyrker du poteter

Å dyrke sine egne poteter er skikkelig gøy! Poteter gir stor avling og det er lett å bli selvforsynt av denne nyttige grønnsaken. I motsetting til hva mange tenker om poteten er den et sunt og næringsrik tilskudd i kosten. De er små næringsbomber som er gode å ha utover vinteren. Poteten inneholder C-vitamin og en porsjon dekker ca 40% av dagsbehovet, i tillegg inneholder de B-vitamin, kalium, magnesium, jern og kostfiber. 

Det fine med å dyrke den selv er at du har full kontroll på at de ikke er sprøyet. Vanlige poteter blir sprøytet flere ganger i løpet av sommeren mot potettørråte og de blir ofte også sprøytet for at potetriset skal visne ned på høsten. Vil du ha helt "rene" poteter hvorfor ikke dyrke dem selv? Det er ikke vanskelig vi lover!

 

Start med friske settepoteter

Når du skal dyrke poteter er det mange som lurer på hvorfor kan jeg ikke bare sette poteter fra butikken? Poteter er utsatt for en del soppsykdommer og skadedyr vi ikke ønsker å få inn i Norge, på åkrene eller i hagene våre. For eksempel er potetcystenematode (det finnes flere typer) noe som kan være med på poteter fra andre land og de gjør at avlingen blir dårligere. Får du det i hagen kan du få karantene i årtier og til og med bli erstatningspliktig hvis det skulle havne andre steder som hos potetbøndene.
Kjøp kontrollerte settepoteter så er du trygg. Disse er godkjente potetsorter som er sjekket av Mattilsynet. De koster kanskje litt mer, men da er du trygg på at det ikke følger med noe ulumskheter. Du kjøper da poteter med et sortsnavn som har en bestemt egenskap som for eksempel at de er tidlig modne, eller har forskjellige egenskaper når de brukes til mat. Du kan ta vare på dine egene settepoteter til året etter, slik at du er selvforsynt med det også etterhvert.

I vårsesongen finner du settepoteter i nettbutikken her: Settepotet

Jord

Heldigvis er ikke poteter kresne når det kommer til jord. De vokser villig å både sandholdig jord til mer leirholdig jord. Til og med i vanlig kjøpejord som ofte er torvbassert vokser de godt. Men det er en fordel om jorden er porøs og næringsrik. På veldig tørr jord må de kanskje vannes og gjødsles ekstra for å gi god avling.

Dyrkningsmetoder
Det finnes mange metoder å dyrke poteter på, det er ingen riktig eller feil metode, bare finn den metoden som passer for deg. 

Potte

Poteter kan fint dyrkes i potter hvis du ikke har en jordflekk å dyrke på. De gir bra avling i potter. Velg en stor potte slik at du slipper å vanne hele tiden når planten blir stor. Dyrkes de i potter får de ikke næring fra andre steder enn det du gir dem, så vær nøye på vanning og gjødsling. I en 20 liter potte kan du sette en tre settepoteter og da med riktig stell får du fort 25-30 poteter tilbake. 

Tips! For å få mest utbytte og flere ekstra småpoteter kan du fylle 20 cm jord i potten, sette potetene og dekke lett med jord. Når potetene vokser fyller du på mer jord i potten. Fortsett og fyll på med jord fortløpende som potetene vokser til du kommer til potten av full av jord. Oppover langs stilken vil de komme røtter og nye utløpere med småpoteter. De rekkker nok ikke å bli kjempestore, men gir en ekstra avling med delikate småpoteter.

 

 

Pallekarm

Mange har pallekarmer og der kan man fint også dyrke poteter. Det kan hende de trenger vann i tørre perioder, spesielt hvis ikke pallekarmen står direkte på jorden slik at fuktighet kan sige opp. Som med pottedyrking er det lurt å være litt nøyere med vanning og gjødsling. De er ofte på størrelse med en europall, så det er litt begenset hvor mange du kan dyrke i en karm, men regn med en 6 settepoteter pr pallekarm. Siden det er større jordvolum kan du fort få 60 -70 poteter hvis du er heldig.

 

Tradisjonell metode

Vi dyrker potetene i jord på den mer vanlige måten i renner. Da kan man sette så mange man har plass til. Siden de står direkte i jord trenger de ikke vannes eller gjødsles like mye som i potter eller pallekarm. Når man dyrker i bakken må man være litt mer nøye med luking, men resten går av seg selv stort sett. Potetriset (selve planten) blir ofte kraftige og skygger vekk ugress etterhvert. Gi gjødel på våren og en gang på sommeren. Regn med en 8-12 poteter pr plante avhengig av potetsort. Noen kan gi mer. Dekk gjerne rennende med gressklipp når potettplantene er på vei til å titte opp av bakken. Det gir næring og hindrer ugress å etablere seg.

Poteter på plenen med avispapir

Vil du ha et nytt bed og ikke vil grave, samt har tiden til hjelp, kan du dyrke poteter rett på plenen! Da dekker du gresset med aviser som du åpner og legger utover. Du kan også bruke ubleket pappesker uten rester av teip. Vann slik at papiret blir fuktig. Du kan fylle på med litt av det du har: gammel pottejord, kompost, gressklipp. Sett potetene og dekk med jord (fra hagen eller kjøpt jord) eller kompost. Utover sommeren kan du med fordel dekke mer med gressklipp, slik at potetene ikke blir grønne og det gir mer næring til plantene. I løpet av sommeren dør gresset under avisene og avisene råtner opp. De kraftige røttene til poteten er ekspert på å trenge igjennom jord og gjøre den porøs. Så når høsten kommer har du flott, ferdig ugressfritt bed klart til bruk. Pluss du har fått en god potethøst også, perfekt!
 
I vårsesongen finner du settepoteter i nettbutikken her: Settepotet

Gjødsel

Poteter er ikke kresne heldigvis og er takknemlige for den gjødselen de får, enten det er kunstgjødsel eller økologisk gjødsel. Fullgjødsel inneholder de fleste næringstoffene poteten trenger. Vil du dyrke økologisk er husdyrgjødsel supert og det vil også gi organisk materiale til jorden. Hønsegjødsel kan godt brukes, men ikke vær for raus for den inneholder mye nitrogen og kan gi poteter som er hule inni. Det finnes mange andre økologiske gjødsler også som Biobact, grønnsaksgjødel fra Nelson Garden, blodmel og beinmel. Du kan også bruke kompostjord. I pallekarm og hvis du dyrker i potte bør du gjødsle ofte men lite. Dyrker du rett i jorden holder det ned en vår og en sommergjødsling.

Driving av groer

Settepoteter får ofte groer (skudd) av seg selv. Noen er bekymret hvis potetene får lange groer, men det er bare å plante de med groene på eller knip dem av, det kommer fort nye. Har de ikke groer kan du tyvstarte poteten i vinduskarmen i en eggekartong. Noen dager med lys og varme gjør at at små groer dukker opp fort. Mange gjør dette for å få potetene litt tidligere på våren.

Dele poteter

Har du litt lite settepoteter og ønsker deg flere kan du dele poteten. Pass på at du deler den i to og hver del har minst en groe/skudd. La poteten ligge en dag slik at sårflaten tørker opp før du setter den i jord. På den måten kan du få flere settepoteter.

 

Setting

Settepoteten settes vanligvis når faren for nattefrost er over. Det kan variere fra år til år og ikke minst hvor i landet du bor. Men det er ingen stress du kan sette poteter fra mai til midten av juni. (Setter du poteter i de klimatisk gunstigste områdene av landet, som langs kysten av sørvestlandet, vet vi at noen setter dem allerede i mars!) Siden poteten ligger under jorden blir de ikke utsatt for den lette frosten vi får i mai og de kan plantes litt tidligere hvis du vil ha tidligere avling. Settepotetene kan gjerne settes med de fleste groene pekende oppover, da finner de veien raskt opp av bakken. Men uansett hvilken vei de plantes vil de finne veien opp selv, så det er strengt tatt ikke nødvendig. Sett potetene ca. 10 cm dypt.

Planteavstand

Sett potetene med 25-30 cm mellom hver settepotet og rundt 80 cm mellom radene. I potter og pallekarmer kan man plante litt tettere, men ikke tro at man får flere poteter ved å sette settepoteter veldig tett. Plantene må bare bruke masse energi på å konkurrere for å få lys, plass og næring, noe som gir mindre avling. Plantene trenger plass for å utvikle seg skikkelig og gi god avling.

 Hypping   

Å hyppe potetene betyr egentlig at man drar jord fra siden og oppover potetstilken. Dette gjør vi for at potetene som dannes er ofte helt i overflaten av jorden og da får de lys og blir grønne. Som mange vet er grønne poteter giftige, så dette gjøres rett og slett for å hindre at det kommer lys på potetene. Du kan dekke med andre ting også som gressklipp hvis du ikke vil hyppe. Dyrker man i potte eller pallekarm hypper man vanligvis ikke, men holdt et øye med plantene og ser du at knoller viser seg i overflaten bør du dekke.

Sykdommer

Poteter er stort sett lette å lykkes med og kan angripes av ren rekke sykdommer og skadedyr, men det er stort sett ikke noe stort problem for oss som dyrker i småskala hjemme. Den største utfordringen kan være potettørråte. Det er en soppsykdom som spres med luft som angriper blader og stilk. Etterhvert visner potetriset ned. Gjør du ingen ting kan tørrråten gå ned til selve poteten og gjør den uspisselig, den blir brun og råtten inni. Potettørråte kommer ofte i juli når været er varmt og fuktig. Den begynner som små gråbrune flekker på blad og bladspisser og sprer seg raskt til resten av planten slik at den visner helt ned til slutt. Så fort man ser symptomer på tørråte bør potetriset klippes ned og fjernes. Tenk på hvor du legger dette, slik at du ikke legger det på komposten og bruker kompost på potet eller tomat året etter. Du kan kompostere riset og evt bruke komposten på busker og stauder i hagen i steden for eller levere det til en miljøstasjon nær deg. Siden potet er i samme familie som tomat vil potettørråte smitte over på tomatplanter hvis de dyrkes i nærheten av poteter. Å ha tomater i lukket drivhus hjelper noe, men drivhus må luftets og da kommer soppen inn. Soppen gjør det samme med tomater og de får brune blader og til slutt visner planten ned. Tomatene kan spises hvis de ser fine og friske ut.
Kjølmark er et skadedyr du kan komme borti når du dyrker potetet. De spiser ganger i poteten og gjør den uspiselig. Det er en liten guloransje litt hard larve som tilhører en gruppe biller som kan leve i jorden i mange år. De lever vanligvis av røtter på plen og planter i plenen. De kan være et problem på områder der det har vært plen før, men kan komme selv om du dyrker feks i en pallekarm. De spiser gulrot, salat og mange andre grønnsaksrøtter også. Et tips er å dele en potet i to og grave ned der du tror det er mark. De vil tiltrekkes av den delte poteten, slik at du finner dem i og rundt den poteten.

Potetblomster er også vakre!

Høsting og lagring

Poteten kan høstes når riset starter å visne ned. Vårt råd er hvis ikke du skal spise de med en gang, er å kutte av potetriset og la potetene ligge i jorden. Der er det svalt og fuktig slik at de ikke tørker ut. Når høsten kommer kan du ta de opp og lagre de tørt, mørkt og kjølig. Det gjør at poteten holder lenger etter vår erfaring. En annen metode som gjør at poteten lagres bedre er å la jorden være på potetene når du tar de inn. altså at de ikke spyles rene før du tar de inn. Jordlaget på poteten er med å hindre at poteten tørker ut og på den måten holder seg friskere. Du kan lagre de i en kjølig kjeller, jordkjeller eller kjøleskap. Bare det er frostfritt og mørkt går det fint. Vi lagrer de forskjellige sortene vi har i brune papirposer i kjelleren, så vi har kontroll på de forskjellige sortene og kan velge sort ut i fra hva vi vil spise. Det som er så fantastisk med potet er at de kan lagres helt fra høsten til våren! Det gjør det lettere å bruke etter behov. Mange andre grønnsaker i hagen må spises (eller syltes) etter kort tid.

Poteter kommer i alle størrelser og fasonger!

I vårsesongen finner du settepoteter i nettbutikken her: Settepotet

 

Lykke til med årets potetavling! 

Hilsen Tommy og Kenneth

Slik sår og dyrker du chili

Chili 'Curry Pepper' gir stor avling. Fruktene kan brukes både grønne og røde.

Chili er noen av det morsomste grønnsakene å dyrke siden det finnes så stor variasjon innen slekten. De finnes i flere former og farger. Siden det finnes så mange ulike sorter får du også forskjellige styrke på fruktene, alt fra de helt milde, nesten som paprika til de kruttsterke som nesten ikke kan spises!

Vi dyrker mange sorter hvert år og vi prøver alltid noen nye typer siden det er så gøy å teste de forskjellige sortene. Vi har mange sorter i nettbutikken og flere blir det hele tiden.

Det finnes en rekke chilisorter å velge mellom. Vi har størst utvalg mellom januar og mars.

Du finner frø av chili her: Chilifrø

Chili har lang utviklingstid

Chili bruker lang tid på å utvikle seg og bli store nok til å blomstre, og når de har blomstret tar det mange uker før de første chiliene kan høstes. Regn med ca. 4–5 måneder fra såing til blomstring og minst 4 uker før du kan starte å høste de første chiliene etter blomstring. Så chilifrø i januar og du kan høste chili fra juli/august og frem til frosten kommer.

Så 2–4 frø i hver potte.

La frøene trekke opp vann nedenfra.

Årets chilisorter er sådd! Det er gøy å prøve noen nye sorter hvert år, samt gamle favoritter.

Slik sår du chili

Chili er lett å få til fra frø. Bruk kjøpejord fra pose, helst såjord som inneholder mer sand og mindre næringstoffer. Næringstoffene (gjødselen) som er tilsatt vanlig jord kan svi røttene på frøplanter og det tåler de ikke.

Fyll en liten potte med jord, press jorden lett sammen så toppen blir flat, og så 2–4 frø i hver potte. Chilifrø er relativt store og det er enkelt å legge dem akkurat der du vil ha dem. Da får du passe avstand til nabofrøet og du hindrer at to frø spirer oppå hverandre, noe som kan by på problemer når du skal prikle om. Vil du unngå omplanting (prikling) kan du så to og to frø i hver potte. Spirer begge kan du knipe bort den svakeste slik at det bare er en spire i hver potte.
Deretter dekker du med et tynt lag jord eller vermiculite. Vermiculite er alltid fint å bruke når man sår da den gir luft rundt rothalsen på frøplantene og hindrer den i å bli angrepet av sopp.  Frøet skal dekkes med like mye jord som frøet er tykt, med andre ord bare lett dekking. Sett deretter frøpotta i et kar med vann og la jorda trekke til seg vann nedenfra. Når du ser at jorda på toppen er våt er potten gjennomfuktet. På denne måten blir all jorda våt uten at frøene ”skylles rundt” i potten. Dette kan lett kan skje dersom du vanner med en vannkanne ovenfra.

Sett potten varmt, rundt 20–23 grader i et miniveksthus på f.eks. badegulvet eller på en varmematte. De første spirene viser seg etter 3–10 dager, alt etter hvilken sort det er, og hvor varmt det er. Det er viktig å følge med daglig, for så fort de første spirene viser seg må de tas ut av miniveksthuset slik at de får luft og settes under plantelys. Hvis de ikke får lys med en gang vil spirene bli lange, tynne og svake. Du kan lese hvorfor lys er så viktig på lysbloggen vår her: Det viktige plantelyset.       

 

De første spirene må ha plantelys med en gang.

 

Omplanting (prikling)

La frøplantene vokse under lyset i vanlig stuetemperatur ca. 20 grader, inntil de har fått to–tre ”ordentlige blader”. Da bør du prikle om plantene i egne potter. Velg små potter slik at frøplantene ikke får for stor potte til å starte med. Det er bedre å plante dem om i en større potte senere. For stor potte med en gang kan gjøre at jorden blir for våt og planterøttene råtner. Når du planter om kan du bruke vanlig blomsterjord og gjerne blande inn 20–30% perlite. Vi bruker perlite til alle planter for det gir en luftigere jord som gjør at plantene vokser bedre. Vi elsker priklepinnene våre, som gjør omplantingsjobben lettere, men du kan selvsagt også bruke en blyant eller en pinne for å løfte planten opp av jorda. Løft aldri i stilken, men ta heller tak i et av bladene. River du i stykker et blad er det ingen fare, det vil komme nye, men planten har bare en stilk. Etter ompottingen vannes frøplantene lett og settes tilbake under plantelyset slik at de kan vokse videre.

 

Hold planten i bladet, ikke i stilken.

Press jorden forsiktig rudt frøplanten.

Videre dyrking

Når småplantene har etablert seg i pottene sine vil de etter hvert begynne å vokse godt. Da er det på tide å begynne gjødselvanningen. Følg instruksjonene på gjødselflasken for å se hvor mye du skal gi. Du kan bruke egen chiligjødsel eller en generell plantegjødsel, noen velger å bruke biologisk gjødsel. Fortsett å stelle chiliplantene og når de er 10 cm høye kan de gjerne plantes om til større potter, da får de bedre rotutvikling og vil vokse bedre. Noen opplever å få korkdannelse på blader og stilker når de dyrker chili inne. Det er ikke farlig og kommer av at plantecellene blir sprengt på grunn av høyt trykk i cellene. Det kan komme av ujevn vanning, men noen ganger får de det uansett, andre ganger ikke. Bladene får litt harde og korkaktige flekker, men de vil vokse dette av seg etterhvert som de vokser videre.

Plantelys

Fra januar til mars må alle planter som sås inne ha plantelys. Det er for at plantene nyttiggjør seg lyset til fotosyntese, der plantene produserer sukker til vekst. Lyset gir rett og slett energi til plantene. Uten ekstra plantelys i denne perioden vil plantene bli lange, tynne og svake. Det lyset vi ser med våre øyne på vinteren er lyst for oss, men for en plante er det nesten som å vokse i mørket. Er du heldig overlever de til våren, men det har man ingen garati for. Plantelys er derfor en god investering for å få frem fine planter. Når du først har brukt tid, penger og energi på frø, jord, potter osv vil man ha et så godt resultat som mulig.  Du kan lese bloggen vår om hvorfor plantelys er så viktig og hvilket plantelys du bør velge her: Det viktige plantelyset. Vi har plantelys her: Plantelys

 

Chili 'Havana Gold'

Chili 'Havana Gold' har vakre gule frukter som er sterke!

 

Herding

Med herdig mener vi at de sakte med sikkert tilvennes livet ute. Selv om plantene har stått under plantelys fra du sådde dem, er solen sterk på forsommeren. Så før du setter ut plantene der du skal ha dem bør de få noen timer daglig i halvskygge i en ukes tid slik at de får tilpasse seg utelivet eller livet i veksthus. Herder du ikke plantene vil du fort se at bladene bli grå og sølvaktige, det betyr at bladene har blitt svidd av solen. De vokser det ofte av seg etter hvert, men det setter planten tilbake flere uker. Har du ikke mulighet til å herde dem kan du dekke plantene med flere lag med fiberduk og ta av lag etter lag etter hvert slik at de sakte får mer solys.

Dyrking i veksthus

Mange velger å dyrke chiliplantene videre i veksthus, som alltid gir et bra resultat siden chili trenger mye varme og lys for å gi avling i vår korte sommersesong. Bli ikke for fristet til å plante dem ut i veksthuset for tidlig hvis du ikke har på varme på om natten. Chili elsker varme og vil ha minimum 10–15 grader om natten. I veksthuset kan de dyrkes i bakken eller i potte alt etter hvordan du har innredet veksthuset ditt. Gi dem jevnt med vann og gjødsel gjennom sommeren, og du vil få mengder av chili i fra juli/august og utover.

Dyrking inne

Chili kan dyrkes med hell inne i en solrik viduskarm. Siden temperaturen er høy både dag og natt vil plantene utvikle seg fort og godt. Når de starter å blomstre kan det være lurt å bruke en pensel og pollinere blomstene med. Luften inne er stillestående og siden det ikke er noen pollinerende insekter der får du best avling hvis du gjør pollineringen selv. Inne i en viduskarm kan du dyrke chiliplantene i store potter i vanlig jord eller du kan dyrke dem hydroponisk (i vann uten jord). Har du plantelys som du kan sette på det når høsten kommer, og på den måten dyrke chili inne hele året rundt. Siden solen kommer fra en side i et vindu trenger planter som dyrkes inne å snus med jevne mellomrom for å sikre en jevn og fin plante.

Dyrking ute

Chili kan dyrkes direkte ute i bakken eller potte, men er da litt avhengig av at sommeren blir varm. De må da dyrkes på det varmeste og luneste stedet du har med sol hele dagen. Du bør da satse på de mer vanlige sortene, ikke alle sorter rekker å bli modne ute. En måte for å kompensere for at de vokser saktere ute er å så dem tidligere, gjerne allerede i desember og la plantene være inne så lenge som mulig. Gjerne til midten av juni da dag og nattetemperaturen ute er høyere. Da tar du igjen tapt tid og siden temperaturen er varmere vil de vokse bedre.

Sår du i januar kommer de første chiliblomstene i april/mai.

Chili 'Candy Cane Red'

Chili 'Candy Cane Red' har stripete frukter og variegerte blader.

Skadedyr

Det er ikke til å komme utenom at man kan få skadedyr når man dyrker planter både inne, i veksthus og ute. Lus er spesielt glad i chili og sitter ofte på nyskudd, på undersiden av bladene og på blomsterknopper. Kvitfly og trips kan også angripe plantene, spesielt i veksthus. Den beste metoden for å gjøre noe med dem på er enten og dyppe hele planten i en bøtte med grønnsåpe eller spraye den med melk (melken stivner på plantene og lusen dør) Det pleier å holde dem i sjakk. På den måten kan du trygt spise chiliene når du måtte ønske. Siden det er giftfri behandling må du kanskje gjennta behandlingen.

Overvintring

Mange chili kan overvintres, det gjelder spesielt arter som ikke er av Capsicum annuum. Annuum betyr ettårig, så de lever ikke så lenge. Andre arter av chili kan overvintres og bli store busker. De bør overvintres under plantelys i en temperatur mellom 10–15 grader. Du kan lese hvordan du overvintrer planter her: Overvintring på en, to tre. Vår erfaring er at det er lettere å starte på nytt hvert år og så nye planter. Da slipper du stell gjennom vinteren og skadedyr som lus som ofte overvintrer på plantene gjennom vinteren. Fordelen med å overvintre er at du allerede på våren har store planter som kan blomstre og gi frukter med en gang.

Chili 'Carolina Reaper' er en av verdens sterkeste chili! Den ser litt slem ut!

Chili 'Pot Black' får svarte frukter som modner til rødt. Skikkelig stilig!

Chili 'Curry Pepper' gir mange chili.

Chili 'Rodeo' er en veldig mild chili, nydelig fylt med ost!

Mange forskjellige

Det finnes en lang rekke forskjellige sorter av chili. Små, store, røde, gule, oransje, hvite og lilla, og de kommer også i en rekke forskjellige former og fasonger, og ikke minst styrke, så det er mye å prøve seg på!
Styrken på chili måles i scoville (SHU) på en skala fra 0 til 16.000.000, hvor 0 er som paprika og 16.000.000 er ren capsaicin (det stoffet som brenner i munnen). Verdens sterkeste chili (i 2018) 'Carolina Reaper' kan nesten ikke spises og ligger på 2.200.000 SHU. Til sammenligning ligger pepperspray på 2.000.000-5.300.000!
🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥

Du finner frø av chili her: Chilifrø

Lykke til med chilisåingen!

Hilsen Tommy og Kenneth

 

 

 

 

Det viktige plantelyset

 

Plantelys er viktig for plantene.

Hvorfor er lyset så viktig?

Lys er et av de viktigste og mest grunnleggende kildene for plantevekst sammen med næring og vann. Plantene nyttiggjør seg lyset til fotosyntese, der plantene produserer sukker til vekst. Lyset gir rett og slett energi til plantene. Alle planter må ha lys for å leve og mengden lys de trenger avhenger av hvor de kommer fra i verden. Feks er sukkulenter og katuser tilpasset et liv med store lysmengder i motsettning til planter som vokser i undervegetasjonen i skog som får filtrert lyset gjennom trærne. Disse plantene trenger mindre lys.

Her i Norge har vi mye lys i sommerhalvåret, men på vinteren er lysmengden for svak og den er for kort til at mange planter kan vokse og utvikle seg skikkelig. Her har planter som vokser i undervegetasjon en stor fordel og de vokser ofte godt selv på vinteren. Det lyset vi ser med våre øyne på vinteren er lyst for oss, men for en plante er det nesten som å vokse i mørket. Plantene trenger en lysstyrke og lyssammensettning som de ikke får på vinteren.

 

Hva skjer med planter som får for lite lys?

Du vil se på planter at når de får for lite lys vil de først få lysere blader, etter hvert ser du at planten strekker seg mot lyset og at skuddene blir lange og tynne. Siden plantene ikke får lyset og energien de trenger, blir de svekket og kan i verste fall dø. Det skjer ofte med planter som står midt i rommet, langt fra vinduet. Frøplanter blir lange og tynne og når spirene har brukt opp næringen de hadde i frøet faller de over og dør. Planter som er svekket av for lite lys er også mer utsatt for skadedyr. Skadedyrene går ofte på planter som har svak vekst først og spesielt myke, lange skudd.

 

Pelargoniastiklinger under plantelys får røtter fortere.

 

Når skal du bruke plantelys?

Plantelys bør brukes fra september til mars, alt etter hvilke planter du dyrker og vil ha. Planter som overvintrer inne i kjeller eller i rom har også godt av plantelys. Det gjør at de overvintrer bedre slik at de ikke dør. Planter med læraktige blader som oliven og sitrus mister da ikke bladene sine, og er like fine hele vinteren. Det er en balanse mellom lys og temperatur, så dess kjøligere (over null grader) de står, jo mindre lys trenger de for å holde seg i god form. Planter som sås må ha plantelys i denne perioden så fort de spirer, noen planteslag også før de spirer, da noen frø må ha lys for å spire. Hvordan du sår inne kan du lese om HER.

 

Lyset som vi oppfatter og ser er sammensatt av forskjellige lyslengder og farger som vårt øye ikke kan oppfatte. Men plantene merker stor forskjell på lyssammensetningen og det gir derfor også stor forskjell på hvilken lystype du bruker. Vil du ha fine planter er det vel verdt å spandere på seg noen skikkelige plantelys. Det vil gjøre at plantene eller frøene du har brukt penger på overlever og blir finere.

"Her i Norge har vi mye lys i sommerhalvåret, men på vinteren er lysmengden for svak til at mange planter kan vokse og utvikle seg skikkelig"

  

Plantelys finner du i nettbutikken gardenliving.no HER

 

Pelargonia som overvintrer under lysstoffrør på vinteren.

Forskjellige plantelys til planter

Vanlig lysstoffrør


Lysstoffrør fungerer fint hvis dekselet under rørene blir tatt bort. De bør henge ca. 20 cm over plantene for å gi god effekt. Du bør ha minst 2 x 36 W, men får du tak i 2 x 58 W er det mye bedre. De kan da henge lenger i fra plantene. Det fine med lysstoffrør er at de varmer lite og vil ikke så lett svi plantene. Siden lyssammensetingen er litt anderledes på vanlige lysstoffrør kan rotutviklingen bli litt dårlige under disse i forhold til lysstoffrør som er spesielt beregnet på planter. Bruk lysstoffrør med hvitt lys hvis du skal bruke det til planter. Vanlige lysstoffrør og armaturer er ofte litt store og tunge og passer ikke inn alle steder. Da er det bedre å gå for LED plantelys.
 

Vanlig lysstoffrør fungerer også til planter.

 

LED plantelys  

LED lyslister er en type LED lys spesielt sammensatt for planter og skal gi god vekst både over og under jorden. De ligger på 1500-2200 lumen og 6400 Kelvin. Vi har gått over til disse på alt som overvintres og alt som sås inne. De veier nesten ingenting og kan lett settes opp. De er fine i vindu, i plantehyller og i kjelleren. Lette å pakke bort også når du ikke trenger dem, forveksempel på sommeren. De finnes i forskjellige størrelser og den største og kraftigste LED lyslisten på 85 cm er helt klart den beste. LED lyslisten på 60 cm er også bra og passer fint i hyller og vindu. 

Du får LED plantelys som LED pærer også som kan henges over en plante eller to. Pærene er ikke så godt egnet til såing for den dekker ikke et stort område. LED plantelyspære har 1400 Lumen og 6400 Kelvin. 

Coleus stiklinger under LED lyslist.

 

Plantelys lysstoffrør

Dette er sammensatt lys som gir fine tette planter med god rotutvikling. Det har 1200 Lumen og 6400 Kelvin. De koster ofte ikke all verden og er veldig fine å brukebåde til såing og overvintring. De er ofte ganske små og lette. De er perfekt for å bruke i en vinduskarm eller over et lite bord. Det har vi HER.

Coleus under plantelys lysstoffrør i vindu om vinteren.

Høytrykknatrium lamper/pærer

Dette er lampene profesjonelle gartnerier bruker og gir et fult spekter av intens lys. Pærene avgir mye varme og kommer ofte med 400W og har et fargespekter på  2000 Kelvin, med 42,000 Lumen. De er best egnet til drivhus på grunn av at de avgir varme, men kan også brukes inne på et luftig sted. Det er det beste av de beste og lyset dekker et stort område.

Høytrykknatrium lamper/pære i veksthus.

Andre lystyper

Ande typer plantelys i rosa og lilla farger er etter vår erfaring ikke de beste. Lyset har en slik farge at du ikke kan bruke det inne der du oppholder deg, da det bli sjenerende med farge på lyset. Det er vanskelig å se plantene skikkelige for under lilla lys ser bladene helt anderledes ut enn de gjør i hvitt lys. Vi synes også plantene vokser lite og stiklinger roter seg dårlig under lys i disse fargene. Nå finnes det sikkert unntak, men hvorfor  bruke et lys som ikke ser bra ut og plantene vokser ikke like bra?

Hvor lenge skal plantelyset stå på?

Plantelys bør stå på like lenge som vanlig dagslys, så 12-14 timer gir godt med lys. Plantelys som ikke har svak lysstyrke (under 1000 lumen) bør stå på lenger.  Bruk en digital eller manuell timer, så kan du stille inn akkurat når lyset skal skru seg på og av.

 Plantelys finner du i nettbutikken gardenliving.no HER

"Vil du ha fine planter er det vel verdt å spandere på seg noen skikkelige plantelys. det vil gjøre at plantene eller frøene du har brukt penger på overlever og gir deg fine planter."

 

Lys som ikke er egnet til planter

Vanlig lyspærer 

Helt vanlige lyspærer om det er halogenpærer eller ledpærer er ikke egnet for å drive frem planter. Disse lysene er laget for å lyse opp rom og være behagelig for øye. Selv om vårt øye oppfatter lyset som sterkt er det veldig svakt for planter og inneholder ikke de lysfargene eller lyslengdene som trengs. Hvis du ved et uhell har tittet rett opp mot solen og merket hvor sterk den er, blir en lyspære ingen ting i forhold.

LED lys

LED lys har kommet for fult. De er mer kostbare, men bruker veldig lite strøm og varer mye lenger. Vanlige LED lys bør ikke brukes til planter. Det finnes mange typer og merker på markedet, men det er omdiskutert hvor bra de er for planter. De er som oftest ikke sterke nok eller har den riktige fargesammensettningen i lyset.

Plante LED lyslister i kjelleren i hyller til småplanter.

Håper dette var til hjelp når du skal velge deg plantelys!

Hilsen Tommy og kenneth