torsdag 23. januar 2025

Fra hagenotatboka -
Døde planter, små gleder og vintersåing.

Hos Kenneth:

Alt er ikke som det burde være i kjelleren. Du har kanskje vært der selv… Noen ganger er verken energien, lysten eller tiden til stedet, og ting må seile sin egen sjø en stund. Så det går som det må gå, og enkelte katastrofer inntreffer! Det verste er at jeg angrer ikke på noe for jeg har ikke hatt tid til å gjøre noe annerledes. Vel nok om det! Jeg tenkte det kunne være fint å vise litt av katastrofene også. Ser vi ikke nok av glansbildene på instagram? For selv om vi har utdannelsen går det ikke alltid like greit for oss heller.

Er det ikke rart at når en plante man er glad i dør, kaster man den ikke med en gang. Den blir liksom stående i ukesvis, som den plutselig skulle stå opp fra de døde. Nesten litt komisk! Benektelse er en fin ting, men dag må man jo stikke fingeren i jorden å innse realiteten. Det har vel med at når den går på komposten er det virkelig slutt, på ekte!

 

Colocasia plantene ser ut som en katastofe! Spinnmidd har de også fått.... her trengs det en opprensking. De kommer til å bli klipt helt ned og alt av blader fjernet. De vokser raskt opp igjen.

 


Denne vrifrukten (Streptocarpus) altså....stakkar! Den har ikke fått vann på 4 uker....men lever fortsatt. Nå har den fått litt vann heldigvis. Godt at vrifrukt har det bedre på den tørre siden enn for våte, så denne kommer seg fint.



Denne pelargoniaplanten har dessverre tatt kvelden og kommer ikke tilbake uansett hvor mye man ber til høyere eller lavere makter. Kunne ha gråtet en svett, men la oss se fremover!

 

 


De som har hatt myrt (Myrtus communis) vet at de ikke liker å tørke ut... denne var slik allerede i høst og så vidt jeg vet var den aldri tørr, men uansett nå er den helt klart død!

 


Phormium
fra New Zealand har sett bedre dager, den trengs å deles, renses og pottes om i ny potte. Det har liksom ikke blitt tid til det de siste årene, så slik står den da....

Men på den mer positive siden.....

De forskjellige luftplantene - Tillandsia  har klart seg godt. De fleste har jeg hatt i 6 år nå (uten om noen få som er nyere) og klarer fint stellet de får. Jeg har prøvd forskjellige ting med dem opp igjennom årene. Fra å ha dem i stuen (der ble det for varmt og tørt), i veksthus, og nå har jeg de i kjelleren under lys. Der er det ikke mer en 15 grader og de får vann innimellom når jeg har tid, kanskje hver 14 dag. På sommeren henger jeg dem ut i halvskygge og det liker de godt. Der får de henge til det kryper ned mot null grader. De vokser ikke fort, men de lever og blomstrer innimellom. Rosetten som blomstrer dør etter blomstring, men de setter mange sideskudd før den tid. Så det blir skikkelig mange skudd etter hvert. 

 

 

          


Her får Tillandsia et vannbad med litt orkidenæring, før de henges tilbake på plass.


Noen stueplanter måtte få seg en liten rens, og vipps ser de mye friskere ut. Jeg prøver å sette dem sammen slik at det blir litt forskjellige farger og kontraster mellom bladene. Det gjør det liksom mer interessant inne. 



Så må jeg bare vise dere Paphiopedilum 'Pinocchio’ som er en fantastisk orkide! Den har blomstret konstant i snart tre år! Den får en ny blomsterstilk i året, så nå har den tre stilker som blomstrer. Den første stilken starter å bli lang og ser ut som kanskje den skal gi seg nå, men etter tre år er det helt innafor. Kommer du over denne til salgs er det bare å kjøpe for denne sorten er virkelig verdt hver krone. Tenk konstant blomstring i tre år!


Ellers er det herlig å se det spirer og gror! Chili og stemorsblomster er på full vei opp. Hurra! Du vet når man sår så kommer det to spirer... man tenker er det alt? Men heldigvis har det kommet mange flere nå, spesielt på stemoren. De spirte litt etter litt.

 




 Nå er det tid for å så noe mer snart, gleder meg!

 Hilsen Kenneth


Hos Tommy

Vintersåing av grønnsaker men også sommerblomster er blitt veldig populært de siste årene. Selv har jeg ikke gjort så veldig mye av dette før, men det er jo alltid morsomt å prøve noe nytt og drivhuset står jo der, og da jeg i fjor sådde litt forskjellige grønnsaker i bakken i drivhuset vel å merke, opplevde jeg å ha ganske store salatplanter klare til høsting mye tidligere enn de jeg sådde direkte på vokseplassen ute seinere. Derfor hadde jeg litt lyst til å gjøre et lite eksperiment i år med å så mange forskjellige grønnsaker og noen krydderurter, sette dem i drivhuset nå og se hva som spirer og når, og hvordan de trives her hos meg. For selv om mange andre gjør dette hos seg, så er det bare en måte å finne ut av hvordan det fungerer hos deg, nemlig å prøve selv. 

Det var ikke kjempekaldt i dag så jeg tenkte det var bedre å stå i drivhuset og organisere alt. Det er lettere å søle med jord når man har jordgulv, så alt av jord, pluggbrett, staudekasse og frø ble slept ut. 

Først ble det en rask inspeksjon av det som allerede sto der, for jeg har jo både pluggplanter av stauder og potter med frø av stauder som jeg har sådd tidligere i drivhuset. Dessverre, til min forskrekkelse viste det seg at musene hadde funnet kassene med staudefrøpotter. Det blir spennende å se hva som spirer til våren og om jeg må klare med uten noen av de tingene som er sådd. Litt irriterende, men det å drive hage er på mange måter å prøve å beskytte det du dyrker mot naturen og naturen gjør det naturen gjør - prøver å overleve - så man kan jo ikke akkurat være altfor sure på musene. Lærdommen blir at til neste år får jeg finne et bedre sted å sette disse kassene hvor jeg har bedre musesikring så at ikke dette skjer igjen.


Musene har tatt for seg i frøpottene.


Snø på pluggbrett med stauder i både isolerer og gir vann når det blir varmere.

 

Pottene med staudefrø har fått et beskyttende lag med snø.


Fordi musene hadde gjort så stort innhogg i frøbestanden i staudepottene var jeg litt i tvil om jeg skulle bruke tid på å så grønnsaker når det kanskje ville komme til å gå samme veien med dem også. Men jeg tror jeg fant stedet hvor musene kommer inn og har greid å tette igjen, så forhåpentligvis går et bra. Det vil tiden vise.

 

Pluggbrett og staudekasse ble fylt med jord, og det samme ble en stor melkekartong, som jeg sådde gulrøtter i. Deretter ble frøene møysommelig sådd, merket og dekt med jord. Og helt til slutt, som glasuren på kaka, et lett dekke av snø, og nå er det opp til elementene, og musene om det blir noe spiring. Jeg kunne tenkt meg å skrive litt mer omfattende om dette når jeg ser hvordan det går, dersom ikke musene spiser opp alt, og om det spirer bra. Nå har vi en relativt mild vinter her på Holter, og de neste dagene er det til og med meldt varmegrader noe som kanskje ikke er helt heldig med tanke på vintersåing. Det er selvfølgelig en fare for at frøene vil begynne å spire i varme peioder og deretter bli ødelagt av sterk frost hvis det kommer. Det beste hadde vært om vinteren ble kald og holdt seg kald, men det rår vi dessverre ikke med. 

Jeg har vært relativt raus med frøene jeg har sådd, og sådd mye tettere enn anbefalt. Dette er fordi jeg har brukt en del gamle frø jeg hadde og som jeg ikke hadde lyst til å kaste. Spireprosenten er sikkert ikke like god som den gang de var helt nye, men fordi jeg har sådd litt mer enn vanlig, så håper jeg på å få en grei spiring likevel. Det jeg har sådd er: Forskjellige erter i takrenne, Dill, ruccola, spinat og koriander i staudekasse. I pluggbrett er det sådd en rekke orientalske bladgrønnsaker som mizuna, mibuna, tatsoi, pak choy og choy sum. I tillegg til flere salater, rødbeter, kål, spinat, persille, kjørvel, koriander og ruccola. I melkekartongen gulrøtter.

Jeg er spent på hvordan dette kommer til å gå. 


Vintersådde grønnsaker er dekket med snø.

 

Næringsløsning

Jeg ble sittende og se på gamle hageprogrammer på NRK her en morgen, hvor Dagfinn Tveito fra Hageselskapet fortalte om sitt vekstrom og hvordan han forkultivert planter. Mye god lærdom og noen tips til hvordan jeg kan gjøre ting hos meg. 40 år gamle hageprogrammer er like lærerrike fortsatt. En ting han tok opp var hvordan man lager en stamløsning av gjødsel for å gi til plantene sine ved hjelp av Superba og kalksalpeter. Selv bruker jeg Superba (eller Superex) og kalksalpeter til alle plantene mine inne, men fordi dette er gjødsel i kuleform eller granulert tar det litt tid å løse opp gjødselen hver gang jeg skal fylle en ny vannkanne før jeg kan vanne. Og når man har 300 inneplanter så går det med en del kanner... Derfor har jeg nå laget en stamløsning, hvor jeg på 10 liters kanner har løst opp Superex og kalksalpeter og raskt kan gi ha dette oppi vannkannen når jeg skal vanne. Jeg håper at det da vil bli litt enklere for meg å få gjødsel vanner plantene mine regelmessig. 

Jeg løste opp 800 g Superex i 10 liter vann og 600 g kalksalpeter i 10 liter vann. Dette har jeg på hver sin kanne og når jeg skal gjødselvanne tilsettes 1 dl næringsløsning fra hver kanne til 10 liter vann. (Ja, jeg vanner med stor vannkanne inne.)

 

Ferdig oppløst gjødsel.

 

Kompostering om vinteren

Ute laver snøen ned og jeg og Lillepus har måttet måke oss vei ned til komposten for å få bli kvitt kjøkkenavfallet. Fordi jeg er en ihuga kompostnerd, ønsker jeg at alt matavfallet mitt skal komposteres og bli en verdifull ressurs for hagen. Stor er dermed fortvilelsen når jeg ikke kommer inn i kompostbeholderen fordi den har fryst igjen. Høres det kjent ut? Dette har vært et tilbakevendende problem, men nå har jeg vært så lur at jeg ikke lukker kompostbeholderen helt igjen, men har en hempe som jeg kan henge på løst, så beholderen ikke går opp av seg selv, og uten at den blir så tett at den fryser igjen. Nå kanskje jeg slipper og samle matavfall inne i lengre tid, for siden å måtte løpe ut med det så snart det blir en mild dag for å se om kompostbeholderen har tint... Riktignok blir innholdet kaldt og komposteringsprosessene stopper, men de starter igjen så snart det blir varmere i været.

Nå kommer jeg meg inn i beholderen selv på kalde dager.

 


Hilsen Tommy











 



 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...