Kaldsåing eller vintersåing

Å vinterså eller kaldså grønnsaker og sommerblomster er blitt utrolig populært de siste årene. Men hva går det egentlig ut på?

 

Vi må innrømme at selv har vi kun et par års erfaring med å vinterså grønnsaker og sommerblomster på måten vi skal beskrive under. Snakker vi om vintersåing av stauder, som jo for oss i hvert fall, bare omtales som såing av stauder og gi dem en kuldeperiode ute. (Helt uten noen egen betegnelse) er det annerledes. For det gjør vi hvert år. Og i motsetning til de fleste grønnsak- og sommerblomstfrø er mange staudefrø helt avhengig av en kuldeperiode for å i det hele tatt spire. Du kan lese om det her. 

Vi har riktignok høstsådd, altså direktesådd frø i grønnsakhagen om høsten, så sent som mulig slik at bakken fryser få dager etter at frøene er i jorda. Da ligger frøene frosne i jorda og venter på våren før de spirer. Det har funket kjempefint her og gir tidligere spiring i grønnsakhagen enn om vi venter med å direkteså til våren.

 

Staudefrø sådd og dekket med snø.

De to siste årene har vi begynt å teste ut vintersåing eller kaldsåing her i Holter. Holter ligger i Nannestad kommune, ganske nærme Gardermoen. Vi har innlandsklima, kaldt på vinteren og mye snø og gjerne ok varme på sommeren. Våren kommer sent, men når den kommer, så går det fort. Dette har gjort at vi ikke tidligere har prioritert vintersåing, fordi at når temperaturene begynner å bli så høye at frøene kan spire i drivhus eller plastbakker, da er det ikke lenge før vi kan så dem på friland likevel. MEN. Livet blir dessverre ikke mindre hektisk med årene, spesielt ikke når man jobber, lever og ånder for planter, så når alt skal sås på friland i mai er det ofte en masse andre oppgaver som også venter på å bli tatt tak i.

Sånn sett er vintersåing i kjekt med jeg kan så frø hele januar og februar, kanskje til og med ut i mars og så ligger frøene frosne og venter på at det skal bli varmt og kan spire imens vi flyr rundt og gjør andre ting.

 

Hva er kaldsåing eller vintersåing

Kort og godt betyr det at du sår frø i frossen jord eller jord som siden fryser. Det er ikke noe mystisk ved dette, og det man gjør er faktisk bare å etterligne naturlige prosesser. Frø modner om høsten, ligger over vinteren og spirer til våre. Frø tåler frost, de tar ikke skade av å bli liggende frosne ute, så lenge de ikke har begynt å spire først. Derfor er det en god ide å så imens det er kaldt ute. Med andre ord, ikke begynn for tidlig.

Oftest brukes et drivhus (som ikke er oppvarma, altså et såkalt kalddrivhus.) eller du kan lage deg små «minidrivhus» med å dyrke i gjennomsiktige plastbokser eller minidrivhus som kjøpes for anledningen. I områder av landet hvor det er lite eller ingen snø kan du også så direkte i grønnsakhagen midtvinters, dersom du har klargjort bedet i høst, og deretter strø tint kjøpejord over frøene.

 

Diverse grønnsakfrø dekket med snø.

Hvorfor skal du kaldså?

Det er flere grunner til at det kan være lurt å kaldså eller vinterså. Du kan så frø på en tid hvor det er mindre å gjøre i hagen og du kanskje har mer tid? Det blir varmere i et drivhus eller en plastboks enn det gjør utenfor. Det betyr at du kan utnytte den tidlige vårvarmen som sola gir for å få tidligere vekst. I et drivhus eller minidrivhus blir det likevel like kaldt om natten utenfor som inne, det er bare sola som gjør det varmere på dagtid. Men, flere av de tidlige grønnsakene og sommerblomstene som vi kan så på denne måten er langt herdigere enn det vi tror og mange av dem tåler flere minusgrader helt greit. Dessuten blir frøplanter som vokser opp under tøffe kår, tøffere også, og takler bedre de lave temperaturene. Og du slipper herding senere.

En annen fordel er at du utnytter plass som du kanskje ikke har ellers. Hvis dere som oss har planterommet, kjøkkenbenken eller badet fult av små potter med spirende, forkultiverte planter er det fint å kunne utnytte plassen som er i drivhuset som likevel ikke er til annen bruk nå på vinteren.

 

Hvorfor skal du ikke kaldså?

I boken sin Vinterodling skriver Sara Bäckmo: (Fritt oversatt av oss.) «Vinterdyrking er som russisk rulett i hagen. Mye går kjempebra og andre ting går ikke i det hele tatt. En dyrker som ikke takler tilbakegang og at ting ikke går som man har planlagt skal definitivt finne noe annet å gjøre.»

For det kan skje at ting ikke går som du vil. Mus kan spise frøene du har sådd. En varm periode midt på vinteren kan lokke frøplanter i vekst, bare for å etterfølges av polarvær som fryser alt som har spirt istykker. For selv om vi tidligere har sagt at flere av disse frøene tåler lave temperaturer så er det grenser for mye de takler.

 

Allerede i mars, imens hagen var snødekt spirte ruccola.

Hva skal jeg så i?

Så i det du har. Selv har vi brukt vanlige plastpotter, pluggbrett, såbrett og lave staudekasser. Alt som holder på jord funker. Fyll på med jord, så frøene og dekk frøene med et jordlag som er like tykt som frøets diameter. Deretter må fuktighet tilføres. Bor du i klima som er mildt vanner du med vannkanne. Bor du i områder som er kaldt og har snø, skuffer du snø på toppen. Når snøen smelter, når det blir varmegrader, får de spirende frøene fuktigheten de trenger. OBS! Selv om det er vinter, og snø og kaldt ute kan det tørke opp i drivhuset eller i plastkasser Så sjekk ofte og tilfør mer fuktighet dersom det trengs.

 

Hva kan jeg så?

Alt som du kan direkteså ute i grønnsakhage eller blomsterbed kan du også kaldså eller vinterså. Vi har prøvd erter, kålvekster, orientalske bladgrønnsaker, gulrøtter, rødbeter, diverse salater, ruccola, dill og koriander. I tillegg kan du helt sikker gjøre det med mange flere enn de vi har prøvd. Prøv deg frem, kanskje blir du positivt overraska.

Av sommerblomster har vi sådd: flere valmuer, kaliforniavalmuer, kornblomst, ringblomst, sommerridderspore, svartfrø men du kan så mange andre arter også.

 

Våre erfaringer:

Første året vi vintersådde ble frø av diverse salatvekster sådd i jorda i bakken i drivhuset og jord lagt oppå. De spirte allerede i mars og i mai kunne de første salatbladene høstes til middag og langt ut i juni fortsatt de å gi avling.

Året etter tok vi en litt mer «pluggbrett og potteorientert» tilnærming til det hele fordi vi innså at jorda i drivhuset som vi hadde hatt salat på året før egentlig trengtes til utplanting av tomater og agurker som ikke kom i jorda før salaten var høsta.

I pluggbrett ble grønnsakene som er liste opp over sådd. Ruccola spirte allerede i mars, men først ut i april viste de andre tegn på liv. De store frøene ble spist av mus, så når dette skal gjentas må musesikring på plass. Men det var en morsom lærdom og skal absolutt gjentas.

 

I april begynte flere sorter å spire. 

Fremover 

I år blir det en mer «forskningsbasert» tilnærming til vinter eller kaldsåing for at vi skal finne ut av hva som funker bra her hos oss, hva som ikke funker bra, hva som spirer tidligst og om det er noen forskjell på om du har drivhus eller plastbokser eller minidrivhus å dyrke i. Vi kommer til å fortelle om det lille forskningsprosjektet vårt her på bloggen fremover og holde dere oppdatert.

 

Nå er dette våre erfaringer med vår klimasone. Du som bor i klimatisk mildere områder enn oss vil kanskje ha større sjanse for å få ting i vekst tidligere, og du som bor kaldere til vil kanskje få dem senere i vekst. I tillegg kommer faktorene om at ikke hver sesong er lik, så det som går fint ett år blir kanskje ikke like vellykket et annet år.