Virus på georginer - Dahlia

Vi ser nærmere på hvordan du ser at georginen din har virus, eller ikke, flere bilder lenger ned. 

 

"Tror du at denne har virus?" Helen gransket en plante hun akkurat hadde vist meg. "Jeg tror kanskje den har et virus. Dessuten sa han (Hvem denne han var vet vi fortsatt ikke) at den hadde virus, så hvis du også tror den har et virus så tror jeg absolutt at den har et virus." Fra første besøket Tommy gjorde hos Helen Dillon i Dublin for en halv evighet siden. 

Men la oss snakke litt om virus på georginer da dette har blitt et stort tema de siste årene. Med god informasjon i baklomma kan du vurdere bedre og ta gode avgjørelser når det gjelder plantene dine. Vi er utdannede gartnere og har dyrket georginer i 30 år, (Au som tida flyr) så vi har utviklet et nyansert forhold til sykdommer på planter. Vi har vært ute i hagen og samlet sammen blader, slik at dere kan se forskjellen på hva som er virus og ikke. Virus er ikke det samme som gall som er en bakterieinfeksjon som er på rotdelen fra bakteriene Agrobacterium tumefaciens og Rhodococcus fascians.

Virus på georginer er ikke noe nytt, selv om mange tror dette er noe som har kommet nå det siste året. Allerede tilbake til Viktoriatiden (1837-1901) var virus på georginer et problem og man brukte mye tid på dette den gangen også. I dag vet vi mer om hvordan virus overføres fra plante til plante, noe som gjør at det å ha en viss kontroll er noe lettere. I enkelte tilfeller blir infiserte planter svake og kan få stygge markeringer av virus. I andre tilfeller blir plantene vakrere enn om de ikke har virus (Tulipanvirus som gir vakre fargesjatteringer i blomsten og virus som forårsaker nettmønster i bladverket til for eksempel enkelte Pelargonium-sorter). Andre virus kan skape nedsatt vekst og føre til avlingstap og da det ikke finnes noen kur for virus (Med unntak av mulig rensking av infisert plantemateriale i laboratorie, se lengre ned) så er det noe vi ønsker å unngå på plantene våre.

Dette med virus på georginer har fått en del oppmerksomhet nå i det siste grunnet enkelte på sosiale medier og mye på grunn av folk som vil ha likerklikk ved å lage dramatiske videoer og innlegg. Vi tenker det kan være bedre å spre saklig og nyttig informasjon og fagkunnskap i stedet for å skremme folk fra å dyrke georginer. Så kan de selv ta avgjørelser om sine planter etter å ha studert dem. Dette også fordi vi har har sett næringsmangel og skadedyrangrep bli presentert som virussykdommer. 

Georginer har vært dyrket i så lang tid at størsteparten av georginene som dyrkes har et eller flere virus. Etter testing gjort av det Amerikanske georgineselskapet hadde 87% av de sortene som ble testet et eller flere virus. De tallene kan man regne med gjelder for Europa også ettersom georginesorter blir importert frem og tilbake mellom kontinentene. Dette er en tankevekker. Det sier oss at nesten alle georginer som dyrkes har minst et virus. Kun nyere sorter som er formert ved bruk av meristem formering (vevsformering) er virusfrie. (Frem til de eventuelt blir smitta) Man sier at frøformering gir virusfrie planter, men det er en sannhet med modifikasjoner (se lenger ned)

Hvilket virus er det vi snakker om.

Som vi alltid sier når det gjelder skadegjørere: Kjenn din fiende, da vet du hva du skal være oppmerksom på og hva du bør gjøre. Mange av disse virusene kan være vanskelig å skille fra hverandre. Og i mange tilfeller kan man ikke vite 100% sikkert hva man har uten at skikkelig testing. Å gjøre slike tester er en kostbar affære, så det er ikke noe som gjøres med mindre du er en stor produsent av georginer. I mange tilfeller spiller det ingen rolle hvilke av disse virusene planten din har, så lenge du vet at du har et virus. Flere av disse virusene går på mange andre planter i andre familier også, ikke bare georginer. Noen virus er artsbestemte (går kun på en type plante), andre ikke. Det kan være noe å tenke på hvis du dyrker tomat, agurk og andre planter ved siden av georgineplantene dine, for disse virusene overlapper med andre planter i hagen.

Under prøver vi å beskrive hvordan enkelte virus kan se ut eller oppføre seg.

Dahlia Mosaic Virus (DMV) 

- Gir gulaktig, blødende mosaikkmønster langs bladnærvene. De gule bladnervene er veldig synlige og lette å se. Veksten kan bli kortere enn vanlig.

 Dahlia Common Mosaic Virus (DCMV)

- Gir like symptomer som over med gulaktig, blødende mosaikkmønster langs bladnervene. De gule bladnervene er veldig synlige og lette å se. Veksten kan bli kortere enn vanlig. 

Tobacco Streak Virus (TSV)

- Gir gulaktig mosaikk mønster og markeringer hist og her på bladet. Som navnet tilsier går dette viruset også på tobakk og andre planter i søtvierfamilen (Tomat, potet, aubergine).

Tomato Spotted Wilt Virus (TSWV) 

- Gir lyse grønne blader, med runde flekker rundt omkring på bladet. Ujevn grønnfarge. Man kan se mosaikksymptomer her også. Som navnet tilsier går dette viruset også på tomat og andre planter i søtvierfamilen.

Impatiens Necrotic Spot Virus (INSV)

- Gir brune døde flekker i bladet og på bladkantene. Bladene blir rødaktige og brune og visner. Planten for lav vekst og kan få missdannelser. Som navnet tilsier går dette viruset også på Impatiens feks flittiglise og andre springfrø.

Cucumber Mosaic Virus (CMV) 

- Gir ofte lavere vekst. Bladene blir buklete med et gulaktig utseende med brungule ringer på bladet. Som navnet tilsier går dette viruset også på agurk og andre innen denne familien.

Som vi skrev over kan man regne med at ca. 87% av georginene som dyrkes i dag er smittet. Det vil si at mange sorter ikke viser symptomer i det hele tatt og vokser og blomstrer fint uansett, som de skulle vært friske planter. Derfor er det lett å spre virus videre, siden plantene åpenbart virker friske. Du ser ofte symptomer best når temperaturen ute ikke er så høy og veksten i plantene ikke er så sterk, så forsommeren og sensommeren er ofte den beste tiden på å se virussymptomer på bladene. 

 

Slik ser du at planten har virus.

Georginer skal i utgangspunktet ha friske, mørkegrønne blader uten markeringer på bladet av noe slag. Så når du begynner å se lysgrønne til gule flekker, ofte med gulaktige årer, nerver som blør ut i det grønne, sirkler, flekker, dvergvekst og annen misstrivsel er det tid for å starte å undersøke nærmere. Når det er sagt så har vekstforhold og jord en god del å si for om planten din har det optimalt. Kompakt jord, for våt jord eller tørke gir stressede planter med blader som blir gule i forskjellig grad. Næringsmangel kan gi både lysgule blader, kortere vekst og klorotiske mønster på bladene. Så her er det viktig å vite at du har gitt planten rett stell før du tenker at planten har virus. Man ser for eksempel at i enkelte torvfrie jordblandinger får plantene fort næringsmangel hvis du ikke er flink til å gjødsle jevnlig. Det sees gjerne på planter som står i potter eller kasser, da de ikke har har tilgang til næring i bakken slik andre planter har. Det finnes hjemmetester å få kjøpt, som kan avsløre om planten har en virussykdom, men disse er ikke helt sikre og avslører ikke alle virus. Så det kan være bedre å bare kvitte seg med planter som viser symptomer hvis du er usikker. 

 

Her ser du hvilke planter som har virus. Større bilder lenger ned.

Hvordan spres disse virusene?

Alle insekter som suger plantesaft og beveger seg fra plante til plante er potensielle virusspredere. Hvor lett et virus spres avhenger av viruset. Det er ikke alltid de spres veldig lett. Så har du en plante med virus i hagen trenger du ikke løpe ut og dra opp alt av planter. Den mest kjente virussprederen, den som vi vet at med 100% sikkerhet sprer virus, er bladlus. Mange virus er spesialisert til å spres med bladlus. Det spres lett mellom planter ved når noen bladlusindivider utvikler vinger og flyr til andre planter etter å ha sugd plantesaft fra en infisert plante, samt at de spres med maur som flytter dem rundt til nye planter, så de kan lage nye bladluskolonier. Maur "holder" bladlus på lik linje med at vi holder husdyr, og melker bladlusa for søtstoffet de produserer, honningdugg. Trips er en annen art som man regner med kan spre virus. De er små, avlange, gråsvarte og kun noen millimeter store. De kommer gjerne etter en varm, tørr periode og kan sees i tusentall på sensommeren. Kvitfly (mellus) er ofte ikke et stort problem på georginer, men disse kan også spre virus. Et annet dyr som sprer virus er du og jeg som ved hjelp av redskap som saks, kniv og plantesaft på fingre flytter virus fra plante til plante, dersom vi kniper av blomster eller blader. 

Hvordan hindre georginevirus i å spre seg?

Nå kan det hende du har georginer med virus som ikke viser symptomer og det er stor sannsynelighet for at vi alle dyrker georginer som har virus av en eller annen form slik forklart tidligere. Skal du være på den sikre siden for å ikke spre virus bør du sterilisere redskap hver gang du skal kutte av noe på en ny plante. Eventuelt også fingre hvis du har fått plantesaft på dem, for det er i plantesaften viruset befinner seg. 

Hold kontroll på bladlus og andre skadedyr, spesielt innendørs er dette viktig. Inne har skadgjørerne få fiender som kan redusere bestanden og de kan fort bli mange. God avstand mellom plantene er anbefalt da det blir vanskeligere for insektene å komme seg fra plante til plante. 

 

Kan man bli kvitt georginevirus? 

Svaret er egentlig både ja og nei. For oss private er det dessverre ikke mulig å få viruset bort når en plante først er infisert. Eneste mulighet vi har er å kaste den. Profesjonelle dyrkere kan sende plantemateriale til et laboratorium som meristemformerer (vevsformerer) planter. Der tar de planteceller helt ytterst i vekstpunket til planten. Her, helt ytterst i vekstpunktet er ikke virus etablert enda og på den måten kan de dyrke frem nye friske, virusfrie planter fra disse friske cellene. Nå finnes det meristem formeringsett å få kjøpt for privatpersoner. Men alt må være helt sterilt, så da må man sette opp en minilabb hjemme med vifte som skaper undertrykk. Det er vanskelig å få alt helt sterilt i et hjem. Vi har prøv dette og vi kan bare si at selv om prosessen er lett, så er det å få det sterilt nesten umulig da det er f.eks soppsporer og bakterier i luften overalt rundt oss og kommer en spore eller bakterie inn i glasset der plantecellene er (i agar løasningen) er det hele over.  

En annen metode som brukes er varmebehandling, der har man klart å drepe virus ved å behandle plantene med varme. De settes på rundt 37-40 grader over en periode på 10 dager (ikke ta oss på dette, her er det vanskelig å finne skikkelig informasjon). Metoden er ikke 100% sikker og plantene må testes etterpå for å se om de har blitt virusfrie. Plantene blir veldig stresset av denne behandlingen og faren for at de rett og slett dør er stor. Så det er en metode som ikke brukes i dag så vidt vi vet.

 

Er frøformering sikkert?

Vi lærte på gartnerskolen at virus ikke når ut til den delen av planten der frøet sitter. Virus lever i plantesaft og i selve frøet er det lite av dette. Men det viser seg å være helt feil, vel ikke helt feil, men som det er med naturen er ikke alt helt svart og hvitt, det er grønt og mange toner av det. Det er noen virus som kan overleve i frø og frøhylsen rundt frøet. Det gjør at viruset kan bli spredt rundt mer effektivt. Nyere forskning viser at Tobacco Mosaic Virus (TMV), Tomato Mosaic Virus (ToMV), Begomovirus-typer, og Pepino Mosaic Virus (går ikke på Dahlia) kan overleve i og rundt frøskallet. Det er ikke sagt at de spres spesielt lett med frø, men de kan spres med frø. Frø regnes for den mest sikre metoden for å få virusfrie planter, sånn generelt sett. Ulempen med å så georginer fra frø er at plantene du får kan få alle mulige farger, blomsterform og veksthøyde og blir som regel ikke lik morplanten. Men det kan jo være spennende å lage sine egen georginesorter som du kan ha i hagen, så vi anbefaler alle å prøve frøsåing dersom de ikke har gjort det allerede. Det viktigste er at du synes sortene dine er fine og verdt å ta vare på.

Hva gjør du når du oppdager virus på plantene?

Vi vil anbefale at de plantene som viser tydelige symptomer graves opp og kastes i organisk avfall som blir hentet av renovasjonsselskapet. I teorien skal du kunne kaste dette på komposten og da helst varmkomposten din. Hvis du får den varm nok ca 70 grader vil alt av virus og bakterier dø. Det er i grunn lite forsking på hvor lenge virus kan overleve i en kompost når vertsplanten er dø. I teorien burde de dø rimelig rask, da de generelt sett lever i plantesaft, men man vet fra andre tilfeller med virus at de har en enorm mulighet til å overleve de tøffeste forhold. Så for å være på den sikre siden kan de kastet i det kommunale avfallet. 

Planter som ikke viser symptomer får man bare dyrke videre for som vi har nevt over er det stor sannsynlighet for at de fleste georginer som dyrkes allerede har en form av virus. Men så lenge de ikke viser tegn og er friske og blomstrer bra må man lære seg å leve med uvissheten. Du kan se på det som det er med oss mennesker. De fleste mennesker er smittet med en eller annen form for virus, men det er sjelden vi merker noe til det. Så lenge vi er sunne, friske og får den næringen vi trenger får vi ikke symptomer på viruset.  

Vårt råd: Nyt georgiene for det de er verdt og kos deg med de vakre blomstene! De som viser tegn på sykdom tar vi bare bort. Life goes on som de sier.

 

La oss se nærmere på georgineblader, hva er hva?

Slikt ser friske blader ut. Mørk grønn uten synlige flekker av noe slag.

 

--------------------

 

Dette er ikke virus. Her har du skader fra trips og sikader som har sugdt ut klorofyllet i bladet (det grønne), samtidig har en snegle forsynt seg grådig som er hullene i bladet.

På nært hold. Bladet er med jevnt grønt med klare markerte flekker etter insektene, ingen blødene mosaikkmønster her. 

------------------

 

Bladet har en jevn lys grønn farge over det hele og ingen mosaikkflekker eller ujevnheter. Dette er næringsmangel. Denne planten mangler nitrogen. Gi den næring!

-----------------

 

La oss se på virus, alle disse bladene har virus. Hvilket type virus de har kan være vanskelig å vite 100% sikkert. Uten testing blir det kun gjetting ut i fra utseende på bladet. Men det viktigste å vite er at alle bladene under har et eller flere virus. 

Bladene har gule markeringer og flekker som blør fra bladnerven og ut i bladet. Bladet er også ikke flatt, det har rugler og bulker. Det kan være Cucumber Mosaic Virus (CMV) på et tidlig stadium. 

 

------------------- 

 

Dette bladet har gule flekker som stråler og blør ut fra bladnervene i bladet. Typisk virussykdom. 

Dette kan være Dahlia Common Mosaic Virus (DCMV) med sine gule blødende mosaikk mønster.

 

 ------------------

 

Et annet eksempel på virus med lysere grønne blødende markeringer ut fra bladnerven. Det kan være flere av virusene og vanskelig å bestemme. Det kan komme av at symptomene ikke er skikkelig kommet frem enda, men vekstforhold som skygge kan påvirke. Dette bladet er tatt lenger ned på planten der symptomene var mest synlige. Mest sannsynlig er det Dahlia Mosaic Virus (DMV) eller Dahlia Common Mosaic Virus (DCMV), men det blir bare speskulasjon. En ting er sikkert, disse plantene blir ikke med videre. 

Håper du fant noe nyttig i bloggen vår om georginevirus. Vi blir selvfølgelig glade hvis du lagrer bloggen vår og sprer den men dine georginedyrkende venner 😘

Har du orket å lese helt ned hit, kan vi også fortelle at vi gir refusjon hvis planten har virus. Selvfølgelig skal vi selge friske planter og planter som er riktig sort. Skulle bare mangle!

Hilsen Tommy og Kenneth

Hagenotatboka - August er her!

 

Urtesalat fra hagen!

Hos Kenneth

Bilde over er av urtesalaten jeg lagde med 20 forskjellige blomster og urter med salatblader fra grønnsakshagen. Det ble utrolig godt! Noen urter er har kraftig smak, men med litt av alt ble det ikke overveldene og smaken ble mild og god med innslag av de forskjellige urtene. Her er det blant annet: Anisisop, korianderblomster, blomkarse, stemorsblomster, agurkurt (hvit og blå), mynte, basilikum, kattost, squash. lavendelblomster, etasjeblomst-blomster, sitrommelisse, timianblomster, gressløk, estragon med flere. Anbefales!

August er her og man kan ikke annet enn å si at den kom med storm! For å være ærlig kunne jeg vel ha ønsket med en bedre start for å si det sånn. Alt virket så lovende, plantene vokser så det knaker og de ser fine og frodige ut. Så kom vinden.... Ja ja vi hageeiere står alltid ovenfor et hav med utfordringer. Tidlig frost, vind, skadedyr og hva det skulle være. Det er bare å brette opp ermene og fatte mot! Noen ting kan vi ikke kontrollere rett og slett. Heldigvis er vi alle sammen om både hageinteressen og utfordringene vi møter. Vi synes det er fint med denne hagenotatboka vår både for å vise de tingene som er gått bra, men også at det er mye som går litt skeis her også. La bilde kavalkaden starte! 

La oss starte med stormen, jeg kaller det storm, selv vi på Østlandet slapp billig unna. Med 19 m/s som er ganske mye her gikk det hardt for seg for en del planter. Det har for det meste gått bra, men må bruke en dag på oppstøtting og ryddig rundt om kring. Håper det har gått bra hos dere?

Agave attenuata og duftpelargonia ligger strødd.

 

Solsikkene i åkerkanten ligger nede for telling.

Skuddene på denne kannaplanten har knekt rett av.

Whoops! her har det gått unna og planter har blitt most

Engletrompeten lå nede, men fikk raskt litt oppstøtting.

Slutten av juli og august er høytid for skadedyr, de har virkelig full rave party på denne tiden og man må følge med hver dag. Plantene sjekkes med ørneblikk. Er det hull i bladene er det som regel en eller flere larver et sted som spiser av hjertens lyst. Selv om du ikke ser noen, er de garanter der, så man må ikke gi opp før man finner dem. Det er ofte arter av forskjellige sommerfugler eller møll. Jeg dreper de ikke, for vi kan ikke gå rundt å drepe alt som ikke passer oss og etterpå klage at det er lite insekter og dyreliv.  De har en plass i økosystemet også, men jeg kaster de ut i åkerkanten, de får finne mat et annet sted. Nå skal jeg spore litt av... men det minner meg om bonden ved siden av her som spøytet hele åkerkanten med roundup, så alt av planter, blomster og ugress døde, slik at han kunne så inn bievenlige planter (som de får tilskudd for) langs åkerkanten.... fint å hjelpe insektene ikke sant?

Kan du se den? De er flinke til å gjemme seg.

Denne var lett å se mot det mørke bladet. 

Etter en periode med mye fint vær kommer det nesten alltid trips, men det er sjeldent man ser så mye som i år! Trips suger ut plantesaft og klororfyll fra blomster og blader. De er bare 0,5 - 1 mm store og de voksne er gråbrune og synes lett mens de unge nymfene er mer beige. På denne tiden er de veldig interesserte i blomster og man kan se noen typer og farger tiltrekkes de veldig av. Det gir en vekker at det ikke er lurt å plukke inn blomster fra hagen akkurat på denne tiden. De liker nemlig veldig godt inneplanter også! De kan også komme inn av vinduet når man lufter og med varmen som har vært måtte man lufte. Krysser fingrene på at de ikke har kommet inn. De er veldig aktive når det er varmt og sol, men forsvinner heldigvis etter noen uker når været blir kjøligere.

Høstfloksen var full av trips denne dagen

Ikke engang vannkannen fikk være i fred. Denne blåfargen elsker de vist!

 

Ok la oss fokusere på noe mer hyggelig enn knekte planter og skadedyr! Tomatene har virkelig satt i gang med å få fruktene til å svelle og vokse. Nå vokser frukten raskt. Sist uke skrev vi om hvordan vi kutter av toppen på tomatene, fjerner sideskudd og blader. Det fortsetter jeg med utover. Hvis du vil lese det innlegget finner du det HER.

Den siste uka har disse tomatene satt fart!

Litt formering er det også tid til...

Hurra! Stiklingene jeg satt av syrinhortensia 'Yuki Gessho Variegated' for 3-4 uker siden har fått fine røtter og er klare for å pottes om i egne potter for å voksevidere. Det er viktig å ikke overpotte dem, så de får ikke større enn 9 cm potter i år. Større potter er ikke lurt da de ikke er store nok til å suge opp nok vann, så man kan ende med at røttene råtner eller til vinteren på grunn av vannet i jorden.

Jeg ser mange er interessert i bladstiklingene jeg tok av georginen 'Rosy Raven' som jeg la ut på facebook og intagram tidligere. Man kan ta bladstiklinger av sorter man vil ha flere av som er litt spesielle eller ikke danner så mange knoller. Du kan få mange stiklinger ut av et skudd siden hvert bladpar kan bli 2 stiklinger. Av et skudd kan du få typ 8 stiklinger! Slik gjøres det raskt fortalt. Kutt 1 cm over og under bladparret, ta den delen og del den i to med en skarp kniv. Jeg har dekt sårflaten med litt kanel som både har bakterie- og soppdrepende egenskaper. Vanligvis bruker man veksthormoner, men slikt bruker jeg ikke. Sett dem i jord, vann lett og sett potten i miniveksthus gjerne med litt undervarme hvis du har det. Etter 4-6 uker bør det ha kommet noen røtter. Vanligvis gjøres dette tidligere på sommeren og da kan de rekke og danne noen små knoller i løpet av sommeren. det gjør ikke disse, så de vil jeg overvintre som planter i potte under lys i kjelleren til neste år.

Husk å høst frø av egne planter, så du kan så til neste år eller allerede i høst hvis du skal så stauder. Jeg ser ofte på diverse facebook grupper at mange høster frø før de er skikkelig modne. Da er man garantert dårlig resultat. Frøene må få tid til å utvikle seg (embryo må være ferdig utviklet) på morplanten og bli modne. Hvordan vet at de er modne? Jo når frøkapselen (der frøene ligger inni) starter å bli brun og åpner seg opp. Ingen vist å høste den før den starter å åpne seg. Jeg sier som disse klikk influenserne følg meg for flere råd og tips😂

På blå valmuesøster har frøkapselen begynt å åpne seg. Best å høste dem raskt så ikke frøene spres utover det hele.

Lavendelfrøkapsel er åpen og klar til å tas inn og tørkes.

Frø som ligger i bokser og tørker. Når de er tørre kan de renskes.

La oss avslutte med litt blomster og annet moro 😀

Clitoria ternatea blomstrer! Elsker disse tropiske klatreplantene, de er skikkelig vakre og blomstene kan brukes i te eller tørkes og males til pulver og da får du naturlig blåfarge til mat. Teen blir også blå! Den reagerer på syre, så brukes den i yoghurt eller noen dråper sitron blir fargen lilla. Man kan kjøpe ferdig Clitoria pulver hvis man vil det. Den heter butterfly pea på engelsk, så skal man ha pulver, søk på det. Og ja....du skjønner nok hvor den har fått sitt botaniske navn fra 😜 Planter er kule!

 

Lys blå variant av Clitoria

 

Dobbel form av vanlig blå Clitoria.

Noen ganger når man er ute og kjører bil må man bare bråstoppe og løpe ut av bilen (ikke bry deg om de som kjører bak, de skjønner ikke dette!) . Lys rosa gjeiterams kan man finne noen ganger og vist er de helt nydelige. Hvite er også å finne, men man må følge litt med når man er ute på tur. Anbefaler å ha øynene på veien altså, men noen ganger.... Hadde jeg bare hatt et sted å ha den, så hadde jeg tatt med en rotbit. De sprer seg like mye som den vanlige, så har man ikke en naturtomt ville jeg kanskje ikke tatt den inn i hagen. Den hvite hadde vi på 10 kvadrat en gang....

Vakker lysrosa geiterams.

 

Pluselig ble det litt mye agurker...på bilde ser du bare noen. Jeg hadde ca 10 stk som var litt overmodne, hva kan man gjøre? Jo etter tips på facebook siden vår (anbefaler alle å følge oss der og se på kommentarene innimellom) om å lage Bostonagurk eller agurk mix, bestemte jeg meg for å prøve det. Synd å kaste dem liksom. Man kan vist fint bruke slangeagurker til dette, man trenger ikke sylteagurker. Jeg har brukt Gladklokkens oppskrift, men med noen justeringer. Grunnoppskriften finner du HER . 

Jeg skrapet ut innholdet og saltet dem noen timer, slik at vannet kommer ut av agurken. Før de skylles og hakkes. I oppskriften må man tilsette syltepulver for å få den tykk. Tenkte det var bedre å få bort vannet siden agurk betår jo mye av vann. Det funket ganske fint. Tilsatte også noen laurbærblader mens det kokte. På slutten tilsatte jeg litt maisena for å få en mer "kremete" konsitens. Følte det ble mer naturlig på den måten. Det ble kjempe godt! Litt søtere enn vanlig og ikke fult så skarp, men helt naturlig og hjemmelaget. Det blir ikke siste gangen for å si den sånn.

 

 

Det ble seks glass Bostonagurk / agurkmix av 10 miniagurker.

 Jeg er forelsket! Solsikke 'Pro Cut Plum' har helt tatt meg med storm. Er den ikke fin? Alle plantene er like, så dette er en frøsort som holder det den lover. Må nok bli fast inventar i hagen.

 

Solsikke 'Pro Cut Plum' er en favoritt hos snittblomstdyrkere, ikke uten grunn.

Det er så hyggelig når vi får tilbakemeldinger på at folk lærer så mye av oss. Veldig hyggelig å høre! Det setter vi pris på om det kommer på mail eller på meldinger. Det er alltid gøy å lære noe gammelt som man sier for hva er vel egentlig nytt?

Det var alt for denne gang, ha en flott uke!

Hilsen Kenneth

 

Hagenotatboka - slutten av juli - Mine 9 plantefavoritter i julihagen.

Hos Tommy

Jeg skulle gjerne fortalt masse om alt jeg har gjort i hagen denne uken etter at jeg kom hjem fra hageferie i England. Full av inspirasjon og pågangsmot har jeg lyst til å gyve løs på hagen og få den slik som jeg alltid (Ihvertfall en ukes tid) har drømt om. Men sannheten er at tiden har istedet blitt tatt opp av vanning, luking, klipping av visne blomster, luking og vanning. Som en gigantisk hagesandwich av "må gjøre hageoppgaver".

Hyggeligere er det da, når temperaturen blir noe lavere om kvelden og alt man "må gjøre" er gjort, å rusle rundt i hagen. Sjekke at alle plantene har det bra, se etter skadedyr, snakke med katten, finne nye ting som er i blomst, spise noen ferdige erter fra grønnsakhagen og bare nyte.

Jeg merker at det er enkelte planter jeg alltid stopper opp ved og kikker litt nærmere på. Kanskje fordi de er vakre, har en historie knyttet til seg, eller bare er kule. Jeg tenkte å dele med dere hvilke det er.

Salvia discolor

Dette er en av Beth Chatto plantene mine. De læraktige, grønne bladene med behåret sølvfargede til hvite undersider er lett klissete og lukter solbær. Blomstene er mørkelilla, nesten svarte og sitter omgitt av mintgrønne dekkblad. Veldig annerledes og vakker. Denne er ikke heldig og tas inn om vinteren.

Tre-aeonium 'Zwartkop'

En vakker sukkulent på høye stengler som bare vokser seg høyere og finere for hvert år som går. Når du synes den er blitt for høy kutter du stengelen der du vil ha nye rosetter og dytter den biten du kuttet av ned i samme potte eller i en potte for seg. Vips har du snart enda en plante. Sett denne solelskeren på en så varm og solrik plass som mulig, da får den de mørkeste bladene. De kan faktisk bli nesten helt svarte! Fantastiske. Ikke herdig og må inn om vinteren.

Klematis 'Summer Snow'

En av de mer småblomstra klematisene, men hvilken vekstkraft! På en sesong kan rankene vokse tre meter, eller mer. Jeg kutter min hardt hvert år for at den ikke skal ta helt overhånd. På ettersommeren belønner den med mengder av hvite blomster. 

Kjempestikle (Eryngium giganteum)

Dette er en to eller treårig plante som får lov til å så seg i hagen. Opprinnelig var den bare på forsiden av huset, men jeg synes de hvite tistellignende blomstene er så kule at jeg har hjulpet den til andre deler av hagen ved å spre de modne frøene i andre bed. Akkurat nå står disse to staselige plantene og lyser om kapp. Humlene og andre pollinerende insekter elsker dem, og når frøene modnes elsker fuglene dem også.

Georgine 'Totally Tangerine'

Av alle georginene jeg dyrker er 'Sarah Raven' først ut til å blomstre, men jeg er veldig svak for den som tar den gode andreplassen, nemlig 'Totally Tangerine'. Den blomstrer godt og lenge og har en lys ferskenfarget som er veldig søt. I år er den underplantet med mange forskjellige sorter ringblomst i oranjenyanser og kremgult. Tror det blir fint.

Bladlilje 'Krossa Regal'

Det kommer stadig nye bladliljer på markedet. Men jeg liker veldig godt de gode gamle utprøvde sortene. 'Krossa Regal' har stått på samme plass i mange år og nå er den blitt massiv! Den må deles, og da kan jeg få nok til å plante den mange steder i hagen. Denne sorten har en veldig fin fontenevekst, bladene går opp før de bøyer seg utover.

Perlemalurt (Artemisia ludoviciana)

I handelen støtter man oftest på sorten 'Silver Queen', hvis man i det hele tatt finner perlemalurt til salg. Andre ganger kan  finne sorten 'Valerie Finnis'. Sjeldnerer er det å finne den rene arten, som er den vi ser på bildet. Jeg liker denne spesielt godt fordi den har avrundede kanter på bladverket, noe jeg synes passer så fint med de sølvfargede bladene og stilkene. 'Silver Queen' som jeg nevnte tidligere har mye spissere fliker på bladverket. 'Valerie Finnes' har store, flate blader. Alle vakre på sin måte, men dette er altså min favoritt. Den blir opp  mot en meter høy her hos meg.

Rubus cockburnianus 'Goldenvale'

Da jeg besøkte Prinsesse Greta Sturdza i hagen hennes, Le Vasterival for mange år siden så jeg at hun hadde en gullbladet prydbjørnebær ved inngangsdøra. Og det fristet til etterfølgelse. Sorten 'Goldenvale' har gult bladverk og hvite, tornene stammer. Den er vakker om sommeren med sine gule blader, men vel så fin om våren når de hvite stammene står i sterk kontrast til den brune jorda. Her på Holter er den delvis hardfør og fryser som regel ned hver vinter. Det gjør ingenting for jeg klipper den vanligvis ned hver vår uansett og den bryter alltid fra bakkenivå. Uten klipping eller nedfrysing er jeg redd den ville bli for stor for plassen jeg har satt av til den.

Klematis 'Petit Faucon'

De fleste kjenner klematis som klatrende planter, men det gjør ikke denne. 'Petit Faucon' blir ca. to meter høy her hos meg, men fordi obelisken den står ved ikke er så høy, så kaster den seg utover som et blålilla foss istedet. Blomstene har fire tepaler med en kremgul midt. Den blomstrer lenge og er nydelig! Fullt hardfør her hos meg og lengelevende!

Da er det bare å komme seg ut i hagen igjen, og kanskje finner jeg noen nye favoritter som akkurat er slått ut i blomst.

Vi snakkes!

Tommy

Tomattopping og tyving

For å få modne tomater topper vi, tar bort sideskudd og fjerner blader - slik gjør vi det:

Altså....tomater! 🍅 Man kan ikke annet enn å elske dem, ikke bare smaker de fantastisk godt, de kan brukes til så mye og det finnes et hav av spennende sorter. Det står ikke på tomatens pågangsmot for å si det sånn. Dette er en plante som vil blomstre og blomstre for å lage masse frukter, ja gjerne hundrevis hvis den får lov. Problemet er bare at tomaten tror den fortsatt vokser i mellom og Syd-Amerika. Det vil si at tomaten tror den har god tid til å lage masse blomster og frukter. Det er ingen hast med å få fruktene modne for tomaten tenker den kan vokse i 12 måneder i året. La meg få bli stor og frodig med mange barn tenker den nok. (altså det er et poeng her jeg lover...) Lite vet tomaten at den er så uheldig at den vokser i Norge, den har ikke 12 måneder på seg, men mer lik halvparten! Det hjelper lite å skrike ut: Skjerp deg! Du har 6 måneder på deg ikke 12! Genetikken sier den har god tid og kan vokse, lage sideskudd og danne nye blomster hele tiden, men det stemmer jo ikke her i Norge. Derfor må vi gjøre noen grep for at vi skal få modne tomater før frosten kommer og tar knekken på plantene. 

Tomaten holder ikke på slik for vår skyld, nei da! tomatens eneste tanke er å blomstre mye, slik at det blir masse frukter som er fulle av frø som kan spres med fugler og andre dyr til nye steder slik at arten overlever og kan erobre nye områder. Vi mennesker er jo et slikt dyr som synes tomater er nydelige å spise (de smaker ikke godt uten grunn) og gjør jobben for den med å spre frøene rundt til alle verdens hjørner. Du tenkte kanskje du var den smarte her? Ja ja så feil kan du ta!

 

Tomater vil bare blomstre hele tiden og sette nye frukter.

Tomaten ønsker å lage flest mulig frukter for da har den større sjans for å spre frøene sine. 

"Tyver" kutes av hele sommeren igjennom.

Fjern sideskudd

La oss starte med de berømte "tyvene" som mange sikkert har hørt om. Det er egentlig bare sideskudd som kommer i hvert bladfeste, som etterhvert vil komme med egne blomsterklaser. Disse sideskuddene får etter hvert egne sideskudd og slik fortsetter det til det blir et stort buskas. For å få litt orden, struktur, luft rundt tomatene og modne tomater før frosten kommer, tar vi bort disse sideskuddene i bladhjørnene forløpende hele sommeren. De vokser utrolig rask og er man en uke fraværende kan det allerede ha blitt kaos. Er skuddene små er de sprø og kan bare knekkes av ved å dra de ned mot høyre eller venstre. Har de blitt som på bildene her, må du klippe de bort for da er de litt mer seige. Vi gjør dette på alle tomater, ja også busk tomater! (ikke alltid på små ampeltomater, du må se an litt) Hvorfor gjør vi det tenker du kanskje? Vi tar jo bort fremtidige tomater, men som det er beskrevet over klarer ikke tomaten å lage ubegrenset med modne tomater på en kort norsk sommer. Vi må rett og slett hjelpe til med å begrense den litt. 

Fjern sideskudd så ofte du kan.

Nå vil det alltid være noen som sier, det går fint hos meg, aldri vært noe problem her. Men dette er slik vi gjør det, du kan gjerne gjøre det på en annen måte, men denne fungerer for oss og du får får modne tomater når man ønsker det på sensommeren og høsten. 

Tomater har den utrolige egenskapen at den kan gjøre celler om til vekstceller hvis den ønsker. Det er ikke uvanlig at det kommer blomster som pluselig får vekstskudd i enden som vil danne mer blomster og sideskudd. Det står ikke på voksevilligheten. Får tomaten din dette, bare kutt den av over blomstene. Planten trenger ikke bruke energi på dette. 

Slik ser det ut FØR toppen kuttes....

Kutt av toppen av planten

Nå må vi snakke om det brutale og det triste. Det blir faktisk høst og vinter etterhvert.... så mellom 1–5 august er på tide å kutte av toppen på tomatplanten din. Vi kutter rett over siste blomsterklase. Det gjør vi for at den skal slutte å vokse og lage nye blomster. Skudd og blomster som kommer etter dette tidspunketet tas bort fortløpende. Nå er tiden inne for å bruke energien på å få tomatene store, smakfulle og modne. Ut i fra hvor du bor kan du beregne ca. hvor lang tid dette tar. Fra en blomst er pollinert tar det ca. 8 til 11 uker til du har en moden tomat. Cherrytomater modner raskere så regn med 8 uker, mens bifftomater er tregere, så tenke mer 11 uker på disse. Noen sorter er litt tidligere enn andre, men det er ikke snakk om mer en noen uker. Så topper du 1 august vil den siste blomsterklasen gi modne tomater rundt midten av oktober. Ta med i beregningen at på slutten av sesongen er temperaturen lavere og modningen går saktere, alt ettersom om de dyrkes ute eller inne. Det lønner seg ikke være grisk her og en tomatplante har som regel rukket å danne 4–5 blomsterklaesr på dette tidspunket. Bli ikke fristet til å la den forstette å blomstre. Vær sterk og ta frem saksa! 

Slik ser det ut ETTER at toppen er kuttet av.

Det tar 8–11 uker fra blomst til moden tomat

Det å få modne tomater tar lenger tid enn man tror.

'Banana Legs' er i full fart, men er ikke modne på mange uker enda.

Ta bort de nederste bladene

Når vi kommer inn i august merkes det fort at det er fuktig på nettene. Ofte kommer tåken krypene og det er dugg i gresset. Tiden er inne for å ta bort de nederste bladene på tomatene. Dette gjør vi ikke for at tomatene skal få sol, men for å skape luftsirkulasjon rundt plantene, så det ikke dannes mugg på blad, stilk eller tomat. Spesielt i veksthus er dette viktig siden luften er mer stillestående og det er vanskelig å få den fuktige luften ut. De nederste bladene har gjort nytten sin og har sittet på hele sommeren for å gi planten energi til å lage blomster og tomater. I august har de startet å miste mye av sin funksjon, ofte begynner de å bli gule. Ta bort de nederste 3–4 bladene alt etter hvor stor planten er, slik at luft kan sirkulere rundt plantene. Ettersom du høster modne tomater kan du ta bort flere blader. Det vil også begrense tørråte (Phytophthora infestans) som smitter lett fra potet til tomat. Vi har hatt det en gang i veksthuset og alle tomatene visnet på under 2 uker, så dette er noe man ikke vil bli rammet av. Sørg også for å ikke dyrke poteter i nærheten av tomatene dine, det er første prioritet.

Tett med blader hindrer luftsirkulasjon.

Kutt av de nederste 3–4 bladene i første omgang.

Når bladene er borte er det mer luft rundt tomatene.

 

🍅Nå gleder vi oss til en fantastisk tomathøst med masse herlige tomater. Håper du har lært noe nytt og vi kunne bidra til at du også får en tomatbonanza denne høsten!

(bidene er tatt i tomatboblen (et rundt popup veksthus) til Kenneth og det var svært utfordrene med 35 grader, høy luftfuktiget og med bitende klegg. Alle bildene er tatt 24 juli, så tomatene ble toppet litt tidlige enn vanlig, men det vil bare gi litt tidligere modne tomater.)

Har du startet å tenke på hvilken sorter du skal dyrke neste år allerede? det har vi!😂

 

Hilsen Tommy og Kenneth