onsdag 4. november 2015

Lyst på urtehage? - dette bør du tenke på

Endelig er urtehagen ferdig renovert etter flere år som overgrodd hage.
Vi har hatt en urtehage i mange år, men de siste årene har den sakte men sikkert grodd igjen... Nå var tiden kommet for å ta i et krafttak og grave opp alt, sortere, kaste, for så og finne nye plasser og plante urtene ned igjen. Vi har sandig silt som er lett og grave i, men den er veldig næringsfattig og sur, så noen steder ville knapt ugresset vokse. Vi har gjort en del erfaringer når det gjelder å dyrke urter de siste årene og har vel gjort de feil som kan gjøres. Derfor tenkte vi at det kunne være fint å dele noe av det vi har erfart, så kanskje noen andre kan ha nytte av det. Under ser du bilder fra litt av fornyelsesprosessen denne høsten

 20 tilleborlass er mye ugress!
Vi har sandjord og blander inn kompost
En god spade er viktig!
Vi har satt opp vegger i urtehagen
Knepute kommer godt med når vi planter
Vi har satt opp kastanjegjerde på en side
Everedge og målebånd
Everedge gir solide kanter
Før: Urtebed kantet med plank
Etter: Urtebedet med everedge kant
Før: Urtebed med med plank
Etter: Urtebedet med Everedge kant
Før: Overgrodd og mye ugress
Etter: Myntene står i potter på rekke og rad
Overgrodd bed med mynter, oregano og ugress
Mye jobb, men gøy å se det blir fint
Urter som skal plantes
Vi dekker med gressklipp...
...og planter også inn nytt fra  planteskolen.

Slik starter du:
De fleste urter elsker sol, så finn en solrik plass i hagen eller på terrassen. Tenk litt på hvor stort område du vil ha, bruker du mye urter? Hvilke urter er dine favoritter? Eller vil du dyrke medisinske urter og ta vare på selve urtehistorien?

Det er viktig å ikke jukse når bedet skal graves. Prøv å fjern alt av flerårig ugress. De flerårige ugressene kommer sterkt tilbake. De ettårige har ofte grunne røtter og lett å få bort. Finn ut hva slags jord du har, urter liker en drenert jord.

Jord:
Som en hovedregel vil aromatiske urter med små litt tykke blader og de med svakt behårede eller sølvfarget bladverk som oregano, lavendel, isop, malurt, abrodd, timian, salvie, sar og rosmarin ha sandblandet jord. Denne jorda er godt drenert. Urter som er frodige med friske grønne blader som mynter, løk-typer, spansk kjørvel, etasjeblomst, anisisop, pepperrot, løpstikke, bjørnerot, pimpernell, sitronmelisse, dill, karve, koriander, kvann, persille, agurkurt, kalamint, estragon, stolt henrik melde og ringblomst gjerne ha en litt mer næringsrik og svakt fuktig jord.

Jordforbedring
Vi må ofte forbedre jorden litt for å dyrke de plantene vi ønsker. Det gjelder ofte å tilsette forskjellige jordforbedringsmaterialer for å bedre egenskapene til jorden. Hva du skal gjøre, eller tilsette kommer an på hva slags jord du har:
Leire - Er næringsrik, våt, tung og kald - tilsett sand og kompost, gjerne litt grov som vil løse opp leirstrukturen.
Sandjord - Tørker fort opp og inneholder lite næringsstoffer -  tilsett masse organisk materiale som kompost og/eller kompostert husdyrgjødsel. Det må gjøres neste hvert år hvis du har sandjord.
Skogsjord - Er næringrik og humusrik, ofte noe sur. - Mange urter trives i denne jorden, men middelhavsurtene vil gjerne ha en mer sandblandet jord.
Kjøpejord - Inneholder for det meste torv, hvis ikke annet er angitt (og da koster de en del penger). Torv er en våt jordtype som i utgangspunket er ganske sur. Myrjord er ikke urtenes beste venn, så denne jorden vil trenge kompost og ganske mye sand, slik at jorden tørker fortere opp. Men til gjengjeld fungerer den ypperlig dersom du skal dyrke i potter.


Anisisop er en bie-, humle- og sommerfuglmagnet. den liker full sol
Lavendel er en av middelhavsurtene som vil ha sol og godt drenert jord.
Hvilken urter kan dyrkes?
Alle! Men det kommer litt an på hvor i landet du bor om plantene vil oppføre seg som flerårige eller ikke. Noen urter er ettårige (selv om de kan selvså seg der de trives) uansett hvor du bor og må sås på nytt hvert år. Vi har sortert noen urter under som er flerårige her i herdighetsone H 4–5.

Flerårige urter:
Anisisop, pipeløk, luftløk, gressløk, kinesisk gressløk, ramsløk, kvann (2–3 årig), pepperrot, abrodd, malurt, estragon, kalamint, karve (2 årig), sikori (2 årig), myske, lakrisplante, isop, lavendel, løpstikke, sitronmelisse, mynte, etasjeblomst, spansk kjørvel, kattemynte, oregano, salvie, pimpernell, såpeurt, vintersar, timian.
Vi har en egen blogg om hvordan lykkes med lavendel, den kan du lese HER.

Urter som må sås på nytt hvert år:
Dill, kjørvel, hagemelde, agurkurt, ringblomst, kamille, koriander, fenikkel, persille (2 årig), sar
basilikum.

Urter som må overvintres frostfritt:
Aloe vera, sitronverbena, myrt, rosmarin (overvintrer på sørlandet) og sitrongress.

Basilikum, basilikum, basilikum... det er urten alle vil dyrke, men ikke får til og her er hvorfor. Basilikum er en litt følsom plante som ikke setter pris på kjølige norske somre, ei heller liker den regn. Så for å få mest ut av denne urten må den dyrkes i et drivhus, solvarm terrasse eller en solfylt vinduskarm. Plantene du kjøper i butikken klarer seg ikke mange dager inne, da de er laget for å brukes i løpet av kort tid. Skal du ha dem til å leve videre må de deles, gjerne i fire deler og pottes om i større potter. Vær obs når du kjøper en basilikum plante, spesielt på vinteren for de tåler ikke lave temperaturer og vil få frostskader allerede før temperaturen er kommet til null. Dette viser seg ved at de får mørke flekker på bladene og i bladkanten.

Vi driver gressløk tidlig på våren
Agurkurt er en flott plante!

Ville mynter, falske estragoner og bitre malurter...
Er det noe de som har dyrket urter vet, er det at mynter er veldig voksevillig. Det er ofte anbefalt å dyrke dem i romslige potter og grave pottene ned i hagen. La 2-3 cm av pottekanten stikke opp av jorden, så kryper de ikke så fort ut av potten. Vi dyrker dem også i potter i bakken, men siden de alltid vokser utover vil de raskt vokse ut til kanten. (faktisk til og med over over kanten). De trives egentlig ikke i potter da de vil vokse utover hele tiden. Skal du ha kontroll på dem, må de pottes om hvert år. Bare ta de beste skuddene og plant tilbake i midten med litt ny jord. Kast resten som det ikke er plass til. Planter du dem rett i bedet vil du fort merke at de har tatt over hele bedet på 2–3 år. Det finnes mange myntesorter og noen har lange underjordiske utløpere. Hold dem under kontroll, bruk potte!

Det er mange som kjøper frøpakker med estragonfrø, det du får da er russisk estragon som er en hardfør, høy plante med en svak aroma av høy og noe annet. Vil du ha den gode estragonen, må du kjøpe den som heter fransk estragon. Den setter ikke frø, så du får ikke tak i frø av den, men den har en fyldig anislignene aroma. Den må formeres med stiklinger eller deling. Det er den du får kjøpt som ferdig plante i de fleste matbutikker, bruk den!

Malurt er en gammel medisin- og likørplante. I dag brukes den ikke brukes så mye (annet enn til likør), da den er veldig bitter. Men det er en vakker plante som hører med til urtehagen. Bruk den som en vakkert sølvfarget innslag og som maurmiddel. Alle vet at sukkermaur ofte lager tue i planter og mellom heller osv. Oppklipte blader av malurt jager dem på dør. De strøs i tua, rot gjerne litt rundt etter en dag eller to for å sjekke at de har flyttet.

Urter kan dyrkes på mange måter
Det finnes mange sorter oregano, denne er gulbladet
Stell: 
Urter er nøysomme planter som vokser vilt andre steder i verden. Det gjør at de klarer seg fint på egenhånd i hagen. Men vil du ha nye friske blader hele tiden har de godt av å bli klipt tilbake (Hvis ikke du bruker bladene hele tiden) et par ganger i løpet av sommeren. De vil da fort skyte nye friske blader som kan brukes. Det vil også rydde opp litt i planten. Urter som oregano, anisisop, agurkurt og mange flere har flotte blomster som også kan brukes i mat. Blomstene er også elsket av humler og sommerfugler og det blir skikkelig liv i urtehagen. Når våren kommer er det tid for å klippe ned urtene, slik at de nye skuddene kan komme frem. Våren er også en fin tid for å plante om myntene som står i potter som er gravd ned i bakken.

Rødbladet salvie er mindre hardfør
Salvie med hvite kanter er mindre hardfør


Lykke til med urtehagen!
(og del gjerne innlegget om du synes det var nyttig)

Hilsen
Tommy og Kenneth

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...