lørdag 18. november 2017

Kjempegunnera - Gunnera manicata



Friske blad og blomst på vei opp i mai.



Monsterplante

Tøffere planter enn kjempegunnera (Gunnera manicata) skal du lete lenge etter. Hele planten ser prehistorisk ut, og en kan lett forestille seg dinosaurer vandre mellom disse digre plantene. Planten er en av de største staudene som finnes. De enorme bladene sitter på kraftige bladstilker med store rødlige pigger. Et blad kan bli 1,5 - 2 meter i diameter og gamle planter kan bli 2,5 meter høye. Ikke rart bladene brukes som paraplyer enkelte steder for de gir ypperlig beskyttelse skulle det komme et regnskur. Bladene kommer opp fra en kraftig nesten hårete, krypende rotstokk som ligger over bakken når plantene blir gamle. Planten blomstrer med et sylinderformet blomsterspir som rommer hundrevis av bittesmå grønne blomster. Hele blomsterstanden kan fort bli 1,2 meter lang. Blir de bestøvet får de røde dekorative "bær" oppover blomterstanden. Hele planten er virkelig et syn!


I mildt klima kan kjempegunnera bli digre kjemper som her i Irland.
"I begynnelsen var det å få til en kjempegunnera en utfordring som vi bare måtte prøve oss på. De er så tøffe og spesielle"



Oppkalt etter en Nordmann

Planteslekten Gunnera er faktisk oppkalt etter en nordmann. Johan Ernst Gunnerus, født 28. februar 1718 var en biskop og naturforsker. Han stiftet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1760.

På Engelsk heter kjempegunnera "giant rubarb" og direkte oversatt betyr det gigantisk rabarbra. Navnet har den kun fått på grunn av de digre bladene.  Kjempegunnera  heter Gunnera på latin og rabarbra heter Rheum. Disse plantene er ikke beslektet.



Nytt blad, med de berømte piggene
På våren kommer de snåle blomstene


Krav til vokselass

Denne planten vokser naturlig ved elvebredder og vil gjerne ha konstant fuktig jord. Den klarer seg greit med vanlig hagejord bare den ikke tørker for hardt ut på sommeren. I milde strøk kan den godt vokse i sol til halvskygge, mens i tøffe strøk bør den få full sol og en lun plass. Kjempegunnera her herdig til sone H1-2, men med dekking med f.eks. blader, isolasjonmatte eller isoporboks klarer den seg i H4-5 også. I England sies det at du skal grave ned en død ku under kjempegunnera planten for da får du den skikkelig stor og fin. Hvis du ikke har en ku liggende fungerer kompost eller fullgjødsel også fint. Lurer du på hvilken herdighetssone du bor i og hvordan det fungerer kan du lese om det her: Hardførhetssoner - vi forklarer



Kjempegunnera i RHS garden, Wisley i mai. De er allerede over 1,5 meter.


Dyrking i Norge

Kjempegunnera kommer fra sørlige deler av Brasil og er derfor ikke veldig herdig for oss her i Norge. Men det finnes flere eksemplarer i Sør Norge og langs kysten oppover til Tronheim. Det er flere som lykkes med denne planten, men den krever god dekking.
Men hvor får man kjøpt en kjempegunnera? De finnes til salgs i hagesentre med godt utvalg på Sørlandet, ellers har vi planter til salgs på hagemessen og noen ganger på sommeren i nettbutikken. Det lønner seg å kjøpe en så stor plante som mulig for da tåler de mer.



Slik dyrker vi våre planter

I begynnelsen var det å få til en kjempegunnera en utfordring som vi bare måtte prøve oss på. De er så tøffe og spesielle. Vi har dyrket kjempegunnera noen år nå og vår erfaringer at de slettes ikke er vanskelig å få til. Vi har våre i full sol og i jord som er konstant fuktig. (Det går faktisk en vannåre under der et sted.) På våren gjødsler vi med kompost og fullgjødsel, for at planten skal bli så stor som mulig. Det tar en del år før planten når sin fulle størrelse, spesielt her i Norge. Og siden vi bor i så hardt klima som H 4-5 kan vi ikke regne med at den blir like stor som i England. Men vi har sett 2 meter høye eksemplarer i Kristiansand og 1,5 meter høye i Trondheim og Arendal. Det er en respektabel størrelse! Våre er ikke så store enda, men begynner å nærme seg 120 cm, neste år blir de større.


Kjempegunnera plantene våre i sommer.


Slik dekker vi plantene våre

Det er viktig å ikke dekke kjempegunnera for tidlig for da kan den begynne å vokse under dekket. Vi dekker ikke våres før det har vært minusgrader i flere dager, slik at plantene er skikkelig godt i hvile. På våren fjerner vi dekkes litt etter litt i mai. Vi kutter av de frosne bladene og legger dem over kronen (slik de gjør i England) og etter det dekker vi kronen og bladene med delvis kompostert bark og barnåler. Tørr torv kan sikkert også brukes. Vi tenker det er luftlagene i bark og barnålene som isolerer. Etter det legger vi på en isoporkasse med stein på slik at den ikke blåser av og slenger på litt kompostert bark og barnåler rundt.


Frosne blad klippes av...
...og legges på toppen
Kompostert bark og isoporkasse legges på.
Da er de isolert for vinteren her i sone H4-5.



Hilsen
Tommy og Kenneth



onsdag 25. oktober 2017

Høstjobbing i planteskolen og hagen

Kom regn, kom sol det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær!

Å lage stauder er ikke alltid bare, bare. Spesielt ikke når været ikke vil spille på lag med oss. Men vi klager ikke! Med godt regntøy, hansker og beskjæringssaksen i hånden skal staudene klippes, lukes, få på nye etiketter og legges ned slik at de blir klare til neste år. I år har vi hjelp av Therese som har vært pådriveren på sortering og merking, så nå blir det skikkelig orden på sakene.
Vårt motto (og intern humor) er: Neste år blir alt så mye bedre. Da blir det bra da!.



Å klippe og legge ned mange tusen stauder er en stor jobb, men vi føler det er verdt det. Når vi gjør dette overvintrer de bedre for det blir ikke stående vann i pottene, og man får luket og klipt ned det som kommer til å visne ned gjennom vinteren. Med godt pågangsmot går det unna, nå er det bare et felt igjen og da kan bare vinteren (og våren!) komme.

Våren for oss starter allerede nå med forbredelser og bestillinger til neste år. De første 4000 staudene er allerede bestilt til neste år og flere, mange flere blir det når vi begynner med leverandør nr to. Det er bare å glede seg til vi legger ut barrotstauder i nettbutikken i mars. Lurer du på hva barrotsstauder er kan du lese om det her: Barrotstauder - Slik planter og steller du dem

Therese (pådriveren) renser stauder.
Staudene klippes helt ned.
Disse står på tur til å klippes ned.
Ferdig merket.
Det er mye å ta av....
...men det blir bra til slutt :-)

"Å klippe og legge ned mange tusen stauder er en stor jobb, men vi føler det er verdt det"


Deilig å se alt på rekke og rad!
Gentiana 'Strathmore' får stå litt til.

Vi må gjøre litt i hagen også så fort det er oppholdsvær, så kanna og georginer er kuttet ned, renset og satt i kasser for å bli båret ned i kjelleren.
Lurer du på noe med overvintring av planter og knoller kan du lese det på en blogg vi laget tidligere her: Overvintring av planter og sarte knoller -slik gjør du det 

Kenneth kutter ned digre banankanna (Canna musifolia), den har store blader!
Canna musifolia blir fort 2,5 meter på en sommer!
Tommy klipper ned georginer
Ryddig og fint blir det etterpå også :-)


Ha en flott høst uansett vær!

Hilsen Tommy og Kenneth




lørdag 14. oktober 2017

Høstjobben - plantene tas inn i veksthuset

Kenneth bærer ut pelargonia til nedklipping.
Høsten er her og nå må alle plantene våre inn i kjeller og veksthus før frosten tar dem. De fleste planter tåler noen kuldegrader nå på høsten, ihvertfall en liten stund, men er det minus flere dager på rad kan de bli skadet. Som vanlig er det plassmangel, og det blir værre og værre for hvert år som går... Noen ganger er det veldig frustrerende, men andre ganger tenker vi det er like greit. Du kan bare tenke deg hvor mye planter vi hadde hatt hvis vi ikke hadde hatt noen begrensninger...

Overvintring

Drivhuset er dekt med bobleplast med store bobler for ekstra isolering. Det fungerer kjempefint og her inne holder vi ca. 10 grader hele vinteren med ekstra lys. Det blir så lyst og lunt at det blomstrer nesten hele året her inne, vår egen lille oase på vinteren.

Veksthuset er dekt med bobleplast.
Tommy renser pelargonia.

For å spare plass potter vi om pelargoniaene i mindre én liters potter. De klippes ned kraftig siden vi har beskåret røttene, og for at de skal sette flere skudd fra bunnen av. Alle blader er plukket av, slik at minst mulig lus og andre skadedyr følger med inn. Her står de og vokser sakte men sikkert gjennom vinteren. Vi lar plantene tørke helt opp mellom hver vanning, spesielt på vinteren slik at jorden ikke blir for fuktig og rå.

Pelargonium klipt ned for vinteren.
Det står igjen ca. 10-15 cm.
Disse skal snart klippes ned.
Det blir mye avklipp og trillebåra er full!


Vi overvintrer en del andre planter i veksthuset også som engletrompeter (Brugmansia), Aeonium, Papyrus, salvier, oleander og Melianthus. Drivhuset fylles så alt for fort opp!

Engletrompetene når opp til taket.
Papyrus og pelargonia.

Fortsatt blomstring i hagen

Rett før frosten tok alle blomster og blader på georginene, rakk vi å plukke inn en del av blomstene slik at de kan pynte opp inne. Georginer (Dahlia) er noen skikkelige fargebomber og sprer glede! Det står buketter både her og der rundt i huset. Nå gjenstår det å grave opp alle knollene for å lagre dem i kjelleren til neste år. Kanskje en arbeidsoppgave for helgen?

Bukett med georginer.
Mer georginer.
Bukett med sommerfloks og pelargonium

Selv om det er høst og de første minusgradene har vært og herjet i hagen er det fortsatt noen planter som blomstrer. Kinasøte (Gentiana sino-ornata), tidløs (Colchicum), salvier (Salvia) og høstasters (Symphyotrichum syn. Aster) holder det fortsatt gående. Snart kommer høstkrokusene i blomst også.

Tidløs (Colchicum speciosum 'Album')
Tidløs åpner seg i solen.
"The suicide lily" (Gladiolus flanaganii)
Den vokser høyt i stupbratte fjellsider.

I grønnsakhagen

I grønnsakshagen har vi fortsatt mye grønnkål og purre igjen. De tåler mange minusgrader og kan stå ute til slutten av november uten problemer. Tomater har vi høstet i mengder i tre omganger, så vi har syltet masse tomater som blir tomatsaus til pasta i løpet av vinteren. Vi bruker denne oppskriften - Syltede tomater - en smaksfest! Vi har også fått syltet en del frilandsagurker til sylteagurker.
Purre i grønnsakhagen.
Av disse har vi laget sylteagurker, nydelig!
Vi har masse syltede tomater. Tomater er herlig med sine flotte farger og smaker godt!

Snart skal vi begynne å legge løk, ha en flott høst.

Hilsen
Tommy og Kenneth



søndag 17. september 2017

Høstlig i hagen - Uke 37, 2017

I det siste har det vært ordentlig guffent å være i hagen. Regn, regn og atter regn. Det har nesten ikke tørket opp imellom hver skur. Hagen har begynt å bære preg av alt regnet og flere av blomstene som fortsatt gav farge til hagen er nå brune og dvaske.

Heldigvis gjelder ikke dette alt, og gleden blir ekstra stor når du oppdager noe om blomstrer på et sted hvor du ikke kunne huske å ha plantet noe. Allium beesianum er en liten prydløk, ikke høyere enn ca. 20 cm og har søte lyseblå blomstrer. Den starter blomstringen nå i september og gir litt farge til bedet når alt annet begynner å forberede seg på høst. Bladverket ser nesten ut som en liten gresstue så det er ikke så lett å legge merke til den når den ikke er i blomst. Allium beesianum er en staude, så den kommer villig igjen år etter år i hagen.


Allium beesianum

I veksthuset som vi bruker til overvintring er det fortsatt full blomstring. Her står flere av våre Zonartic pelargonier. Noen av Zonartic pelargoniene har blomster i fersken, lys gult eller kremgult. Farger som du ikke så ofte finner hos zonale pelargoniene. I tillegg er blomstene og blomsterstandene ofte veldig store. Fordi vi vil at disse plantene skal være litt beskyttet mot elementene har vi satt dem i veksthuset hvor regn ikke kommer til.


Zonartic pelargonia 'Lara Mandarin'

Zonartic pelargonia 'Unicorn Diva'

I tomatveksthuset begynner tomatene endelig å modnes. Det har tatt sin tid i år, delvis fordi vi fikk plantet tomatene litt sent, men i dag var første store innhøsting. Det er morsomt og ikke minst viktig for oss å kunne prøve ut mange av de frøene, løkene og knollene vi selger for å se hvordan de oppfører seg i hagen, og for å få tatt bilder til nettsiden vår Garden Living Nå blir det på prøvesmake så mange som mulig og sylte de resterende etter at de er ferdig fotografert. Alle de 23 forskjellige sortene vi har i år.
Når tomatene begynner å modnes for alvor blir det langt flere enn vi greier å spise opp, og derfor hermetiserer vi en god del. Vi bruker denne oppskriften.

Tomater innhøstet.
Klar for fotoshoot.
Mange sorter gir et fargerikt resultat.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...