fredag 17. januar 2020

Januarvandring i hagen

Det er lite som minner om en ordentlig innlandsvinter om dagen. Varmegrader i lang tid har gjort at nesten all snøen i hagen er borte. Unntaksvis ligger det noen små hvite klatter her og der i hagen, og bedene ligger bare, brune og fulle av løv og visne stauder fra i fjor.

Mengder av bilder av blomstrende vårtegn fra utlandet på sosiale medier gjorde at vi fikk lyst til å ta en tur ut i hagen og se om vi kunne finne noe som minnet om vår, og med en januarsol som forsiktig varmet var det deilig å komme seg ut med kameraet. 

Det er lite som vitner om ordentlig vår, heldigvis, for vi regner med at det blir kaldt i februar og alt som er kommet for langt da står i fare for å skades, men noe var det da. 

Å finne skjønnheten i den milde januarhagen er ikke det samme som å finne skjønnheten i junihagen. Overblikket er i hovedsak brunt med innslag av vintergrønne vekster som halvt dekkes av visne plantedeler fra i fjor. Du kan ikke skue utover hagen og finne samme overveldende glede som om sommeren. Vi som i hovedsak har en staudehage kan ihvertfall ikke det. Istedet må, vi lete etter detaljer og små tegn til liv. Men ofte kan disse små tegnene gi mer glede enn overveldende fargeprakt i juni. Her er bilder av noe av det vi fant.

Klosterklokker (Leucojum vernum) er på vei opp.

Bøkehekkene har fortsatt bladverk. De kastes når nytt løv begynner å utvikles.

Himalayabjørk (Betula uitlis var. jaquemontii)

Marskrossved (Viburnum x bodnantense 'Charles Lamont')

Marskrossved (Viburnum x bodnantense 'Charles Lamont') er nesten i blomst.

Frøkapsel av Stewartia fra i fjor.

Kornell 'Midwinter Fire' begynner endelig å gi litt farge.

Pil 'Britzensis' med flammende oransje bark.

Høstkrokus (Crocus speciosus) startet blomstringen i oktober, og fortsetter nå.

Frøkapsler av (Paeonia x suffruticosa) har en vakker form.

I planteskolen lyser det røde vinterbladverket til bergblom 'Eden's Magic Giant.'

Noen høstkrokus får bli med inn.

Selvfølgelig har vi alltid selskap på turen. Lillepus var med.
















fredag 10. januar 2020

Herlige solsikker - slik lykkes du med dem.


Prøvedyrking av solsikker (Helianthus) i England.

For en del år siden var vi så heldige å besøke RHS Garden, Wisley i England da de hadde prøvedyrking av forskjellige solsikkesorter. Det var helt fantastisk! Vi fikk se den store variasjonen denne slekten har. Noen sorter er så store som kjemper på 4–5 meter, mens andre er lave og kompakte. Noen har fylte blomster, andre enkle i farger som kremhvit, gult, oransje, brun og mørk burgunder. Vi dyrker flere sorter hvert år for de er skikkelig glad blomster! De er like fine i hagen som i grønnsakhagen.

Vi har ikke alle disse sortene til salgs i nettbutikken for det finnes hundrevis av sorter. Bildene er ment som inspirasjon, men du finner mange sorter som ligner disse i nettbutikken her: Solsikkefrø


Pollinerende insketer elsker solsikker.
Solsikkeblomsten er rik på nektar og pollen.

Solsikke er en nyttig plante
Når vi snakker om solsikker må vi selvfølgelig nevne at de er gode planter for pollinerende insekter som humler og bier. De elsker alt pollenet og nektaren som er i blomstene. På høsten kan man ofte se humler som overnatter i blomstene, de er så søte! Merk at helt fylte sorter ikke er nyttige for pollinerede insketer da de ikke har noe særlig nektar og pollen. Sent på høsten når frøene utvikles er de virkelig snaddermat for småspurvene som spiser frøene flittig. Solsikker er kjent for å suge opp kalium fra jorden, så den er også en fin gjødselplante. Planten kan brenner eller komposteres og brukes som gjødsel til hagen. Vi må ikke glemme å nevne at solsikker er flotte snittblomster som står lenge i vase. De er nydelige i en høstbukett med nyper og bregneblader fra hagen.


Solsikke 'Magic Roundabout'
Solsikke 'Jade'
Solsikke 'Holiday'
Solsikke 'Italian White'


Litt fakta
Solsikke heter Helianthus annuus på latinsk. Helios betyr sol og anthos betyr blomst (solblomst!) annuus betyr ettårig som viser til at den bare lever en sommer. Denne planten kommer fra Mexico og Peru og ble tatt med til Europa av spanske oppdagelsesreisende. Solsikkeblomsten er egentlig ikke bare én blomst. Den store blomsterskiven består av hundrevis av småblomster. Derfor finner insektene også mye nektar i disse blomstene. Kronbladene rundt blomstene er det som utgjør prydverien for de fleste og som lokker insektene inn mot senteret av blomsten.


Solsikke 'Prado Red Shades'
Solsikke 'Goldrush'
Solsikke 'Frilly'
Solsikke 'Red Wave'



Slik sår du solsikker inne
Solsikker vokser veldig fort så det er viktig å ikke så dem for tidlig. De som har prøvd det har nok erfart av de blir veldig fort lange og tynne planter som strekker seg mot lyset. Solsikker kan sås inne for å få dem tidligere i blomst i begynnelsen av mai. Så to og to frø i små potter og dekk med jord. Sett dem under lys eller i en solrik vinduskarm der det er ca. 20 grader.  De spirer vanligvis raskt etter 5–7 dager. Spirer begge frøene i potten kan du gjerne knipe bort den svakeste av dem, slik at det blir mer vann og næring til den kraftigste planten. Du kan også så mange frø i en potte og prikle spirene om i egne potter, da kan du også plante dem litt dypere hvis de er litt lange. Faren med dette er at du kan være uheldig og knekke noen spirer for de er ganske sprø i stilken.

Det er viktig at de får så mye lys som mulig i form av plantelys eller solskinn. De kan gjerne stå ute på p et skyggefullt sted på dagtid hvis det er over 10 varmegrader. På den måten blir de sakte men sikkert herdet til utelivet. Plant dem ut i hagen med 40–50 cm mellomrom avhengig av hvor stor sorten du har sådd blir.


Slik sår du solsikker direkte ute
Finn en varm plass med mye sol og rak over jorden. Se til at den er ugressfri. Så frøene i mai med god avstand, gjerne to og to frø, slik at du kan fjerne den svakeste spiren. Ute spirer de etter 14-20 dager. Solsikker som sås ute kan godt sås tidlig i mai, de vil ikke spire før temperaturen ute er varm nok. De sortene vi sår direkte ute (vi sår noen inne også) sår vi etter 17 mai for da er været varmt nok her hvor vi bor.

Videre stell
Solsikker er takknemlige planter og krever lite. De kan vokse i både mager jord og mer næringsrik hagejord. I mager jord blir de bare litt mindre enn de som vokser i mer fuktig og næringsrikjord. Så du trenger ikke gjøre mye. Bor du veldig vindutsatt eller har veldig næringsrik jord kan noen sorter med store blomsterhoder trenge litt oppstøtting.

Solsikkefrø finner du i nettbutikken her: Solsikkefrø


Solsikke 'Red Sun'
Solsikke 'Double Quick'
Solsikke 'Ring of Fire'
Solsikke 'Cherry Rose'



Dyrk solsikkespirer eller mikrogrønt
Skal du dyrke solsikker til å spise bør du gjørde det av frø som er kontrollerte og organiske slik at du ikke får i deg eventuelle gifter, tungmetaller eller bakterier. Bruk egne frø som er dyrket frem for akkurat dette formålet. Solsikke spirer har en nøtteaktig smak som er gode rett på brødskiven, i salater eller wok. Skuddene er rike på vitamin D, essensielle fetsyrer og inneholder 5% protein.
Slik dyrker du spirer: Spiredyrking
Slik dyrker du mikrogrønt: Mikrogrøntdyrking

Frø av spirer og mikrogrøn finner du her: Spire og mikrogrønt frø


Solsikke 'Sonja'
Solsikke 'Starburst Lemon Aura'

Håper du blir inspirert til å prøve ut noen nye sorter solsikker i år 😊 🙌

Hilsen
Tommy og Kenneth




lørdag 28. desember 2019

Hot nytt år

Her er noen av chili- og paprikasortene vi skal så i år.

Det går raskt mot nyttårsaften, og den beste måten å hilse det nye året velkommen, er etter vår mening å få de første paprika- og chilifrøene i jorda. Vi vet noen venter lengre ut på nyåret med å så, og noen startet allerede i slutten av november. Vi har funnet ut at romjula er en flott tid å så på for vår del. Da har vi tid, pluss at det er så hyggelig å få komme i gang med frøsåing og få litt jord mellom fingrene.

Både chili og paprika har lang utviklingstid og for å få mest mulig avling bør vi starte tidlig. Her kan første nattefrost komme tidlig i september og en frostnatt vil sette en stopper for videre utvikling. I tillegg til sortsvalg, har styrken på chiliene mye å gjøre med temperaturen når de utvikles. Sen utvikling i lavere temperaturer vil ikke nødvendigvis gi like sterke frukter som de som dannes tidligere på sommeren.

Nytt av året er at vi ikke setter pottene med frø til spiring på badegulvet. Frøspiring på det mørke badet krever daglig tilsyn så at vi kan sette alle frøpottene med spirende frø under lys så fort som mulig for at de ikke skal bli lange og strantete. Ja, faktisk kan det være nødvendig å sjekke både morgen og kveld. Dette har i hektiske perioder ikke alltid blitt gjort og vi har stått igjen med lange ranglete frøspirer. De kan riktignok reddes ved å plantes dypt, men det beste er å unngå det. Derfor settes i år frøpottene på en varmematte under lys med en gang. (Vi har flere forskjellige plantelys til salg i nettbutikken her og varmematter til her.)

Vi har tidligere skrevet om hvordan vi sår chili og paprika, og du finner det her.

Her er de paprika og chili vi skal så i år:’

Chili: ‘Rodeo’, ‘Havana Gold’, ‘Erotica’, ‘Hungarian Black’, ‘Machu Pichu’, ‘Rokita’, ‘Trinidad Perfume’, ‘Paper Lantern’, ‘Jamaican Bell’, ‘Cayenne Chocolate’, ‘Bulgarian Carrot’, ‘Biquino Red’


Paprika: ‘Sweet Sunshine’, ‘Black Knight’, ‘King of The North’, ‘Snacking Puple’, ‘Amyka’

Du finner hele utvalget av chili og paprikafrø i nettbutikken her.

Hilsen
Kenneth og Tommy

torsdag 26. september 2019

Hvorfor lager løk anker-rot?


Anker-roten er en kraftig og kjøttfull rot.

Noen ganger når man graver i jorden i blomsterbedene dukker det opp småløk som har en merkelig kraftig kjøttfull rot. Denne roten er tykk, grov og sprø slik at den knekker lett.

Men hva er det?
Denne roten er det som kalles for anker-rot og den blir laget av løken når den ikke er plantet dypt nok eller har blitt flyttet på slik at den har kommet høyere opp i jorden. Anker-roten som sendes ut drar løken sakte men sikkert nedover i jorden slik at løken havner på riktig dybde. Smart ikke sant?

Vi synes det er fantastisk hvordan løkene "merker" at de er på feil dybde og på den måten prøver å justere dette selv. Det tar en del energi for en løk å gjøre dette, så det beste er selvfølgelig å plante de riktig. Løk skal vanligvis plantes tre ganger sin egen høyde dypt. Så vidt vi har erfart er det ikke alle løker som gjør dette. Vi har mest sett dette på småløker av forskjellige slag som snøstjerner (Chinodoxa).


Anker-rot og vanlige røtter.
Løkens vanlige røtter er de tynne små røttene.
Høstløk finner du i nettbutikken HER

Ha en flott høst!
Hilsen Tommy og Kenneth



fredag 1. mars 2019

Den store georginebloggen - planting, dyrking og stell



Kaktusgeorgine ’My Love’
Dekorativ georgine 'Karma Choc'

Litt om georginer
 
Georginer har det botaniske navnet Dahlia og her i Norge er begge navnene like mye brukt. Her assosieres den ofte med oldemorsplanter, men den har vært dyrket mye lenger en det i andre deler av verden. Georginer er en planteslekt med lang historie. Da de første europeerne kom til det som i dag er Mexico hadde Aztekerne allerede dyrket georginer og andre planter i lang tid. 

Georginene har prydet Europeiske hager i over to hundre år. De første knollene, eller var det kanskje frø som overlevde reisen over Atlanterhavet og ankom først den botaniske hagen i Madrid. Derfra tok det ikke lang tid før georginedyrkere oppdaget at den skjønne Dahlia ikke var så stabil som plante, og at nye blomsterformer lett oppstod. Dette åpnet muligheten for å  leke seg med å krysse forskjellige planter og lage nye sorter, ofte med flere kronblad og nye farger. Dette var bare starten til den myriade av sorter vi ser i dag. Til dags dato er rundt 55 000 (Ja, femtifem tusen!) georginer navngitt, og nye kommer stadig på markedet.



Dekorativ tallerkengeorgine 'Cafe au Lait’
Anemoneblomstrende georgine 'Mambo'

Vi har georgineknoller i nettbutikken fra februar til mai her: Georgineknoller
Frø av georginer finner du her: Frø


Drive dem inne eller plante dem direkte ut?
 
 Georginer kan legges direkte i bakken når jorda er varm nok, men våre forsøk viser at du får tidligere, og dermed rikere blomstring dersom du planter dem i potter først, og driver dem inne en måneds tid før utplanting. Husk at georginer er frostømfintlige og ikke kan plantes ut før faren for nattefrost er over. Skades bladverket av nattefrost settes plantene mye tilbake. Knoller som skal legges direkte på vokseplassen kan legges før faren for nattefrost er helt over. De bruker litt tid på å sette røtter og nye skudd, og ligger trygt og beskyttet for lett nattefrost under jordoverflaten, men som sagt, vi foretrekker å starte dem inne.



Georgineknoller fra sist år kan pottes opp og drives inne.

Slik driver du frem georginer tidligere inne.
Finn en potte som er hakket større enn georgineknollen. Planten skal ikke leve så lenge i potten, og derfor trenger den ikke masse jordvolum i første omgang. Georginer er næringskrevende planter, men næring vil den få når den siden plantes ut i hagen.
Fyll vanlig blomsterjord i bunn og plasser deretter georgineknollen i potten. Fyll på med jord, og for å få jorda til å fylle alle tomrom, også under knollen, kan du dunke potten hardt mot bordet et par ganger. Da vil jorda legge seg tett rundt knollen. Knollen trenger ikke å ha mer enn et par cm med jord over toppen, så du trenger ikke en veldig dyp potte. Er potten dyp er det bedre at knollen har mer jord under enn over seg. Vann og sett deretter potten i romtemperatur. Den trenger ikke å stå lyst før skuddene viser seg over jorda. Da trenger den derimot mye lys for å bli lubben og fin. 

Tidspunkt
Når du skal starte å drive dem inne avhenger litt av hvor i landet du bor. Men det er viktig å ikke starte for tidlig for da blir ofte plantene lange og myke i veksten. Du bør starte en 3–4 uker før du har planer om å plante dem ut i bakken eller i en potte i hagen.

Lys
Så fort de første skuddene viser seg må planten ha så mye lys som mulig. Disse plantene kommer fra Mexico og vil ha full sol. Sett pottene i solvinduet, i drivhuset (med varme) eller under kunstig plantelys.  Ser du at skuddene blir lysgrønne og lange trenger planten mer lys fort. Synes du skuddene blir veldig lange kan de knipes tilbake til første bladpar for å forsinke veksten noe.

Tilvenning til utelivet
Når plantene har vokst litt inne, slik at de har fått en fin størrelse og det er 7–10 dager før du skal plante dem ut, bør de tilvennes utelivet. Det vil si at de får noen timer ute hver dag i halvskygge slik at de sakte med sikkert får tilvendt seg utelivet, gjerne med litt tynn fiberduk over. Du kan også sette dem i full skygge og da kan de stå ute hele dagen og natten hvis det ikke er nattefrost. Setter du dem direkte ut i solen etter de har stått inne kan plantene bli svidd og det vil sette dem tilbake en del. Ser du at bladene blir grå eller sølvfarget har de fått for mye sol før de har tilpasset seg utelivet.

Vi har georgineknoller i nettbutikken fra februar til mai her: Georgineknoller
Frø av georginer finner du her: Frø


Kaktusgeorgine 'Hy Pimento'
Anemoneblomstrende georgine 'Take Off'

Formering av georginer

Deling av knoller
Overvintrer du georgineknoller fra år til år vil du fort erfare at de blir større, og danner flere og flere skudd for hvert år som går. Da er det greit å dele dem. På våren, før de skal legges kan du lett se hvor de nye skuddene vil dannes. De ser ut som rødrosa små knopper. Del knollene i biter slik at hver bit har godt med knoller, og et eller flere skudd. La knollen ligge litt slik at snittflaten tørker litt før knollene legges på nytt. Sår i knollen kan lett bli  infisert av soppsporer i jorda, får de tørke litt kan det hjelpe til å forhindre eventuell soppinfeksjon. Deretter kan de plantes på vanlig vis.


Store knoller kan lirkes fra hverandre.
Del knoller med en skarp kniv.
Hver del må ha vekstpunkt.

Stiklinger
Det fine med å ta stiklinger av georginer er at du får laget flere planter fortere enn å dele knoller og plantene du lager blir helt lik morplanten. Det blir de ikke hvis du f. eks. sår frø.  Siden georginer har hule stilker kan du ikke ta stiklinger av veksten på lange skudd eller toppen av et skudd. Stiklingen må kuttes av når den er 6–8 cm lange og helt nede ved knollen der den har startet å vokse fra. Der nede er ikke stilken hul og det gjør at de setter røtter. Sett stiklingen eller stiklingene i en potte med jord gjerne iblandet perlite som gir luft i jorda. Tre en plantpose over slik at stiklingen ikke tørker og ut og sett potten lyst, men ikke i direkte sol. Stiklingen vil rote seg i løpet av en drøy ukes tid. Pass på å åpne posen litt innimellom slik at det ikke blir for fuktig under posen. Når stiklingen har fått røtter kan den pottes om i egne potter og behandles som en vanlig plante. De vil sette knoller på sensommeren som kan overvintres til året etter.


Stiklinger tas helt nede ved basis av planten.
Frø
De utvalgte navnesortene kan kun formeres ved deling eller stiklinger, men det finnes mange frøsorter å velge mellom også. Når du sår fra frø vil du ofte få mange forskjellige farger og blomsterfasonger.

For at du skal få blomster på plantene dine bør frøene sås ganske tidlig, allerede i februar-mars. Fyll en 8 cm eller større potte med såjord og strø de store frøene jevnt utover. dekk frøene med et tynt jordlag og vann forsiktig. Sett potten et sted med 20–23 grader. Så fort det begynner å spire, må potten settes under lys. Siden de sås tidlig må de ha kunstig plantelys. Vi anbefaler disse LED-lyslistene som gir godt lys og gjør plantene fine og lubne.
Du finner frø av georginer her: Georginefrø


Georginefrø 'Mignon Mixed'
Georginefrø 'Bronze Leaf Mixed'


Pompomgeorgine 'White Aster'
Pompomgeorgine 'Stolze von Berlin'

Utplantingstid
Når georginer kan plantes ut avhenger av hvor i landet du bor, men det må være etter at faren for nattefrost er over. Georginer tåler ikke noe som helst frost. Er du i tvil er det bedre å vente, da veldig lave tenperaturer ned til 1 C setter plantene litt tilbake. Her på Holter pleier det å være trygt å plante ut planter vi har devet inne i månedskiftet mai/juni. Knoller vi planter direkte ut i bakken planter vi ut tidligere, gjerne rundt første del av mai. De som bor sørover kan plante ut tidligere, men vær oppmerksom på at det kan komme sene frostnetter.

Plassering
Georginer vil ha en plassering i full sol og gjerne på et lunt sted i hagen. De tåler også halvskygge greit, men mye sol er det beste. Har du et sted i hagen der det blåser mye er det smartest å ikke plante georginene der, ellers vil de trenge mye oppstøtting for å holde seg opprette.

Jord
Heldigvis er ikke georginer kresne når det gjelder jord og kan vokse i mange typer jord alt fra sandholdig til mer leirete. Er jorden din veldig sandholdig kan du blade inn kompost, husdyrgjødsel eller kjøpejord for å gi organisk materiale til jorden som holder bedre på fuktighet og næring. Har du leirholdig jord så er det fint å få blandet inn litt sand eller husdyrgjødsel som kan bryte opp den kompakte jorden.

Vi har georgineknoller i nettbutikken fra februar til mai her: Georgineknoller
Frø av georginer finner du her: Frø


Georginer i vår eksotiske hage med bananer og yucca.

Hvor kan du bruke georginer?
Vi synes georginer kan plantes i de fleste sammenhenger i hagen. Mange av de lave sortene er fine i potter, store sorter er fine i store potter eller tønner. De kan brukes for å fylle tomme områder i staudebedet og i bed der du ønsker litt farge på sensommeren og høsten. Georginer er herlige plantet sammen i et eget bed sammen med andre eksotiske planter for en nesten tropisk effekt! Mange har hekk av georginer i hagen, mens andre har rader i grønnsakhagen for å tiltrekke pollinerende insekter og for å bruke dem som snittblomster. Mulighetene er mange med denne herlige blomsten!


Den vakre georginesorten 'Bishop of Llandaff’ med kjempeverbena (Verbena bonariensis)

Stell
Georginer krever ikke mye stell synes vi, men hvis man har tid er det noen ting som er lurt å gjøre. Da vil de belønne deg med enda flere blomster!

Kutt av visne blomster
Man må ikke kutte av visne blomster, men det lønner seg spesielt på sorter med enkle eller halvfylte blomster. Disse sortene vil bruke energi på å lage frø på bekostning av å lage nye blomsterknopper. Så ved å fjerne visne blomster vil de raskere komme med nye knopper og blomster. Ved å ta bort de visne blomstene vil du også kunne rydde opp litt i planten og den vil se finere ut.

Knipe eller ikke knipe...
Ofte så leser man at man bør knipe georginer for at de skal sette flere sideskudd og bli tettere og få flere blomster. Etter vår erfaring fungerer det veldig fint i de landene som har lang sesong og som ikke får særlig frost før sent (desember). Her i Norge synes vi at når vi har gjort dette blir blomstringen 3–4 uker forsinket og da er det blitt veldig sen høst og frosten står for døren her vi bor. Så vi kniper aldri georginene våre.

Oppstøtting
Georginer kommer i alle størrelser og det finnes sorter som kan bli over 2 meter høye! Heldigvis blir de fleste rundt meteren høy. Dvergsorter blir bare 30–40 cm. De høye sortene kan trenge litt oppstøtting i hvertfall sent på sesongen. Der det blåser mye er det alltid lurt å støtte dem opp med noen bambuspinner for sikkerhets skyld. Lave sorter trenger ikke å støttes opp.

Gjødsling
Når georginene står i bakken trenger de ikke mye gjødsel, men en overgjødsling med en hagegjødsel på våren og en gang på sensommeren vil gjøre at de vokser og blomstrer godt. Planter som står i potte vil trenge mer gjødsel og bør få gjødselvann hver fjortende dag. Du kan også blande inn langtidsvirkende gjødsel i jorden som varer hele sommeren, så kan du bare vanne.

Skadedyr
Heldigvis er georginer stort sett friske planter, men enkelte steder og enkelte somre kan de bli utsatt for både skadedyr og sykdommer.
Saksedyr - gjør ikke skade på planten, men de spiser kronbladene på blomsten slik at de blir hullete.
Spinnmidd - kommer i varme og tørre somre. De er på bladene, men heldigvis gjør de ofte ikke så stor skade da våre somre ofte ikke er så lange og tørre.
Bladlus - kan forekomme på blomsterstilker og blader i fuktige somre. De er lette å spyle av med en vannslange.
Snegler - de er glade i de saftige georginebladene og stilkene. I områder med mye snegler kan man bruke kobberringer rundt plantene som hindrer dem i å komme til planten. Eller de kan dyrkes i potte.
Meldugg -  kommer som regel hvis planten har det for tørt og sliter. Med nok vann og næring er ikke meldugg et problem.
Bladflekk - du kan se dette som lyse, runde prikker på bladene. Dette er en sopp som kommer noen ganger, men bare når temperaturen ikke er for lav og ikke for høy. Gjerne i juni. Den kommer på de nederste bladene, så det gjør ofte ikke så mye, og bladene kan lett plukkes bort.


Georginer er holdbare snittblomster.

Georginer som snittblomst
Georginer er ypperlige snittblomster, spesielt sorter med lange stilker. De er holdbare og står lenge i vasen. De fylte sortene står lenger enn de enkle sortene. Blomstene er også vakre bare flytende i en bolle med vann med f.eks. sammen med flytelys. Georginer som dyrkes for å brukes som snittblomster kan dyrkes på en rad f. eks. grønnsakhagen der de ikke trenger å se flotte ut med masse blomster hele tiden, siden du høster av dem for å bruke i buketter.



Enkle georginer er elsket av humler.
Sommerfuglene liker dem også!

Georginer for insektene i hagen
Dyrker du bare de fylte sortene finner ikke de pollinerende insektene mye pollen eller nektar i georginene. De enkle sortene, de som har åpne midtpartier derimot er regelrette insektmagneter. Blomsterfluer, humler, bier og sommerfugler flokker seg rundt de åpne blomstene og har en sommerfest på de vakre blomstene. Ønsker du å ha et yrende insektliv i blomsterbedet er det derfor en god idé å plante inn enkle sorter også. For oss er ikke dette noe problem, da vi på mange måter synes at de enkle georginene har en sjarm som man ikke alltid finner hos de fylte. Men dette betyr heller ikke at vi ville være foruten de fylte sortene. En balanse i bedet er alltid å foretrekke, og lett  oppnå med en planteslekt som er så variable som denne.

Vi har georgineknoller i nettbutikken fra februar til mai her: Georgineknoller
Frø av georginer finner du her: Frø

Er de jobbkrevende?
Ofte hører vi at folk ikke planter georginer i hagen fordi det er altfor jobbkrevende å ta dem opp om høsten. Eller at de ikke har plass til å overvintre dem inne.

– Jeg skulle så gjerne ha dyrket dem, men jeg har ingen steder å overvintre dem, er et utsagn man gjerne hører i forbindelse med georginer. Det er nesten som at det er blitt en uskreven regel at georginer skal tas vare på og overvintres. Visst er det en flerårig plante dersom de overvintres, men det er både margeritter og hengepetunia også uten at alle som kjøper disse føler seg forpliktet til å ta vare på dem inn i evigheten. En georgineknoll vil med godt stell, god jord og næring i løpet av sommeren bli en stor og frodig plante som vil belønne deg med mengder av blomster. Og når første frostnatt kommer og georginenes glansdager er over kan du gjøre det samme med den som du gjør med alle andre sommerblomster, med mindre du har et sted for overvintring eller gjerne vil ta vare på akkurat denne sorten du har anskaffet deg. Det er fullt mulig, men altså ikke noe krav.


Knoller som er tatt opp og vasket.
Slik ser det ut hos oss på høsten!

Overvintring av knoller
Etter første frostnatt er det på tide å ta opp georgineknollene. Klipp plantene ned til 10 cm, vask av jord og lagre dem tørt, mørkt og kjølig. Siden disse knollene ikke tåler frost, er det viktig at området der de overvintres er frostfritt. En temperatur på 3–10 grader er fint.  Noen overvintrer dem i kasser med avispapir, andre tar litt tørr torv over. Vi legger dem bare tørt i kasser og synes det fungerer fint for oss i tillegg til at det blir mindre søl inne. Et vanlig sted å overvintre knoller på er i kjelleren. Har du ikke kjeller er et ubrukt rom eller potetskuffen i kjøleskapet like bra.  La dem ligge slik til april/mai, da er det tid for å dele og drive dem på nytt igjen.


Den første frosten på georgineblomsten.
Når frosten tiner blir denne blomsten brun.

Vi plukker ofte inn buketter av georginer 😊👍





Håper du fant den store georginebloggen nyttig!

Med ønske om en fin vår,

Hilsen Tommy og Kenneth



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...