Hagenotatblokka Mars - Snøklokkebesøk og lodne (valmue)søstre

 Hos Tommy

Klosterklokkene trosser snøen.

Denne gangen kommer hagenotatblokka fra Tommys hageliv. Vi har bestemt at jeg og Kenneth deler på å skrive hagenotatblokken annenhver gang slik at det blir litt mer fra hver, men ikke fra begge, hver uke. For det er nå en gang slik at selv om man jobber med hage og mange kanskje skulle tro at man har all tid i verden til å bare kose seg med å så frø, pottet om potteplanter, ta stiklinger av pelargonia og drive med generelt haging både inne og ute, så er det sånn at også våre liv blir fulgt opp av lange arbeidsdager, støvsuging, matlaging, rydding og regnskap. Og tiden strekker ikke alltid til å få gjort så mye hagen og med plantene som vi ønsker. Likevel tror jeg nok at vi både tenker og gjør mer hage enn mange andre og vi har derfor veldig lyst til å dele det vi holder på med med dere. 

Det ble vinter igjen.

Før snøfall, men se på 'Britzensis', den fargerike pila!

Her på Holter hadde vi en kort stund noe som lignet på vår. Men for noen dager siden ble jeg røsket tilbake til realiteten om vinter da jeg våknet til snø. Selv om det kan virke som det var vår, kommer vi til å få mange tilbakefall med snø ennå. Heldigvis synes mange av plantene som allerede har begynt å røre på seg at det ikke gjør så fryktelig mye. Snøklokker og klosterklokker som sto i knopp, bøyer seg de nettene det er fryktelig mange minusgrader, men på grunn av frostvæsken de har i seg reiser de seg så snart det blir varmt i været igjen. Fantastiske små skapninger. 

Trollhaslene står så fantastisk i blomst nå. Jeg tror aldri jeg har hatt de i fullt flor, så tidlig, noen gang her på Holter og det som er ekstra morsomt er at på et par av buskene er så store at jeg nå kan stå oppreist og fotografere oppover mot en blå himmel. Og dermed ha blomster høyt over hodet. Da har jeg plantet disse buskene for mange år siden var dette noe jeg ikke hadde noe håp om å oppleve da de har hatt ord på seg for å være mindre herdige. Så at de nå rager 2,5 til 3 meter i været er jo helt fantastisk.

'Angelly'

'Aphrodite'

Rett før jeg skrev forrige innlegg til hagenotatblokken gjorde jeg noe av det mest glamorøse jeg har gjort i hele vinter. Jeg stakk av for en dagstur til Malmø, for å besøke Gunnel Carlsson, for å delta på hennes Snowdrop afternoon tea. Vi var en liten gjeng med snøklokkeinteresserte folk fra sydsverige og Norge som hadde troppet opp hjemme hos Gunnel for å høre foredrag, få omvisning i hagen og selvfølgelig drikke te/kaffe og spise scones som seg hør og bør på en afternoon tea. 

De av dere som er på min alder og kanskje litt eldre, husker helt sikkert Gunnel fra det fantastiske hageprogrammet Gröna rum på svensk tv. Under ser dere noen av bildene fra besøket hos Gunnel. Håper dere setter pris på å få være med på besøket.

De siste årene har jeg ligget veldig på etterskudd når det gjelder hagearbeid og jeg har kommet fram til at eneste måten jeg kan prøve å komme ajour er å starte så tidlig som mulig. Og når bakken er frossen og det ligger et snølag da må man jobbe i høyden. Det skorter ikke på ting som må beskjæres her i hagen og på bøkehekkene var det flere årsskudd i alle retninger. De måtte kuttes tilbake og andre ble vevet inn i hekken for å gjøre den tettere. Gamle døde greiner ble også fjernet. I tillegg fikk de oppstamme svartsurbærtrærne sin årlige tilbakeklipp, så da er den jobben gjort.

Klipping av oppstrammet svartsurbær.

Avklipp

I planterommet spirer det og jeg sår nye ting fortløpende fortsatt sås stauder, det har noe å gjøre med at jeg ikke greier å begrense meg og det stadig kommer inn nye frø, eller jeg finner et kaffefilter med frø som jeg samlet i hagen i fjor som jeg jo definitivt må så. Men nå er snart de fleste frøene i jorda jeg har også pottet opp noen barrotsplanter. De står riktignok ikke i planterommet lenger, men ute. Mange lurer på hvor de skal plassere disse plantene når de får dem fra oss, men dere kan gjøre som meg potte dem opp og få dem ut i lavere temperaturer. Fordi at en del av dem hadde begynt å vokse ganske bra i det varme været dro jeg dem inn akkurat denne natta hvor det ble fryktelig kaldt 5,5 minus men ellers står de ute selv om det er snø og minusgrader. Se bare hvordan de så ut en dag jeg kom ut og snøen hadde lavet ned. 

Barrotstauder dekt av snø.

Vintersåingsprosjektet i drivhuset er begynt å komme i gang. Jeg har ikke noe tilleggsvarme på i veksthuset, det varmes opp av sola og selv om det blir varmere der inne enn utenfor når sola står på, så blir det akkurat like kaldt inne som ute når det ikke er sol. De siste ukene har det faktisk vært så varmt at mange ting har begynt å spire. Det er kjempegøy å se at små grønne frøspirer titter fram når resten av hagen er dekt av snø. Jeg har sådd flere ting i pluggbrett som vil gjøre det enkelt for meg å plante dem ut i grønnsakshagen så snart jorda tiner opp der. Det som har spirt så langt og og overlevd helt fint selv om det var minus 5,5 da jeg satte meg i bilen i dag morges, er kinakål, tidligkål, mizuna, mibuna, flere salater og sareptasennep. I tillegg har mengde av ruccola spirt og det var de aller første frøene til å spire!

Ruccola var tidlig ute med å spire.

I Hoyahylla som jeg kaller den, vokser det så det knaker. To LED-lyslister ble plassert her tidligere i vinter og under har jeg satt de små stiklingene av Hoya som jeg kjøpte i høst. Nå vokser det så det knaker og flere av dem har dannet blomster også. Det er uhyre spennende å følge med på, spesielt når det er førstegangsblomstring på gang. Så nå venter jeg spent på Hoya platycaulis og Hoya multiflora

Hoya platycaulis i knopp.

Det trenger ikke blomstre for å gi glede i hagen. Under den gamle furua ligger det sjelden snø, og der kan det bli vår tidlig. Den av plantene som skaper mest spenning akkurat nå er noen rosetter av en gulblomstret valmuesøster (Meconopsis integrifolia). Disse hårete rosettene gjør at plantene er godt beskyttet mot kjølig vær og å se hvor vakre de bronsefargede hårene er på de fine rosettene!

Meconopsis integrifolia

Det var alt fra meg for denne gang. Leses om to uker!

Hilsen Tommy

Slik setter og dyrker du poteter

Å dyrke sine egne poteter er skikkelig gøy! Poteter gir stor avling og det er lett å bli selvforsynt av denne nyttige grønnsaken. I motsetting til hva mange tenker om poteten er den et sunt og næringsrik tilskudd i kosten. De er små næringsbomber som er gode å ha utover vinteren. Poteten inneholder C-vitamin og en porsjon dekker ca 40% av dagsbehovet, i tillegg inneholder de B-vitamin, kalium, magnesium, jern og kostfiber. 

Det fine med å dyrke den selv er at du har full kontroll på at de ikke er sprøyet. Vanlige poteter blir sprøytet flere ganger i løpet av sommeren mot potettørråte og de blir ofte også sprøytet for at potetriset skal visne ned på høsten. Vil du ha helt "rene" poteter hvorfor ikke dyrke dem selv? Det er ikke vanskelig vi lover!

 

Start med friske settepoteter

Når du skal dyrke poteter er det mange som lurer på hvorfor kan jeg ikke bare sette poteter fra butikken? Poteter er utsatt for en del soppsykdommer og skadedyr vi ikke ønsker å få inn i Norge, på åkrene eller i hagene våre. For eksempel er potetcystenematode (det finnes flere typer) noe som kan være med på poteter fra andre land og de gjør at avlingen blir dårligere. Får du det i hagen kan du få karantene i årtier og til og med bli erstatningspliktig hvis det skulle havne andre steder som hos potetbøndene.
Kjøp kontrollerte settepoteter så er du trygg. Disse er godkjente potetsorter som er sjekket av Mattilsynet. De koster kanskje litt mer, men da er du trygg på at det ikke følger med noe ulumskheter. Du kjøper da poteter med et sortsnavn som har en bestemt egenskap som for eksempel at de er tidlig modne, eller har forskjellige egenskaper når de brukes til mat. Du kan ta vare på dine egene settepoteter til året etter, slik at du er selvforsynt med det også etterhvert.

Jord

Heldigvis er ikke poteter kresne når det kommer til jord. De vokser villig å både sandholdig jord til mer leirholdig jord. Til og med i vanlig kjøpejord som ofte er torvbassert vokser de godt. Men det er en fordel om jorden er porøs og næringsrik. På veldig tørr jord må de kanskje vannes og gjødsles ekstra for å gi god avling.

Dyrkningsmetoder
Det finnes mange metoder å dyrke poteter på, det er ingen riktig eller feil metode, bare finn den metoden som passer for deg. 

Potte

Poteter kan fint dyrkes i potter hvis du ikke har en jordflekk å dyrke på. De gir bra avling i potter. Velg en stor potte slik at du slipper å vanne hele tiden når planten blir stor. Dyrkes de i potter får de ikke næring fra andre steder enn det du gir dem, så vær nøye på vanning og gjødsling. I en 20 liter potte kan du sette en tre settepoteter og da med riktig stell får du fort 25-30 poteter tilbake. 

Tips! For å få mest utbytte og flere ekstra småpoteter kan du fylle 20 cm jord i potten, sette potetene og dekke lett med jord. Når potetene vokser fyller du på mer jord i potten. Fortsett og fyll på med jord fortløpende som potetene vokser til du kommer til potten av full av jord. Oppover langs stilken vil de komme røtter og nye utløpere med småpoteter. De rekkker nok ikke å bli kjempestore, men gir en ekstra avling med delikate småpoteter.

 

 

Pallekarm

Mange har pallekarmer og der kan man fint også dyrke poteter. Det kan hende de trenger vann i tørre perioder, spesielt hvis ikke pallekarmen står direkte på jorden slik at fuktighet kan sige opp. Som med pottedyrking er det lurt å være litt nøyere med vanning og gjødsling. De er ofte på størrelse med en europall, så det er litt begenset hvor mange du kan dyrke i en karm, men regn med en 6 settepoteter pr pallekarm. Siden det er større jordvolum kan du fort få 60 -70 poteter hvis du er heldig.

 

Tradisjonell metode

Vi dyrker potetene i jord på den mer vanlige måten i renner. Da kan man sette så mange man har plass til. Siden de står direkte i jord trenger de ikke vannes eller gjødsles like mye som i potter eller pallekarm. Når man dyrker i bakken må man være litt mer nøye med luking, men resten går av seg selv stort sett. Potetriset (selve planten) blir ofte kraftige og skygger vekk ugress etterhvert. Gi gjødel på våren og en gang på sommeren. Regn med en 8-12 poteter pr plante avhengig av potetsort. Noen kan gi mer. Dekk gjerne rennende med gressklipp når potettplantene er på vei til å titte opp av bakken. Det gir næring og hindrer ugress å etablere seg.

Poteter på plenen med avispapir

Vil du ha et nytt bed og ikke vil grave, samt har tiden til hjelp, kan du dyrke poteter rett på plenen! Da dekker du gresset med aviser som du åpner og legger utover. Du kan også bruke ubleket pappesker uten rester av teip. Vann slik at papiret blir fuktig. Du kan fylle på med litt av det du har: gammel pottejord, kompost, gressklipp. Sett potetene og dekk med jord (fra hagen eller kjøpt jord) eller kompost. Utover sommeren kan du med fordel dekke mer med gressklipp, slik at potetene ikke blir grønne og det gir mer næring til plantene. I løpet av sommeren dør gresset under avisene og avisene råtner opp. De kraftige røttene til poteten er ekspert på å trenge igjennom jord og gjøre den porøs. Så når høsten kommer har du flott, ferdig ugressfritt bed klart til bruk. Pluss du har fått en god potethøst også, perfekt!
 

Gjødsel

Poteter er ikke kresne heldigvis og er takknemlige for den gjødselen de får, enten det er kunstgjødsel eller økologisk gjødsel. Fullgjødsel inneholder de fleste næringstoffene poteten trenger. Vil du dyrke økologisk er husdyrgjødsel supert og det vil også gi organisk materiale til jorden. Hønsegjødsel kan godt brukes, men ikke vær for raus for den inneholder mye nitrogen og kan gi poteter som er hule inni. Det finnes mange andre økologiske gjødsler også som Biobact, grønnsaksgjødel fra Nelson Garden, blodmel og beinmel. Du kan også bruke kompostjord. I pallekarm og hvis du dyrker i potte bør du gjødsle ofte men lite. Dyrker du rett i jorden holder det ned en vår og en sommergjødsling.

Driving av groer

Settepoteter får ofte groer (skudd) av seg selv. Noen er bekymret hvis potetene får lange groer, men det er bare å plante de med groene på eller knip dem av, det kommer fort nye. Har de ikke groer kan du tyvstarte poteten i vinduskarmen i en eggekartong. Noen dager med lys og varme gjør at at små groer dukker opp fort. Mange gjør dette for å få potetene litt tidligere på våren.

Dele poteter

Har du litt lite settepoteter og ønsker deg flere kan du dele poteten. Pass på at du deler den i to og hver del har minst en groe/skudd. La poteten ligge en dag slik at sårflaten tørker opp før du setter den i jord. På den måten kan du få flere settepoteter.

 

Setting

Settepoteten settes vanligvis når faren for nattefrost er over. Det kan variere fra år til år og ikke minst hvor i landet du bor. Men det er ingen stress du kan sette poteter fra mai til midten av juni. (Setter du poteter i de klimatisk gunstigste områdene av landet, som langs kysten av sørvestlandet, vet vi at noen setter dem allerede i mars!) Siden poteten ligger under jorden blir de ikke utsatt for den lette frosten vi får i mai og de kan plantes litt tidligere hvis du vil ha tidligere avling. Settepotetene kan gjerne settes med de fleste groene pekende oppover, da finner de veien raskt opp av bakken. Men uansett hvilken vei de plantes vil de finne veien opp selv, så det er strengt tatt ikke nødvendig. Sett potetene ca. 10 cm dypt.

Planteavstand

Sett potetene med 25-30 cm mellom hver settepotet og rundt 80 cm mellom radene. I potter og pallekarmer kan man plante litt tettere, men ikke tro at man får flere poteter ved å sette settepoteter veldig tett. Plantene må bare bruke masse energi på å konkurrere for å få lys, plass og næring, noe som gir mindre avling. Plantene trenger plass for å utvikle seg skikkelig og gi god avling.

 Hypping   

Å hyppe potetene betyr egentlig at man drar jord fra siden og oppover potetstilken. Dette gjør vi for at potetene som dannes er ofte helt i overflaten av jorden og da får de lys og blir grønne. Som mange vet er grønne poteter giftige, så dette gjøres rett og slett for å hindre at det kommer lys på potetene. Du kan dekke med andre ting også som gressklipp hvis du ikke vil hyppe. Dyrker man i potte eller pallekarm hypper man vanligvis ikke, men holdt et øye med plantene og ser du at knoller viser seg i overflaten bør du dekke.

Sykdommer

Poteter er stort sett lette å lykkes med og kan angripes av ren rekke sykdommer og skadedyr, men det er stort sett ikke noe stort problem for oss som dyrker i småskala hjemme. Den største utfordringen kan være potettørråte. Det er en soppsykdom som spres med luft som angriper blader og stilk. Etterhvert visner potetriset ned. Gjør du ingen ting kan tørrråten gå ned til selve poteten og gjør den uspisselig, den blir brun og råtten inni. Potettørråte kommer ofte i juli når været er varmt og fuktig. Den begynner som små gråbrune flekker på blad og bladspisser og sprer seg raskt til resten av planten slik at den visner helt ned til slutt. Så fort man ser symptomer på tørråte bør potetriset klippes ned og fjernes. Tenk på hvor du legger dette, slik at du ikke legger det på komposten og bruker kompost på potet eller tomat året etter. Du kan kompostere riset og evt bruke komposten på busker og stauder i hagen i steden for eller levere det til en miljøstasjon nær deg. Siden potet er i samme familie som tomat vil potettørråte smitte over på tomatplanter hvis de dyrkes i nærheten av poteter. Å ha tomater i lukket drivhus hjelper noe, men drivhus må luftets og da kommer soppen inn. Soppen gjør det samme med tomater og de får brune blader og til slutt visner planten ned. Tomatene kan spises hvis de ser fine og friske ut.
Kjølmark er et skadedyr du kan komme borti når du dyrker potetet. De spiser ganger i poteten og gjør den uspiselig. Det er en liten guloransje litt hard larve som tilhører en gruppe biller som kan leve i jorden i mange år. De lever vanligvis av røtter på plen og planter i plenen. De kan være et problem på områder der det har vært plen før, men kan komme selv om du dyrker feks i en pallekarm. De spiser gulrot, salat og mange andre grønnsaksrøtter også. Et tips er å dele en potet i to og grave ned der du tror det er mark. De vil tiltrekkes av den delte poteten, slik at du finner dem i og rundt den poteten.

Potetblomster er også vakre!

Høsting og lagring

Poteten kan høstes når riset starter å visne ned. Vårt råd er hvis ikke du skal spise de med en gang, er å kutte av potetriset og la potetene ligge i jorden. Der er det svalt og fuktig slik at de ikke tørker ut. Når høsten kommer kan du ta de opp og lagre de tørt, mørkt og kjølig. Det gjør at poteten holder lenger etter vår erfaring. En annen metode som gjør at poteten lagres bedre er å la jorden være på potetene når du tar de inn. altså at de ikke spyles rene før du tar de inn. Jordlaget på poteten er med å hindre at poteten tørker ut og på den måten holder seg friskere. Du kan lagre de i en kjølig kjeller, jordkjeller eller kjøleskap. Bare det er frostfritt og mørkt går det fint. Vi lagrer de forskjellige sortene vi har i brune papirposer i kjelleren, så vi har kontroll på de forskjellige sortene og kan velge sort ut i fra hva vi vil spise. Det som er så fantastisk med potet er at de kan lagres helt fra høsten til våren! Det gjør det lettere å bruke etter behov. Mange andre grønnsaker i hagen må spises (eller syltes) etter kort tid.

Poteter kommer i alle størrelser og fasonger!

 

Lykke til med årets potetavling! 

Hilsen Tommy og Kenneth

Fra hagenotatboka mars - spiring, ompotting og nedklipping i kjelleren

 

Hos Kenneth

Bilde for oppmerksomhet, er det ikke det de sier? Vel nå bestemte jeg meg for at det er vår! Vi vet jo alle at det kommer sikkert flere omganger med snø, men hvis vi ikke tenker på det kanskje det ikke skjer. Veldig greit å lukke øynene for det man ikke liker! Denne potten står på trappa under tak og er plantet med julerosen 'Anna's Red' som er en kryssning med helt skjønne blomster. Sammen med den gikk jeg til innkjøp av litt vårlyng og rosa svibler. Tenk deg duften av parfymerte svibler på trappa etterhvert. Det blir herlig, forutsatt at  man liker duften av dem da.

Det er slik man vil så og hygge seg med frøene. En deilig kopp med med forfriskende sitrongress-te og stauder som skal sås. Men virkeligheten er egentlig en helt annen!
 

Det er kaos i huset med frø over alt, gamle og nye og noen i en pose på gulvet andre litt grovt sortert. Håper det er flere som ikke har tid til å sortere frø etter plantetype og såtidspunk og alt er litt kaotisk? Prøver å få en slags oversikt og hva skal man så og hva må man faktisk så. Det starter å haste med noen, spesielt staudefrø som skal ha kuldebehandling! 

Disse englevingebegonia-stiklingene har stått i vann i over en måned, så nå var det tid å få den i jord. Jeg setter vanligvis ikke stiklinger i vann, dobbelt jobb tenker jeg. Først vann også etterpå i jord, like greit å bare sette dem i jord. Men denne gangen hadde jeg ikke tid og morplanten holdt på å dø av ukjent grunn. Dette er en hvitblomstrende variant, så den må jeg jo ta vare på!

 

Jeg sådde Clivia nobilis for et år siden, de brukte vel 6 måneder før de spirte og ble egentlig bare kastet ut i sommer, sammen med en del andre planter jeg tenkte aldri ble noe av. De spire og klarte seg fint, så da ble de med inn i høst. Nå er tiden inne for å plante de om! Denne Clivia arten får oransje hengende klokker. Disse vil sikkert blomstre om 4 år...oh vel...man kan jo gjøre noe annet i mellomtiden mens man venter!

I helgen fikk jeg endelig tid til å ta et skippertak nede i kjellene og jeg gikk bananas med saksen! Dette er Thunbergia grandiflora som er en enorm klatreplante med de skjønneste digre blå blomstene. Jeg har sett de dekke nesten hele hus, så det sier seg selv at den vil ta over hele kjellen! Jeg klipte den hardt tilbake og bandt den opp på nytt. Nå skal det bli orden i sakene! Og ja... det bli en dryss med stiklinger også!

Praktspraglene vokser sakte men sikkert. De pleier jo å vokse så fort, men i år har de vokst veldig sakte. Det er helt greit for meg for da slipper jeg å kutte dem ned hele tiden. 

Blodbeger vokser fortsatt sakte, men nå har de kommet i egne potter og man kan se de liksom strutter med en gang. Såjorden de sto i inneholder jo veldig lite næring, så nå setter de nok snart fart. Jeg pleier å klippe de tilbake opptil flere ganger for de klatrer jo i alt når de først setter i gang.

Blåsalvia må man ha! Dette er sorten 'Oxford Blue'. Det finnes flere frøsorter å velge mellom, alle blå. For å være ærlig har ikke jeg sett noe særlig forskjell på dem, men har ikke akkurat sammenlignet. Hvis du har så rop ut. Denne blir i hvertfall fantastisk dyp blå! De spirte som ugress, så jeg plantet om seks planter og ga resten til Tommy for han ville gjerne ha disse blå skjønnhetene også.

En annen blå skjønnhet er Clitoria ternatea. Hvis du søker opp hvordan blomsten ser ut så skjønner du hvorfra den har fått navnet sitt....! Dette er en tropisk klatreplante med helt nydelige blå blomster. Blomstene er ikke bare vakre, men er fine til å sette naturlig farge på mat og drikke. Utrolig kul! Den elsker sol og varme, så den krever litt mer, men det er så gøy når man får det til!

Slik er staus på chiliplantene nå. De har voks fint etter de ble pottet om og nå synes jeg noen starter å se litt pjust ut, så tenkte jeg skal starte med en svak gjødselvanning nå på de største. Dette blir jo voldsomt mye chili.....men liker å ha to av hver for sikkerhetsskyld! Kanskje jeg må stå ved bensinstasjonen og selge chili til høsten? 😆

Alt i alt synes jeg at jeg faktisk har fått gjort mye den siste tiden med tanke på at vi pakker planter og løk på lageret både tidlig og seint om dagen. Min tanke er å gjør en liten ting hver dag, selv om det er bare å så en potte med frø eller potte opp en plante. Da blir det hvertfall gjort noe og man kommer seg sakte fremover liksom..... vel vi alle vet at det ikke stopper med en potte frø....men det er i hvert fall tanken, så man får gjort noe.

Ha en herlig uke!

Hilsen Kenneth

 

 

 

 

 

Fra Hagenotatblokka - Februar blåveis, juleroser og vår i planterommet

Hos Tommy

Det våres i planterommet. Selv om det ikke er et eneste vindu i kjelleren, og alle plantene må ha plantelys, merker de at det er på tide å begynne å bevege på seg. Noe av det største som har skjedd denne uka er at første, og muligens eneste, blomst i år på Anemone pavonina er slått ut i blomst. Er den ikke nydelig? De som har dyrket kronsymrer, som denne er nært beslektet med, vet at det er knollvekster som trives best ved lavere temperaturer og bør legges tidlig inne. Fordi jeg er ekstra redd for disse Anemone pavonia har jeg aldri tatt opp knollene for å tørke dem, men latt de stå i såbrettet som de opprinnelig ble sådd i. Dette gjør selvfølgelig at de begynner å vokse midt på vinteren, og som dere ser også blomstre. Nå må jeg frem med den lille malepenselen og bestøvet slik at jeg kan få flere frø, kan formere de opp og få enda flere av disse nydelige, tidligblomstrende plantene som betyr så mye for meg.

Anemone pavonina i blomst.

Også i hagen har våren begynt å melde sin ankomst. Her ligger snøen fortsatt tykk, men den er "råtten" og løs. Likevel er det et såpass tykke snølag at jeg fikk støvlene fulle av snø da jeg skulle hente flere potter i planteskolen, så det drøyer nok en stund til før den er borte. Men trollhaslene (Hamamelis) er begynt å hilse våren velkommen. Og 'Aphrodite' en av de største buskene står her på Holter og er nesten tre meter høy er i full gang.

 

Trollhassel 'Aphrodite' er begynt å slå ut i blomst.

        

Men la oss gå litt tilbake i tid...

Etter å ha tilbragt en uke hos Beth Chatto satte jeg kursen mot Wolverhampton og Ashwood Nurseries. Dette  er en kjempespennende planteskole som jeg besøkte en gang for altfor mange år siden, og nå var tiden moden igjen. 

Februar er blomstringstid for julerosene og det var de jeg hovedsakelig reiste dit for å se. Her har de gjort et fantastisk foredlingsarbeid som gjør at juleroser ikke lenger bare kommer i de vanlige hvite, rosa, røde og skiferfargede nyansene vi kanskje er vant til å tenke på, men også i noe så uvanlig som gult og fersken, og oransje. I tillegg var jeg så heldig å få se blåveissamlingen til John Massey, som eier planteskolen samt hans private hage som var åpen for publikum denne helgen. Jeg lar bildene under få prate for seg. Og ønsker dere å se flere bilder har jeg allerede lagt ut en del på min personlige Instagram som du finner her.

I kjelleren har planter som har vært i dvale lenge begynt å vokse. Persicaria 'Purple Dragon' er en staude som vanligvis overvintrer ute, men sist år var den blitt så overvokst av naboplanter at jeg var redd den skulle dø og grov den opp og tok inn potta. Nå er den begynt å bryte, så snart skal det tas stiklinger!

Persicaria 'Purple Dragon'

Sjefen passer på at alt går riktig for seg...

Vinduskarmtomatene som jeg sådde for en stund siden har nå fått en fin størrelse og de må pottes opp så de kan fortsette å vokse. Agurkene som jeg opprinnelig sådde tok jeg med på jobben en dag jeg tenkte det var varmt nok ute til at de trygt kunne transporteres, noe som resulterte i at småplantene døde i løpet av et par timer etter å ha kommet fram til lageret vårt i Skjærvaveien. Det måtte altså sås på nytt og nå har jeg nye småplanter på gang, men jeg får nok ikke så tidlig avling med agurker som det jeg hadde håpet på.

Februar er også tiden for å så en rekke frø for at de skal nå å blomstre godt og gi avling i løpet av sommeren. Jeg sår alltid purre, kepaløk, og klokkeranke (Cobaea) både hvit og lilla på denne tiden. Tomater skal jeg også så men jeg venter fortsatt littegrann så jeg får frigjort plass i de små minidrivhusene med undervarme. 

De fleste av barrotstaudene er kommet på lager, og vi har begynt å pakke dem opp. Vi har selvfølgelig bestilt noen til oss selv også som vi enten ønsker å få mer erfaring med, trenger bilder av eller bare ville ha... Disse er allerede potta opp nå og står ute nå som det er varmegrader om dagen. Når de tilvennes utelivet på denne måten takler de lave temperaturer veldig bra og siden det er stauder er jo minusgrader sjeldent noe problem heller så lenge de ikke vokser for mye og får masse bladverk, noe jeg unngår ved å sette dem ut tidlig i lav temperatur.

Vi snakkes snart!

Barrotstauder er potte opp og står ute i snøen.