lørdag 25. mars 2017

Den store beskjærings bloggen

Kenneth beskjærer og tynner ut i en svarthyll

Ved å gi buskene og trærne dine riktig beskjæring får du en plante som er sunnere, finere og som gir mer blomster og frukter. Det kan være både uvant og litt skummelt første gangen, men følger du noen enkle regler kommer du langt. Det er lurt å starte med beskjæringen på et tidlig stadium for da vil inngrepet bli minst mulig og busken eller treet vil se mer naturlig ut. Vi er begge gartnere med god erfaring innen beskjæring, så her er den store beskjæringsbloggen! Håper du får nytte av tipsene våre!


Alt du trenger til beskjæringen finner du her: Beskjæringsutstyr


Tidspunkt

En god og vanlig tid å beskjære på er i mars og april og det er denne tiden vi anbefaler å beskjære på. Det finnes noen unntak som du finner under aktuell plantetype lenger ned. Landet vårt er langt så sør i Norge kan man starte tidligere enn nordover. Du har kanskje lest at å beskjære i JAS (juli, august, september) månedene er det beste? Vi er ikke enig av flere grunner. Blir det varmt kan planten komme med nye skudd som ikke rekker å herde av (bli harde og treaktig) før vinteren. Det gjør at de fryser tilbake. Vi tror denne metoden passer bedre lenger sør i Europa enn i Norge, ihvertfall her hos oss i innlandet. I disse månedene har også buskene og trærne blader (og frukter) og det er vanskelig å se hva som skal beskjæres bort og hva man bør beholde. På våren ser du hele planten og greinene og kan lettere bedømme hva som skal bort.


Utstyr
Godt beskjæringsutstyr har utrolig mye å si for jobben du skal gjøre. Her er det som så mye annet, billig er helt klart ikke best. Man får hva man betaler for og vår erfaring er at det kan være dyrt å spare penger. Hvis du beskjærer i hagen hvert år er det smart å kjøpe en beskjæringsaks med god kvalitet. Den vil holde lenge og noen har mange års garanti som bevis på kvaliteten på redskapet.  De er utviklet for å ligge godt i hånden, slik at du ikke får gnagsår og for kutte gjennom greinene uten for mye kraft. Vi har alltid med oss beskjæringsaks når vi er ute i hagen, enten det er vår, sommer eller høst. Vi bruker de til alt i hagen fra beskjæring av busker og trær til å klippe tilbake stauder. Det er viktig at saksen er skarp, så ha noe å slipe saksen med lett tilgjengelig. Vi har våre sliperedskap i gangen slik at det er fort å dra over saksen på vei ut i hagen. Hvis du legger sliperedskapen bort kommer du sjeldent å bruke den. 
Vi har beskjæringsutstyr av god kvalitet fra Burgon and Ball og Felco her: Beskjæringsutstyr


Beskjær rett over en knopp
Legg snittet bort fra knoppen

Hvordan beskjære

Når du beskjærer kutt alltid rett over en knopp, ikke la det stå igjen noen cm med ved som kan gi grobunn for soppsykdommer. Snittet bør være skrått bort fra knoppen. Det gjør at vannet renner vekk fra knoppen og ikke ned i knoppen. Det er lurt å klippe ved en knopp som peker utover og vekk fra senteret av busken eller treet. På den måten vokser det nye skuddet utover og ikke innover. Prøv å få et så rent snitt som mulig. Er saksen sløv vil du kunne rive av litt bark når du klipper, slik at du lager såret større enn nødvendig. Store greiner skjæres nesten inntil stammen, litt skrått ut fra greinskulderen. Greinskulderen er det oppsvulmede stedet der du ser greinen kommer ut fra stammen. La greinskulderen være igjen, da vil såret gro slik at det vil bli usynlig etter noen år. 

 
Tommy kutter tilbake sibirkornell
Ta bort kryssende greiner


Busker
Det vil alltid finnes unntak fra regler og det gjelder også når det gjelder planter. Vurder i hvert tilfellet hva som passer busken din. Det er viktig å tenke på at ingen busker er helt like.
Generelle beskjæringsregler for busker
1. Start med å fjerne greiner som er skadet og døde/tørre eller som krysser seg slik at de gnisser mot hverandre.
2. Fjern greiner som går inn mot senteret av busken. Greinene bør ha en vinkel som går utover.
3. Klipp tilbake greiner til 15-20 cm fra bakken som er mer enn 3-4 år gamle. Busken vil sende opp 2-3 nye skudd fra greinen som er kuttet tilbake. Er alle greine like gamle kan du fjerne en tredjedel i år og det samme året etter.
4. Busker med lange skudd kan kortes inn til halvparten hvis busken trenger en strammere form.

Vårblomstrende busker beskjæres rett etter blomstring. Du kan beskjære de på andre tidspunkt men da klipper du bort blomstringen. Disse buskene blomstrer som regel i april og mai. Busker som blomstrer tidlig er blant annet: brudespirea, praktgullbusk og syriner. beskjæres de rett etter blomstring rekker de å vokse og lage nye blomsterknopper til året etter.


Sommerblomstrende busker beskjæres på våren fra mars til april.


Gamle busker som ikke har blitt beskjært noe særlig før trenger vedlikeholdsbeskjæring. Det gjøres ved at du kutter tilbake en tredjedel av de eldste greinene i år, så til neste år og en tredjedel året etter. Da har hele busken blitt fornyet på tre år. det er en fin metode å bruke hvis den for eksempel skjermer mot innsyn eller at den er så gammel at den kan dø av hard beskjæring.



Tommy tar bort døde kvister på asklønn
Trær
Beskjæres ofte ikke like mye som andre planter. Her gjelder det å bygge opp en krone, skape en fin fasong og evt fremme blomstring.


Generelle beskjæringsregler for trær

1. Start med å fjerne greiner som er skadet og døde/tørre eller som krysser seg slik at de gnisser mothverandre.
2. Ta bort greiner med rare greinvinkler og greiner som går inn mot senteret av treet.
3. Prøv å få treet til å ha en gjennomgående stamme, så har det to topper fjerner du den svakeste. Trær med Y form (deler seg til to topper) er svakere mot vind og snø. Det hender at stammen spjæler, så derfor er det lurt å prøve å la treet ha en gjennomgående stamme med en topp.
4. På trær som trenger en stammere fasong kan du korte inn årskuddet til halvparten, men den gjøres ikke på digre trær.

Bjørk er unntaket og en av de trærne som ikke blir veldig fine med beskæring. Det eneste du kan gjøre er å småklippe på grener og holde det fint på den måten. Bjørketrær som har blitt for store og må beskjæres kraftig blir aldri fine igjen dessverre. Det beste er å kutte hele treet helt ned til bakken og heller plante et nytt tre som ikke blir så stort.


Noen trær er det vi kaller blødere og bør ikke beskjæres på våren. Når sevjen stiger vil de miste mye vann. Som oftest går det bra, men store inngrep bør unngås hvis du har mulighet til det.  Det er best å beskjære disse på sommeren  i juli og august. Noen trær som er blødere er: Bjørk, lønn, valnøtt, kirsebær, plomme, bøk og hjertetre.




Klip kun sidene på Thuja, bøk og angbøk til hekken når ønsket høyde.

Hekk

Planter setter 2–3 nye skudd rett under der du har beskjært. Prøv å unngå det vi kaller heksekostbeskjæring eller grovbeskjæring der du for eksempel kutter hele hekken til en meter med det resultat at alle skuddene kommer som koster på en meters høyde. Da blir hekken bar nede med masse skudd i toppen. Har du en fri hekk kan du beskjære denne som beskrevet under busker over. Klipte hekker bør klippes slik at de er litt smalere mot toppen, slik at bunnen av hekken er litt bredere. Det er fordi at da slipper lyset til og hekken får blader helt ned. Den er også mye sterkere til å tåle store snømengder uten å knekke.

Bladfellende hekk beskjæres både tidlig vår (mars/april) og sommer (juli) for å beholde fasongen. Har du en gammel hekk, kan den vedlikeholdbeskjæres som du kan lese om under busker over.


Unntak fra regelen er hekker av bøk eller angbøk. De beskjæres ofte på sommeren og ikke våren for de er det som kalles blødere og kan miste en del veske når sevjen stiger. Skal du ikke beskjære hardt er vår erfaring at det går fint. Nyere forskning tyder på at trær som blør renser såret med sevjen som siger ut. Bøk og agnbøk klippes kun på sidene for å få dem tette til de har nådd ønsket høyde. Når de har fått den høyden du vil ha, kan du klippe toppen.


Vintergrønn hekk beskjæres både tidlig vår (Mars/april) og sommer (juli) for å beholde fasongen. På vintergrønne hekker som barlind og thuja klipper du kun sidene til hekken har nådd ønsket høyde. Når den har kommet dit du vil ha den kan du begynne å klippe og forme toppen. Den vil da tette seg til.


Granhekker beskjæres litt anderledes enn andre hekker. Gran har den egenskapen at den ikke setter nye skudd på gammel ved. Den må bare beskjæres på siste års vekst. Kutter du noe særlig lenger inn vil den ikke skyte nye skudd. Granhekker klippes kun på sidene hvert år til den har nådd ønsket høyde. Først da klipper du toppen. Grantrær og hekker som har blitt for store blir ikke fine hvis de klippes hardt. Siden de ikke setter nye skudd vil de bli helt bare. Da er det bedre å kutte dem helt ned. Det finnes noen småtriks du kan gjør hvis du har en gammel uklipt hekk. Vi har en gammel granhekk i hagen vår, hvordan vi beskjærer den kan du lese om her: Beskjæring av granhekk


Roser



Kutt alltid skrått bort fra en knopp, slik at vann renner bort

Dette er en plantegruppe som beskjæres senere på året, enn mange andre planter. Gamle ordtak sier roser skal beskjæres når bjørka har museører, og det er en lur tid å beskjære disse plantene på. Vi pleier å si at når roseknoppene begynner å svelle og strekke på seg er riktig tid. Det kan variere litt etter hvor du bor. På østlandet er det ofte siste del av april. De beskjæres senere for rosegreiner kan noen ganger tørke ut i løpet av våren og det kan være vanskelig å se hva som er død og hva som lever etter vinteren. Beskjærer du dem for tidlig skjer det ikke så mye skade annet enn at du må muligens beskjære de en gang til når du ser hvor skuddene bryter.

Generelle beskjæringsregler for roser
1. Fjern døde, tørre og greiner som er skadet etter vinteren
2. Beskjær så etter hvilken rosetype du har, se under.

- Stilkroser beskjæres ned hvert år til 15-20 cm eller ned til  2-3 knopper på et skudd, slik at nye lange skudd kan formes.

- Klaseroser kan beskjæres ned hvert år til 15-20 cm eller ned til 3-4 knopper på et skudd. Klaseroser kan få bli litt større, så de må ikke nødvendighvis kuttet helt tilbake hvert år. Noen greiner kan skjæres høyere slik at greinen har litt ulik lengde.
- Klatreroser beskjæres lite for her vil du prøve å forme rosen opp mot veggen eller rosebuen. Greiner kan skjæres tilbake til 20 cm hvis du ønsker mer forgreininger fra bunnen. Får rosen masse skudd kan noen av disse fjernes helt hvis de ikke passer inn med måten du har valgt å binde opp rosen på.
- På gjenblomstrende buskroser kutter du greiner som er mer enn 3-4 år gamle ned til 20 cm hvis du ønsker mer forgreining bra bunnen av. Rosen vil sende opp 2-3 nye skudd fra greinen som er kuttet tilbake. Er alle greine like gamle kan du fjerne en tredjedel i år og det samme året etter. Lange årsskudd kan halveres for å få mer forgreininger.
- Engangsblomstrende buskroser må klippes rett etter blomstring, ofte i juni ellers vil du risikere å klippe bort blomstringen. De blomstrer på greiner som har overvintret og danner ikke blomster på nye skudd før året etter. De får ofte lov bli litt større av vekst. greiner som er mer enn 4 år gamle kan kutten ned til 20 cm hvis du ønsker mer forgreining bra bunnen av. Rosen vil sende opp 2–3 nye skudd fra greinen som er kuttet tilbake. Er alle greine like gamle kan du fjerne en tredjedel i år og det samme året etter. Lange årsskudd kan halveres for å få mer forgreininger.

Frukttrær

Frukttrær beskjæres ofte ikke like mye som andre planter. Her gjelder det å bygge opp en luftig krone og fremme blomstring, slik at du får mye frukt. Det er lurt å forme treet tidlig, slik at du har et godt grunnlag i årene som kommer.

Generelle beskjæringsregler for frukttrær

1. Start med å fjerne greiner som er skadet, har sykdom og er døde/tørre eller som krysser seg slik at de gnisser mot hverandre.
2. Ta bort greiner med rare greinvinkler og greiner som går inn mot senteret av treet.
3. På eldre trær er det lurt på dette punktet å se om det er noen av de store greinene som skal fjernes helt. Hvis ikke gå til neste punkt.
4. Prøv å få treet til å ha en gjennomgående stamme, så har det to topper fjerner du den svakeste.
5. Lange årsskudd kan halveres for å få mere forgreininger.
6. Prøv å få en åpen og luftig krone slik at lys og luft slipper inn. Alle greiner bør ha veksten utover.
7. Kort inn årskudd på sidegreiner fra hovedgreinen til 3–4 knopper. Det kan hjelper til å få mer blomsterknopper.
8. På helt unge nyplantete trær vil det gi mer blomster (og frukter) om du får bøyd ned greine til en mer vannrett stilling. Det kan gjøres med lodd eller bindes ned med hyssing.

Eple og pære beskjæres som regel i mars og april som beskrevet over. Nyere forsking viser at trær som beskjæres på våren gir kraftigere vekst på treet, men hvis du småbeskjærer årskudd i juli- august vil det fremme danning av blomsterknopper. Vi gjør hovedbeskjæringen på våren, og pynter og korter inn skudd på sommeren.


Plomme og kirsebær beskjæres i august–september. Disse er blødere og kan miste mye væske når sevjen stiger. Skal du ikke beskjære hardt og bare noen små greiner er vår erfaring at det går fint. Nyere forskning tyder på at trær som blør renser såret med sevjen som siger ut.



Hyggelig med besøk i hagen! Kattene gjør sitt beste for å hjelpe til.

Bærbusker

Bærbusker blomstrer og gir frukt på greiner som er 2 år gamle. Gamle greiner kuttes tilbake for å gi rom for yngre greiner som gir mer og større frukt.

Generelle beskjæringsregler for bærbusker

1. Start med å fjerne greiner som er skadet og døde/tørre eller som krysser seg slik at de gnisser mot hverandre.
2. Fjern greiner som går inn mot senteret av busken. Greinene bør ha en vinkel som går utover.
3. Klipp tilbake greiner til 15-20 cm fra bakken som er mer enn 4 år gamle. Disse greinene gir ofte små og mindre bær. Busken vil sende opp 2-3 nye skudd fra greinen som er kuttet tilbake. Er alle greine like gamle kan du fjerne en tredjedel i år og det samme året etter.
 4. Noen sorter har veldig utoverliggende greiner. Har du mange greiner på busken din kan disse klippes bort. Ellers bør de støttes opp med en bærbuskramme eller støtte.

Gamle bærbusker som ikke har blitt beskjært noe særlig før trenger vedlikeholdsbeskjæring. Det gjøres ved at du kutter tilbake en tredjedel av de eldste greinene i år, så en tredjedel til neste år og en tredjedel året etter. Da har hele busken blitt fornyet på tre år og du kan høste bær hvert år.


Håper du fikk nytte av den store beskjæringsbloggen vår!




Vi tar bort visne blomster på rosene om sommeren.


Lykke til med beskjæringen! Sharing is caring :-)


Hilsen Tommy og Kenneth



Hør oss på Østlandssendingen og les våre såtips i Romerikes Blad

Vi er i helgeutgaven av Romerikes Blad!

På torsdag den 16. mars hadde vi besøk i veksthuset av reporter Elisabeth fra Romerikes Blad. Det ble masse hyggelig planteprat i veksthuset. I dag, lørdag er artikkelen på trykk i helgeutgaven av Romerikes Blad. Det er en stor artikkel om såing og stell av plantene. Veldig gøy! Vi synes artikkelen ble kjempeflott!



Besøk av Østlandssendingen på kjøkkenet!
Det skjer litt av hvert om dagen. På onsdag den 22. mars fikk vi et hyggelig besøk av Kaia fra Østlandssendingen tidlig om morgenen (Les rundt 07.00). Vi sådde frø og delte mange såtips på kjøkkenet. Trivelig!

Klippet kan du høre på nettradio her:

Vår i lufta betyr såtid

Vi sår tomater



Ha en flott vårdag!

Hilsen Tommy og Kenneth




onsdag 22. februar 2017

Georginer i Gøteborg 2017



Frodige georginer i Botanisk hage i Gøteborg.

Vi besøker ofte Botanisk hage i Gøteborg. Selv om det er et lite stykke å kjøre (ca. 4 timer fra oss) så synes vi hagen er så fin og vi får så mye ut av å besøke den at vi gjerne tar turen. Samtidig pleier vi å stoppe innom Råda Säteri hvor vår venn Gerben har en planteskole, og vi besøker gjerne også Gunnebo Slott og Trädgårdforeningen før vi vender nesen hjemover igjen samme dag.


Likevel er det sjelden vi besøker i september. September er løkutsendelsesmåneden hjemme hos Garden Living, så å komme ifra er ikke alltid enkelt, men sist høst lot det seg gjøre.

Selv om det alltid er mye å se i hagen, en fantastisk fjellhage, frodige staudebed, løkhagen med en rekke forskjellige løkvekster, urtehage og arboret, var det den frodige georginerabatten som virkelig fanget oppmerksomheten.

Botanisk hage i Gøteborg er kjent for denne frodige rabatten med georginer, eller dahlia som  svenskene sier, i nesten alle regnbuens farger. I år var rabatten plantet til så fargeskalaen gikk fra de kjølige, hvite, rosa og rødlilla tonene mot de varmere røde, oransje og gule. 


Under ser du noen flere bilder fra rabatten. Ganske fint ikke sant?



Georginer i varme oransje, gule og røde farger.


Flere georginer....
...og enda flere.


'Forty Niner'
'Witteman's Best'
'Moor Place'
'Yellow Jill'
'Claire de Lune'
'Melody Dora'
I staudehagen stod høststaudene på sitt flotteste.





 



 

torsdag 16. februar 2017

RHS Early Spring Plant Fair 2017

Snøklokker og gult gress på standen til Avon Bulbs

Det er noe spesielt med februar. Det er måneden våren nærmer seg med stormskritt. Ikke minst fordi det er måneden da The Royal Horticultural Society arrangerer årets første Flower Show, The Early Spring Plant Fair i Westminster i London.

Det er blitt en tradisjon for oss å reise hit, noe vi har gjort de siste 10 årene. Tenkt å dra fra snø og flerfoldige minusgrader her hjemme og komme til London som er langt mer vårlig enn her hjemme. Allerede på vei til showet så vi de første tegnene på vår. I t-banesporet stod et gult ugress og blomstret og på perrongen på West Kensington Tube station (Som er åpen for vær og vind) vokste og blomstret pelargoniaene fremdeles. Men vi kunne ikke stoppe og beundre blomstene, og ugresset, vi måtte rekke showet.



Den største av hallene, The Lawrence Hall.

Showene i Westminster holdes i to vakre haller. Begge lyse og åpne og bygget for å huse planteutstillinger. Intill for et par år siden var begge hallene, kjent som Horticultural Halls, eid av The Royal Horticultural Society (Hageselskapet i Storbritannia), men den store hallen, The Lawrence Hall er nå solgt til en skole og brukes som gymsal. (Våre hjerter gråter.)


The Lindley Hall


Den mindre hallen, The Lindley Hall eies fortsatt av The RHS og brukes til mindre utstillinger. Til The RHS Early Spring Plant Fair fylles begge hallene med grønne ustillere. Flere planteskoler som produsere forskjellige planter, firma som selger hageustyr og pyntegjenstander.

Noen lurer på om det er verdt å ta turen og hvorfor vi reiser hvert år? Enkelte besøkende vil sikkert være ferdig med et besøk her etter en time eller to. Vi bruker hele dagen. Det er utrolig mye å oppdage hvis du bare tar deg tid. Uvanlige planter halvveis gjemt i planteustillingene. Og får du snakket litt med utstillerne kan du lære masse!

Siden vi har besøkt dette showet, og så mange andre show i årenes løp kjenner vi nå flere av utstillerne og i fjor var vi sammen med Hardys Cottage Garden Plants før showet og lærte å bygge en liten showhage av Rosy og Rob Hardy som driver planteskolen. Du finner den bloggen her.

Under følger noen bilder fra årets show. 


Iris reticulata hybrider på Jacques Amand stand.
Flere fargerike Iris reticulata hybrider.
Iris 'Eye Catcher'
Snøklokke 'Diggory'
Streptocarpus på standen til Dibleys Nuresery.
Fibrex Nurseries stilte ut eføy og bregner.
Hardys Cottage Garden Plants
Harveys Garden Plants
Begonia 'Carolineifolia' med spesielle blader.
Fjellhageplanter på standen til D'Arcy and Everest
Plant Heritage stilte ut vinterblomstrende planter.
Sukkulenter og kaktus.



Hilsen
Tommy og Kenneth

fredag 10. februar 2017

Så tomater – slik gjør vi det

Gule, røde, oransje og grønne tomater.

Tomater er etter vår mening, en av de mest anvendelige grønnsakene i hagen. Det finnes utallige retter som gjør seg med tomater i foruten det å spise dem rett fra planten. Tro oss, har du spist egendyrkede, solmodne tomater vil du aldri se på en lysoransje butikktomat på samme måten igjen.


Utpå vårparten kan du kjøpe ferdige tomatplanter i hagesenteret og plante ut når faren for nattefrost er over. Tomatplanter tåler ikke frost. Men velger du å så egne tomater har du et langt flere sorter å velge mellom. Det finnes hundrevis, ja tusenvis faktisk, forskjellige tomatsorter. Vi har noen forskjellige i nettbutikken her.
(Reagerer du på at utvalget i norske hagesentre og nettbutikker ikke er like stort som i utlandet? Det har å gjøre med at det er strenge regler for import av tomatfrø på grunn av plantesykdommer. Det samme gjelder for frø av løkvekster, kepaløk, purre, gressløk etc.)I tillegg er det ekstra morsomt å kunne høste tomater av en plante du har fulgt helt fra et frø.


Tomatfrø er store nok til å håndteres ett og ett.


Slik sår vi:


Vi sår tomater i slutten av februar, begynnelsen av mars. Sår du tidlig må du ha plass til å la de store tomatplantene få utvikle seg og de må ha kunstig lys. Derfor er det greit å ikke så altfor tidlig hvis du ikke har plass inne eller veksthus frem til faren for nattefrost er over. Da kan det være bedre å vente til mars/april.
Kjøp såjord i hagesenteret. Såjorda er ugressfri og blandet med sand, noe som gjør den lett å arbeide med. Fyll en potte med jord. Hvor stor potten skal være, kommer an på hvor mange frø du skal så. I en liten plastpotte som er 6 cm i diameter sår vi fire–fem frø. Deretter jevner du ut jordoverflata.

Så frøene med godt mellomrom. Jo større avstand det er mellom plantene, jo lenger kan de stå i såpotten før de må pottes om. Frøet bør dekkes lett med jord. Sett frøpotten i et vannbad og la jorda trekke til seg fuktighet nedenfra. Når jorda på toppen er gjennomfuktet, tas potten bort fra vannbadet og får renne av. Vanner du med en vannkanne rett oppi potta, er det fare for at jorda og frøene vaskes rundt i potten, og arbeidet med å spre frøene godt er bortkastet når alle frøene spirer i det ene hjørnet. Tomat frø finner du HER.

Sett potten med frø varmt, 20–22 ºC, og hold et øye med potten så får du det med deg så snart de spirer. Vi setter dem på en varmematte, eller på badegulvet og sjekker dem morgen og kveld. Plutselig har frøene spirt og blitt lange og strantete på grunn av mangelen på lys. Sår du før midten av april bør du ha tilleggslys for at plantene ikke skal bli lange og strantete. Vi har noen forskjellige lys i nettbutikken HER.



Hold i et blad når du prikler om frøplantene.


Prikling og utplanting

Når frøplantene har fått to–fire blader, kan plantene prikles om. Prikling består i at frøplantene forsiktig løftes opp av jorda og plantes i en egen potte med mer næringsrik jord. Du kan godt bruke vanlig jord i sekk til disse småplantene. Også nå er det viktig at jorda er sykdoms- og ugressfri.

Du kan med fordel plante frøplantene dypt når du prikler om. Hele den tynne stilken kan gjerne være under jordoverflaten. Tomater dannes røtter langs hele stilken som er under jorda, og planten står stødigere.

Når planten har vokst seg til, og det er godt med røtter langs kanten av potten, bør du plante om den lille planten i en større potte. Hvis faren for nattefrost er over, kan den plantes rett ut i sin endelige potte, i det opphøyde bedet eller i grønnsakhagen

"Du kan med fordel plante frøplantene dypt når du prikler om. Hele den tynne stilken kan gjerne være under jordoverflaten."

Fjern sideskudd fortløpende på tomatplanten


Videre stell

Gi planten nok vann og næring sommeren igjennom. Tomater kan godt få flytende næring hver 14. dag. Siden sommeren er kjølig og kort her i Norge, må vi toppe plantene etter fem–seks klaser, for å få modne tomater (gjelder ikke ampeltomat). Det kan virke brutalt, men når vi hindrer planten i å vokse mer, begynner tomatene å vokse og modne. Ta bort sideskudd (tyver) sommeren igjennom. Vi tar bort sideskuddene for at planten skal konsentrere seg om å få fram de fruktene som allerede er på planten, og for at planten ikke skal bruke for mye energi på å vokse. Så da er det bare å glede seg til sommerens tomathøst.

Hilsen
Tommy og Kenneth


 
Du kan lese mer om tomater og andre spiselige vekster i boken vår "Dyrking på liten plass". Den kan kjøpes her, eller i bokhandelen. 



torsdag 2. februar 2017

Grønnsakhageplanlegging 2017

Grønnsakhagen i august er grønn og frodig.

Det er ingen tvil om at grønnsakhage dreier seg en del om planlegging. Hva bør sås eller gjøres når og hva må jeg ha for å få gjort dette? Vi har ca. 250 m2 satt av til det vi vil kalle produktiv hage, altså grønnsaker, frukt og bær, urter og snittblomster. Når det gjelder de flerårige plantene, alle bærbuskene, rabarbrasamlingen, asparges og strandkål er det lite å planlegge, men alle grønnsakene og sommerblomstene som skal sås må planlegges så vi får startet dem tidlig nok. Det er trist å oppdage i juni at du burde/skulle ha sådd noe og dermed må klare deg uten dette året.


Frøposer, notatblokk, kart over grønnsakhagen og drømmer.
Vi starter alltid planleggingen med å se til sist år. Hva fungerte. Hva fungerte ikke. Hva kan vi gjøre for å unngå fjorårets feil. Og kanskje enda viktigere, hva greide vi å bruke opp og hva hadde vi altfor mye av? Det er liten grunn til å ha rad på rad med noe som du til syvende og sist ikke fikk høstet. Vi greier ikke spise tolv salathoder på en uke samme hvor mye vi prøver…
"Vi starter alltid planleggingen med å se til sist år. Hva fungerte. Hva fungerte ikke."
For oss består en av fjorårets lærdommer av at vi ikke har de beste lagringsmulighetene for grønnsaker. Når grønnsakskuffen i kjøleskapet er full, er det fullt. I kjelleren blir det for varmt og innhøstingstidspunktet for mange lagringsgrønnsaker er på en tid som er veldig hektisk for oss på grunn av blomsterløkutsendelser. Vi må altså dyrke mer vi kan spise gjennom hele sesongen, mer som kan tørkes og kanskje syltes?

Vi starter alltid med å lage en liste over hva vi vil ha, og hvor mye/hvor mange planter vi tror vi trenger. Deretter begynner den smertefulle prosessen med å stryke ut, for plass er alltid et problem.

Vi har alltid masse chili og tomat. De går alltid med og vi greier som regel ikke dyrke nok. I år skal vi riktignok dyrke litt mer av de mildere eller medium sterke chiliene som vi kan bruke masse av i matlagingen. Tomatene går alltid med uansett hvilken farge eller størrelse de er. De er dessuten fine å lage syltede tomater av.


Tørkede chili av fjorårets avling.
Når utvalget er på plass er det plasseringen. Vi prøver å lage en plan hvert år. Da har vi oversikt over hva vi skal ha hvor og hvor mange planter som går på en rad etc. Vi har ikke en tradisjonell vekstskifteplan i grønnsakhagen, men prøver å ikke dyrke samme grønnsakgruppe på samme plass år etter år. Her er også fjorårets oversikt fin å ha.

Så langt har vi sådd chili og paprika og vi har begynt på lista, men er ikke helt klar ennå… Det er en fantastisk tid vi går imøte.

Hilsen Tommy og Kenneth

fredag 27. januar 2017

Inspirasjon - Lag ditt eget insekthotell

Stammer med hull og bambus er elsket av enslige bier.

Få inspirasjon til å lage ditt eget insekthotell! Det kan gjøres på mange måter og så stort eller lite du bare vil. Vi har sett mange varianter rundt i løpet av våre reiser i inn- og utland, og de har vi samlet her, slik at du kan se hva som er mulig å få til. Det fine er at de fleste materialene som brukes er helt gratis!


Når får du besøk i hotellet ditt?
Mange tenker at insekthotell er det samme som humlehus, men humler liker å bo i hulrom i bakken, så de flytter ikke inn i hotellet. Men det gjør andre derimot andre nytteinsekter som enslige bier, gulløye og marihøner. Noen bruker det som et gjemmested og andre, som for eksempel edderkopper kan bruke det til jakt og skjulested. Er det ubehandlet tre går det fort å få besøk i hotellet ditt, men regn med at det tar 3-4 uker. (Men vi har hørt at det kan skje mye raskere også!)

Her kan du lese og se hvordan du oppdager et besøk i insekthotellet og hvordan det ser ut når vi fikk besøk i vårt insekthotell: Vi har fått gjester i hotellet vårt!


Vakker vegg med kubber og bambuspinner


I botanisk hage i Oslo har de laget dette insekthotellet. Her er det mange gjemmesteder og som du ser på nærbildet har det flyttet noen inn i noen av hullrommene.

Mange fine gjemmesteder
Bebodde hul tettes igjen


Insektsrundell!

Hvilken planter tiltrekker seg humler i hagen? Vi har skrevet om 10 gode humle og insektsplanter her: Vi vil ha dyreliv i hagen – dyrk planter for humlene i år!


Enkelt og greit.
Skjermet insekthotell

Et insekthotell kan bestå av tre, stein og potter.
Disse insekthotellene som vi så i Nederland er laget av armeringsnett og fylt med murstein med hull, halm, bambuspinner, trebiter og brukte terracottapotter. Vi synes de så både fine og spennende ut! Disse sto fritt og da kan det bli bebodd fra alle sider.





Tips!
En god plassering for insekthotell er øst- eller vestvendt. Da får de både sol og skygge og det blir ikke for varmt eller kaldt for gjestene dine.

Et flott bilde i hagen, vakkert og nyttig!

Disse små hotellene er laget av gamle hermetikkbokser som har blitt rustne og fine. De er deretter fylt med avkuttede bambuspinner. Enslige bier er veldig glad i disse bambusene, så her blir det mye besøk. Disse leveggene kombinert med insekthotell synes vi var skikkelig fine! Og ikke minst en super idé da de både er anderledes og pene å se på. 
Så da er det bare å sette i gang og samle på hermetikkbokser fremover... :-)



Bambus og terracotta
En vegg helt bak som hotell

Her er det mange gjemmesteder
Lav kant langs dammen.

Håper du fant litt inspirasjon til å lage ditt eget insekthotell! Et godt tips er alltid å starte i det små også kan du alltid lage et nytt og større ett senere. Det er lov med flere insekthotell i hagen og ikke bare ser de fine ut, men dyrelivet vil takke deg også :-)

Hvis du ikke har mulighet til å lage ditt eget, så er det mange ferdige varianter også. De kan du se her: Insekthotell



Hilsen Tommy og Kenneth



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...