Garden Living: Ellen Willmott fra Warley Place

søndag 13. januar 2013

Ellen Willmott fra Warley Place

Store enger av forvillede påskeliljer er et fantastisk syn!

Jeg husker ikke helt hvordan vi fikk kjennskap til Ellen Willmott. Jeg tror det var en artikkel i Hagen for Alle for riktig mange år siden som vekket interessen for denne kvinnelige plantesamleren og hagepersonligheten. Siden kom jeg stadig over plantenavn som ’Miss Willmotts Ghost’, Iris willmottiae, Potentilla nepalensis ’Miss Willmott’ og Ceratostigma willmottianum. Dette vekket interessen, og jeg ville naturligvis vite mer om henne, men informasjonen jeg fant var liten eller mangelfull. Hvem var denne hemmelighetsfulle Ellen Willmott?

Restene av det gamle huset står fremdeles igjen og forteller historien om en svunnen tid...

Internett er alltid et nyttig hjelpemiddel uansett hva du leter etter, og omsider fant jeg ut at det fantes en biografi om damen. Miss Willmott of Warley Place av Audrey Le Lievre. Fordi boken var utkommet i 1980-årene og nå utgått krevde det litt ekstra leting for å finne den. Faktisk tror jeg at jeg leste litt i den i The RHS Lindley Library i London før jeg gikk til innkjøp, for gamle bøker har det med å bli dyre, så det er alltid grei å sjekke om det var en bok det var verdt å investere i, og det var det.

Velkommen inn....porten står enda etter alle disse årene.

Rester av kjøkkengulvet til Miss Wilmott

Området blir nå tatt vare på.

Ellen kom fra en rik familie og da de kjøpte eiendommen Warley Place i Essex i London, fikk den unge Ellen ganske frie tøyler til å lage hage. Etter hvert arvet hun eiendommen, og utviklet den videre. Og da hagen rundt Warley Place ble for liten kjøpte hun to store eiendommer i utlandet, Boccanegra i Italia, og Tresserve i Frankrike. Også her utviklet hun praktfulle hageanlegg, og det sies at hun på det meste hadde 104 gartnere ansatt i alle tre hagene. Hun var kjent for å være en krevende arbeidsgiver, men jobbet i hagen sammen med gartnerne og var alltid den første som var ute i hagen, og den siste som gikk inn.
Men hva hadde skjedd med hagene siden? Ellen Willmott var ikke så god på økonomistyring, og gikk totalt konkurs. Eiendommene i utlandet måtte selges og arbeiderene kunne ikke lenger betales. Det sies at hun på slutten av livet bare hadde råd til å varme et rom i det store huset, og kun den trofaste butleren var igjen av den engang så store tjenerstaben. Hagen forfalt og etter Ellens død gled den sakte men sikkert inn i glemselen…

Vinterhagen som Miss Wilmot elsket å sitte og skrive brev i, ble bygget 1875/76

Våren 2009 dro jeg og Kenneth ut på ekspedisjon for å besøke Warley Place. På nett hadde vi funnet ut at den engang praktfulle hagen nå var i eierskap (hagen leies) av the Essex Wildlife Trust, og er åpen et par helger om våren når krokus og narsisser står i fullt flor.
Etter en lang T-banetur og en kort taxireise stod vi ved inngangen til det som en gang hadde vært Ellen Willmotts paradis.

Narcissus pseudonarcissus

Narcissus ukjent

Krokus

Snøklokker

Litt av den gamle alléen

Hagen er borte for lengst. Det samme gjelder bygningsmassene, men her og der kan du se små detaljer av gamle bygninger, antydning til bed eller velvoksne trær av litt mer eksotisk slag (Mange av de opprinnelige sjeldne plantene ble flyttet til Spechley Park da Ellen Willmott døde.). Men en del av løkvekstene lever i beste velgående og formere seg villig. I mars er store områder helt dekket av gule narsisser i alle tenkelige former. Her og der står fortsatt små tepper av krokus, og vi fant også lerkespore og prydløk (Allium) blant de mer vanlige ville plantene. Men det som gjorde aller mest inntrykk var feltene av narsisser, i millionvis. Bildene taler for seg.