Dactylicapnos macrocapnos heter denne spennende klatreren, som blir kalt yellow bleeding heart på Engelsk. Den er nært beslektet med Lamprocapnos spectabilis – Løyntnantshjerte og Dicentra formosa – Fensrikshjerte, man kan se likheten på de gule hengende hjertene. Selv om blomstene ikke kan måle seg i størrelse med løytnantshjerte, er de desto mer elegante. De gule små hjertene henger i klaser på tynne stengler, bladene er findelte og luftige. Allerede første året blomstret planten og den ble rund 1 meter høy. De neste årene skal den kunne bli mange meter høy, hvis den overlever. Planten går ikke for å være veldig herdig, men har overlevd H4 vintre andre steder, så jeg er optimistisk. Er frøene innsamlet på de riktige stedene kan plantene bli mye herdigere en først antatt. Denne søte ”gullhjerten” kommer fra Nor-vest India til Nepal i en høyde mellom 700 til 3000 meter. Den vokser i fuktige skogsområder og skråninger, der den slynger seg i busker og kratt.
Helt klart en av hagens små overraskelser og gleder i sommeren som var.
Den er lekker. Jeg dyrket den på balkongen min i Thv Meyersgate for noen år siden, men siden den blomstret første året, antok jeg at den var ettårig. Den kom ikke tilbake neste år i alle fall.
SvarSlettHar du prøvd Adlumia fungosa? Den minner endel om denne, men har hvite blomster. Skal så den i år.
Hei Mona!
SvarSlettJa Adlumia fungosa har vi prøvd, den skal være 2-åring? Blomstret som bare det første året og ble kjempe stor. Den overvintret greit. Men vi flyttet den og det likte den ikke, så fikk ikke gleden av den andre året. Vår var svakt rosa. Den rakk aldri å sette modne frø hos oss første året.Men kjenner noen som har den på Hamar og det selvsår den seg greit selv. Jeg må nok gi Adlumia ett nytt forsøk i år :-)