Fra Hagenotatblokka, Januar - Trollhasselblomstring i Belgia og første prikling!

Hos Tommy 

Siste uken har i likhet med de foregående ukene gått med til å skrive om, og få oppdatert lista over georginer, barrotstauder og annet snacks på nettsiden. Dette har gjort at det ikke har vært altfor mye tid igjen til å holde på med hage og planter hjemme, så på en måte er det greit at det ikke er så mye som trengs å gjøres eller. Likevel har jeg fått tid til å gjøre en av mine store vintertradisjoner, nemlig stikke av fra vintersnø og kulde i et par raske dager og besøke Belgia i regn, slaps og gråvær, men med grønne plener og vintergrønne busker og trær.

Trollhassel (Hamamelis x intermedia) i fullt flor i Belgia.

Besøk i Arboretum Kalmthout

Hovedgrunnen for besøket er som alltid å besøke Arboretum Kalmthout og se de fantastiske trollhasslene (Hamamaelis) i blomst. Da jeg besøkte sist helg var mange av dem på sitt vakreste og det ble igjen et uforglemmelig besøk.

For de som ikke kjenner dem er trollhassel (Hamamelis) busker som finnes viltvoksende både i Asia og Nord Amerika, men ikke Europa. De blomstrer på bar kvist tidlig i sesongen, så allerede i januar og tidligere, mange steder i Europa og i de klimatiske mildeste plassene i Norge. Men bor vi litt mere kjølig til slik som for eksempel på Romerike må vi vente til mars-april før vi kan nyte blomstringen av disse skjønnhetene. Her på Holter dyrker jeg flere forskjellige sorter og overraskelsen var stor da de i fjor overlevde vinteren helt uten frostskader selv etter ned til - 30 C i perioder. Riktignok hadde blomsterknoppene frosset, det pleier de aldri å gjøre i en vanlig vinter her, men fjorårets vinter ble nok litt for tøff. Sånn som vinteren har vært i år ser det ut som at jeg kan glede meg til blomstring også her til våren. 

I Arboretum Kalmthout er det hovedsakelig krysningen mellom kinatrollhassel (Hamamaelis mollis) og japantrollhassel (Hamamelis japonica) man finner og de kommer ikke bare i gult som er den vanligste fargen men i alle solnedgangens varme farger. 

Arboretum Kalmthout ligger nord for byen Antwerpen og er lett å komme til med toget dersom du også ønsker å besøke en gang. Det er vel verdt å besøke også andre ganger enn trollhasselblomstringen i januar. Jeg lar bildene under tale for seg.

Se en reel på Tommys Instagram her.

Følg Arboretum Kalmthout på Instagram her.

Besøk Arboretum Kalmthout her.

Spirende agurk og chilifrø

Agurkfrøene jeg sådde for et par uker siden er blitt fine, små planter allerede, og chilifrøene har spirt bra også. Det går fort i minidrivhus med undervarme og plantelys over. Fordi agurkene allerede hadde begynt å fylle ut i potten delte jeg dem opp og priklet om de små frøplantene. Når jeg prikler pleier jeg alltid å plante de små frøplantene så mesteparten av den lange stilken er under jorda. På denne måten kan jeg få dem til å rote seg oppover stengelen, det blir på den måten mer rotdannelse og jeg får planter som ser litt finere ut i potten sin. I begynnelsen av neste uke skal disse agurkene ut på sitt livs reise fra Holter til Sagdalen (hvor vi har kontoret) hvor de skal fortsette sitt liv som vinduskarmagurker på kontoret. Vi gleder oss til små snack-agurker senere.

Agurkene trengtes å prikles.

Ompotting av potteplanter

Dersom du ikke potter om potteplantene, men lar de stå i samme jord år etter år etter år vil du helt sikkert oppdage at det plutselig har dannet seg masse krystaller på plastpotta og også på utsiden av leirpotter dersom du dyrker i det. Dette er næringssalter som blir igjen i potten når vannet fordamper og det kan gjøre livet litt vanskeligere for plantene i potta. Det er derfor viktig å bytte ut noe av jorda regelmessig, man anbefaler gjerne hvert år men jeg får aldri gjort det hvert år. Vinteren er den ideelle tiden å potte om, mens potteplantene er i dvale slik at de har en ny «Fresh Start» når de skal begynne å vokse senere. Jeg har for mange planter til å rekke å gjøre dette på en gang, så jeg potter om hele året igjennom, så snart jeg ser at jeg har en plante som ikke ser veldig happy ut eller en som har blitt for stor for potten sin. Da tar jeg den raskt med ned i planterommet hvor jord og potter står klart, potter om og får den opp på plass igjen i vinduet. Her om dagen var det flere av de fine Hoya-stiklingene mine som har vokst seg godt til som trengte større potte, og nå står ti små nypotta planter i vinduet og strutter.

Barmen full av ompotta Hoya.

Spiretest

På badet har det skjedd noe rart. Her ligger det poser med kjøkkenpapir og frø i mengder. Hva har skjedd? Jo, det er spirettesting på gang. Dette er noe du kan gjøre selv dersom du har mye frø og er usikker på om det er verdt å så frøene eller ikke. Da slipper du å bruke potter og jord og plass på å så noe bare for å se om det er liv i frøene. I en liten plastpose legger jeg fuktig kjøkkenpapir sår frøene på dette, lukker igjen og skriver på hva det er. Så legger jeg det på et varmt sted holder øye med dem og ser om, og eventuelt når og hvor mye som spirer. Da vet jeg om jeg må kjøpe nytt eller om jeg har frø å bruke når jeg trenger det. Grunnen til at jeg har så mye av dette akkurat nå er fordi at frøposer som selges har en best før dato på hver pose. Denne datoen har i og for seg ikke noe å si om frø vil spire eller ikke, for akkurat dette er det mange andre faktorer som spiller inn på, men saken er at vi kan ikke selge disse frøene etter at denne datoen er gått ut. Når vi vet at frøene ofte kan spire mange år etter at datoen er utgått føles dette litt lite bærekraftig å bare kaste alle frøene, så nå spiretester jeg for å se hvilke pakker det er liv i og så får jeg se hva vi kan gjøre med dem senere. Vi kan jo som sagt ikke selge frøene igjen, men kanskje kan vi dyrke opp små spirer eller småplanter som vi kan selge eller bruke selv i hagen eller gjøre noe annet morsomt? Med det føles i hvert fall helt feil å bare kjøre dem på søpla. Så inntil videre får badet mitt se ut som om det har eksplodert et lite frølager med frø og plastposer. 

Frø spiretestes på badet.

Fra hagenotatboka - Døde planter, små gleder og vintersåing.

Hos Kenneth:

Alt er ikke som det burde være i kjelleren. Du har kanskje vært der selv… Noen ganger er verken energien, lysten eller tiden til stedet, og ting må seile sin egen sjø en stund. Så det går som det må gå, og enkelte katastrofer inntreffer! Det verste er at jeg angrer ikke på noe for jeg har ikke hatt tid til å gjøre noe annerledes. Vel nok om det! Jeg tenkte det kunne være fint å vise litt av katastrofene også. Ser vi ikke nok av glansbildene på instagram? For selv om vi har utdannelsen går det ikke alltid like greit for oss heller.

Er det ikke rart at når en plante man er glad i dør, kaster man den ikke med en gang. Den blir liksom stående i ukesvis, som den plutselig skulle stå opp fra de døde. Nesten litt komisk! Benektelse er en fin ting, men dag må man jo stikke fingeren i jorden å innse realiteten. Det har vel med at når den går på komposten er det virkelig slutt, på ekte!

 

Colocasia plantene ser ut som en katastofe! Spinnmidd har de også fått.... her trengs det en opprensking. De kommer til å bli klipt helt ned og alt av blader fjernet. De vokser raskt opp igjen.

 

Denne vrifrukten (Streptocarpus) altså....stakkar! Den har ikke fått vann på 4 uker....men lever fortsatt. Nå har den fått litt vann heldigvis. Godt at vrifrukt har det bedre på den tørre siden enn for våte, så denne kommer seg fint.

Denne pelargoniaplanten har dessverre tatt kvelden og kommer ikke tilbake uansett hvor mye man ber til høyere eller lavere makter. Kunne ha gråtet en svett, men la oss se fremover!

 

 

De som har hatt myrt (Myrtus communis) vet at de ikke liker å tørke ut... denne var slik allerede i høst og så vidt jeg vet var den aldri tørr, men uansett nå er den helt klart død!

 

Phormium fra New Zealand har sett bedre dager, den trengs å deles, renses og pottes om i ny potte. Det har liksom ikke blitt tid til det de siste årene, så slik står den da....

Men på den mer positive siden.....

De forskjellige luftplantene - Tillandsia  har klart seg godt. De fleste har jeg hatt i 6 år nå (uten om noen få som er nyere) og klarer fint stellet de får. Jeg har prøvd forskjellige ting med dem opp igjennom årene. Fra å ha dem i stuen (der ble det for varmt og tørt), i veksthus, og nå har jeg de i kjelleren under lys. Der er det ikke mer en 15 grader og de får vann innimellom når jeg har tid, kanskje hver 14 dag. På sommeren henger jeg dem ut i halvskygge og det liker de godt. Der får de henge til det kryper ned mot null grader. De vokser ikke fort, men de lever og blomstrer innimellom. Rosetten som blomstrer dør etter blomstring, men de setter mange sideskudd før den tid. Så det blir skikkelig mange skudd etter hvert. 

 

 

          

Her får Tillandsia et vannbad med litt orkidenæring, før de henges tilbake på plass.

Noen stueplanter måtte få seg en liten rens, og vipps ser de mye friskere ut. Jeg prøver å sette dem sammen slik at det blir litt forskjellige farger og kontraster mellom bladene. Det gjør det liksom mer interessant inne. 

Så må jeg bare vise dere Paphiopedilum 'Pinocchio’ som er en fantastisk orkide! Den har blomstret konstant i snart tre år! Den får en ny blomsterstilk i året, så nå har den tre stilker som blomstrer. Den første stilken starter å bli lang og ser ut som kanskje den skal gi seg nå, men etter tre år er det helt innafor. Kommer du over denne til salgs er det bare å kjøpe for denne sorten er virkelig verdt hver krone. Tenk konstant blomstring i tre år!

Ellers er det herlig å se det spirer og gror! Chili og stemorsblomster er på full vei opp. Hurra! Du vet når man sår så kommer det to spirer... man tenker er det alt? Men heldigvis har det kommet mange flere nå, spesielt på stemoren. De spirte litt etter litt.

 

 Nå er det tid for å så noe mer snart, gleder meg!

 Hilsen Kenneth

Hos Tommy

Vintersåing av grønnsaker men også sommerblomster er blitt veldig populært de siste årene. Selv har jeg ikke gjort så veldig mye av dette før, men det er jo alltid morsomt å prøve noe nytt og drivhuset står jo der, og da jeg i fjor sådde litt forskjellige grønnsaker i bakken i drivhuset vel å merke, opplevde jeg å ha ganske store salatplanter klare til høsting mye tidligere enn de jeg sådde direkte på vokseplassen ute seinere. Derfor hadde jeg litt lyst til å gjøre et lite eksperiment i år med å så mange forskjellige grønnsaker og noen krydderurter, sette dem i drivhuset nå og se hva som spirer og når, og hvordan de trives her hos meg. For selv om mange andre gjør dette hos seg, så er det bare en måte å finne ut av hvordan det fungerer hos deg, nemlig å prøve selv. 

Det var ikke kjempekaldt i dag så jeg tenkte det var bedre å stå i drivhuset og organisere alt. Det er lettere å søle med jord når man har jordgulv, så alt av jord, pluggbrett, staudekasse og frø ble slept ut. 

Først ble det en rask inspeksjon av det som allerede sto der, for jeg har jo både pluggplanter av stauder og potter med frø av stauder som jeg har sådd tidligere i drivhuset. Dessverre, til min forskrekkelse viste det seg at musene hadde funnet kassene med staudefrøpotter. Det blir spennende å se hva som spirer til våren og om jeg må klare med uten noen av de tingene som er sådd. Litt irriterende, men det å drive hage er på mange måter å prøve å beskytte det du dyrker mot naturen og naturen gjør det naturen gjør - prøver å overleve - så man kan jo ikke akkurat være altfor sure på musene. Lærdommen blir at til neste år får jeg finne et bedre sted å sette disse kassene hvor jeg har bedre musesikring så at ikke dette skjer igjen.

Musene har tatt for seg i frøpottene.

Snø på pluggbrett med stauder i både isolerer og gir vann når det blir varmere.

 

Pottene med staudefrø har fått et beskyttende lag med snø.

Fordi musene hadde gjort så stort innhogg i frøbestanden i staudepottene var jeg litt i tvil om jeg skulle bruke tid på å så grønnsaker når det kanskje ville komme til å gå samme veien med dem også. Men jeg tror jeg fant stedet hvor musene kommer inn og har greid å tette igjen, så forhåpentligvis går et bra. Det vil tiden vise.

 

Pluggbrett og staudekasse ble fylt med jord, og det samme ble en stor melkekartong, som jeg sådde gulrøtter i. Deretter ble frøene møysommelig sådd, merket og dekt med jord. Og helt til slutt, som glasuren på kaka, et lett dekke av snø, og nå er det opp til elementene, og musene om det blir noe spiring. Jeg kunne tenkt meg å skrive litt mer omfattende om dette når jeg ser hvordan det går, dersom ikke musene spiser opp alt, og om det spirer bra. Nå har vi en relativt mild vinter her på Holter, og de neste dagene er det til og med meldt varmegrader noe som kanskje ikke er helt heldig med tanke på vintersåing. Det er selvfølgelig en fare for at frøene vil begynne å spire i varme peioder og deretter bli ødelagt av sterk frost hvis det kommer. Det beste hadde vært om vinteren ble kald og holdt seg kald, men det rår vi dessverre ikke med. 

Jeg har vært relativt raus med frøene jeg har sådd, og sådd mye tettere enn anbefalt. Dette er fordi jeg har brukt en del gamle frø jeg hadde og som jeg ikke hadde lyst til å kaste. Spireprosenten er sikkert ikke like god som den gang de var helt nye, men fordi jeg har sådd litt mer enn vanlig, så håper jeg på å få en grei spiring likevel. Det jeg har sådd er: Forskjellige erter i takrenne, Dill, ruccola, spinat og koriander i staudekasse. I pluggbrett er det sådd en rekke orientalske bladgrønnsaker som mizuna, mibuna, tatsoi, pak choy og choy sum. I tillegg til flere salater, rødbeter, kål, spinat, persille, kjørvel, koriander og ruccola. I melkekartongen gulrøtter.

Jeg er spent på hvordan dette kommer til å gå. 

Vintersådde grønnsaker er dekket med snø.

 

Næringsløsning

Jeg ble sittende og se på gamle hageprogrammer på NRK her en morgen, hvor Dagfinn Tveito fra Hageselskapet fortalte om sitt vekstrom og hvordan han forkultivert planter. Mye god lærdom og noen tips til hvordan jeg kan gjøre ting hos meg. 40 år gamle hageprogrammer er like lærerrike fortsatt. En ting han tok opp var hvordan man lager en stamløsning av gjødsel for å gi til plantene sine ved hjelp av Superba og kalksalpeter. Selv bruker jeg Superba (eller Superex) og kalksalpeter til alle plantene mine inne, men fordi dette er gjødsel i kuleform eller granulert tar det litt tid å løse opp gjødselen hver gang jeg skal fylle en ny vannkanne før jeg kan vanne. Og når man har 300 inneplanter så går det med en del kanner... Derfor har jeg nå laget en stamløsning, hvor jeg på 10 liters kanner har løst opp Superex og kalksalpeter og raskt kan gi ha dette oppi vannkannen når jeg skal vanne. Jeg håper at det da vil bli litt enklere for meg å få gjødsel vanner plantene mine regelmessig. 

Jeg løste opp 800 g Superex i 10 liter vann og 600 g kalksalpeter i 10 liter vann. Dette har jeg på hver sin kanne og når jeg skal gjødselvanne tilsettes 1 dl næringsløsning fra hver kanne til 10 liter vann. (Ja, jeg vanner med stor vannkanne inne.)

 

Ferdig oppløst gjødsel.

 

Kompostering om vinteren

Ute laver snøen ned og jeg og Lillepus har måttet måke oss vei ned til komposten for å få bli kvitt kjøkkenavfallet. Fordi jeg er en ihuga kompostnerd, ønsker jeg at alt matavfallet mitt skal komposteres og bli en verdifull ressurs for hagen. Stor er dermed fortvilelsen når jeg ikke kommer inn i kompostbeholderen fordi den har fryst igjen. Høres det kjent ut? Dette har vært et tilbakevendende problem, men nå har jeg vært så lur at jeg ikke lukker kompostbeholderen helt igjen, men har en hempe som jeg kan henge på løst, så beholderen ikke går opp av seg selv, og uten at den blir så tett at den fryser igjen. Nå kanskje jeg slipper og samle matavfall inne i lengre tid, for siden å måtte løpe ut med det så snart det blir en mild dag for å se om kompostbeholderen har tint... Riktignok blir innholdet kaldt og komposteringsprosessene stopper, men de starter igjen så snart det blir varmere i været.

Nå kommer jeg meg inn i beholderen selv på kalde dager.

 

Hilsen Tommy

 

 

Fra Hagenotatblokka, Januar - Vårfølelse i vinduskarmen

Hos Tommy

Det er blitt lysere ute. Om ikke vi merker det så gjør i hvert fall potteplantene i vinduet det. Små lysegrønne skudd er begynt å bryte frem fra grein vinkler og i grein tuppene og vi kan se at vekstkraften er kommet tilbake.

 

Dette betyr også at det er på høy tid å gjøre en liten beskjæringsjobb dersom du har klatreplanter og andre som har vokst seg for store. 

Det kan også være en god idé å potte om enkelte inneplanter, eller i hvert fall begynne å tenke på det, spesielt de plantene som trenger større potte, eller som har stått i samme potte i flere år. Har du noen store fine gamle potteplanter som plutselig begynner å ikke se like livskraftige ut? Har de stått i samme potter lenge? Det er slik at næringssalter som tilføres når vi vanner og gjødsler ikke kan vaskes ut på samme måte som ute i hagen når en plante står i en potte og det er derfor viktig å bytte ut noe av jorden når vi potter om. Jeg skal i hvert fall starte ompottingprosessen ganske snart. Jeg kaller det prosessen, for når man har 200 potteplanter så er det en prosess.

Jeg kan nesten ikke se ut av vinduet.

 

Om å få tid til alt

Jeg mistenker at noen tror at fordi jeg jobber med hage så har jeg mye mer tid til å holde på med egen hage. Slik er virkeligheten dessverre ikke. Jeg husker fortsatt hvordan jeg med store øyne fikk vite at flere av gartnerne jeg jobbet sammen med i hagesenteret enten ikke hadde hage i det hele tatt eller bare hadde plen, rett og slett fordi at på den tiden hagen trenger som mest tilsyn og stell er også da det er mest å gjøre for dem. Jeg føler på dette selv om vinteren kanksje er en tid da man skulle tro at jeg hadde mer tid til planter, men enkelte uker kan det å få sådd de frøene jeg skal ha i jorda den tiden være utfordrende nok. Jeg har lært meg at man må av og til gjøre små forberedelser for å gjøre jobben lettere for seg selv, og et av de triksene jeg bruker oftest når det gjelder frøsåing er å ikke skrive etikettene samme dag som jeg sår. Det kan virke banalt men når etiketten er skrevet er det å så frøene etterpå en lek. Er du i tillegg så heldig at du har et eget sted dedikert til jordsøl og ompotting og frøsåing slik som meg (Jeg har en plantebakke som alltid er fylt med jord. Noe av jorda iblandet perlitt, og legger jeg en gammel, brukt plastsekk over, hindrer jeg at jorda tørker alt for mye også.) Dette gjør at når jeg skal så frø kan jeg raskt gå dit, ta en potte, fylle den med to håndfuller jord, stampe jorda til med jordstamperen, så frøene, raskt slenge et dryss med jord eller vermiculite over, dytte etiketten i og sette pottene i en plastbakke og fyller på med vann og så er jobben gjort.

Dette står alltid klart til når jeg plutselig finner en frøpakke som må sås...

 

Mer frø sås

Det jeg har sådd sist uke er artisjokker ‘reen Globe’, tomat ‘Cherry Falls’ og agurk ‘Mini Snack’. Artisjokk har jeg sådd så tidlig fordi at dersom jeg ønsker de skal blomstre denne sesongen så må de få en tidlig start. Jeg hadde selvsagt ønsket at de ville overvintre her på Holter og bli store frodige planter slik jeg har sett dem i England og Nederland, men flerfoldige forsøk har vist at det ikke er så lett å få til. Vintrene blir for harde. Tomaten og agurken er sådd for å kunne gi tidliggrønnsaker i vinduet inne. Nå er det riktignok helt fullt i alle mine vindusposter, men på jobben har vi store vinduer som skriker etter å få noen flere planter i seg. Håpet er at vi tidlig på våren skal kunne høste agurk og tomater og ha til lunsjen vår når det står på og alle barrotplanter og hageutstyr skal sendes ut.

Mer frø er sådd!

  

I hele høst har jeg sådd stauder og det kommer stadig forsendelser med nye poser med spennende frø fra leverandører, foreninger og venner. For å ikke bli helt overveldet prøver jeg å så noen frø så snart frøene kommer inn, slik at det hele tiden er noe som sås. Sist uke kom disse frøene og de er nå sådd og står ute og koser seg under snøen i påvente av vår.

Iris lactea, Sorbus tianschanica, Androsace dasyphylla, Trollius albiflorus, Dianthus glacialis ssp. gelidus, Delphinium semibarbatum og Kniphofia ‘Flamenco’

I tillegg har jeg sådd den spennende planten Myosotidium hortensia. Dette er ikke en staude her hos oss, men jeg har sett den i Irland hvor den overvintrer med sine store, bølgende, blanke blader og forglemmegeiblå blomster. Jeg skal overvintre den inne, dersom den spirer. Jeg krysser fingre...

 

Det spirer

Tidligere i år sådde jeg frø av potteplanten Euphorbia leuconeura som på norsk omtales som Madagaskar juvel og nå har de jammen begynt å spire! Og ikke bare en men flere! Er det ikke fantastisk hvordan enkelte frø spirer etter et gitt antall dager? Plutselig er flere frøspirer presset seg gjennom jordoverflaten – samtidig! Nå skal de få lov til å stå og vokse seg til littegrann før jeg prikler dem om i egne potter. Jeg har fått frøene av en kamerat og gleder meg til mine planter blir like fine som hans.

Euphorbia leuconeura tyter opp av jorda.

 

Valmuesøsterprosjektet

For å kunne ha rimelig størrelse på småplantene av valmuesøster (Meconopsis) når jeg skal plante ut til våren, starta jeg å så dem tidlig inne i år. Det var kanskje lovlig tidlig for allerede har de fått ordentlige blader og ser riktig fine ut der de står og strutter i såbrettene sine. Det er fortsatt for tidlig å prikle dem om, og jeg har sådd frøene med god avstand slik at de skal få lov til å utvikle et par ordentlige blader til før jeg prikler dem, da valmuesøstre kan være litt lite glade i å få røttene forstyrret.

Valmuesøstre i kjelleren.

 

 

Hilsen Tommy 

 

Hos Kenneth

På denne tiden blir det ofte at jeg gjør litt av alt. Tiden strekker ikke helt til så det blir litt brannslukking rundt omkring. Noen ting må man jo bare få gjort som å så frø eller vanne. Verken frø eller tørre planter venter på noen og skal man rekke å få til det man ønsker må det sås nå! Heldigvis har jeg fått chili, stemor og blodbeger i jorden. De er satt i miniveksthus med undervarme for å få fart på spiringen, samt det blir deilig, varmt og fuktig for frøplantene som kommer opp etter hvert.  Er det ikke rart hvordan man går fem ganger om dagen og ser om det har kommet noen spirer? Selv om man akkurat har sådd! Man går litt bekymret og titter og titter. Jeg håper spirene dukker opp om ikke lenge. Ingen ting er som å se spiren til en ny plante!

Nå har endelig frøene kommet i jorda.

Fokus på inneplantene

Fremover må det bli mer fokus på inneplantene som ikke er på sitt fineste etter at jeg har vært på lang ferie. De ble først overvannet og senere ble de for tørre, samt det å skru ned temperaturen i huset for at de ikke skal tørke så fort ut, er det ikke alle planter som etter pris på. For noen er 15–18 grader litt lite, mens andre har det helt fint med litt lavere temperatur på denne tiden. Alocasia som dere kan se på bildene under bestemte seg for å visne ned og gå i hvile, det skjer hvis de blir litt tørre eller det blir kjølig. De spruter raskt opp igjen hvis de vannes og settes varmt. Men når den først har visnet ned er det fint å ta den ut av pottet, potte om og ta ut knoller som er nede i jorden. De kan bli til nye planter! Andre bilde viser Alocasia ‘Red Velvet’ som bestemte seg for å ta kvelden. Jeg kastet hele potten ned i kjelleren og tenkte: tar det senere. Der ble den liggende i 5 mnd… Men for noen uker siden pottet jeg opp det som var igjen og som virket frisk. Nå er den på full fart opp igjen. Gøy!

 

Alocasia har visnet ned.

Alocasia på full vei opp igjen!

Barrotsplanter i nettbutikken

Det er ikke så lett å få tid til plantene hjemme for nettbutikken venter på å bli fylt opp med nye barrotsplanter. Det er utrolig hvor lang tid det tar å sjekke at informasjonen er korrekt og nyttig. At alt har samme oppsett, samt finne bilder og redigere dem. Vi liker å ha med litt informasjon om planten og håper at det settes pris på. Men det er gøy å legge ut nye stauder og noen ganger blir man helt inspirert av planten og det man selv skriver, at man vil ha dem alle selv! 

 

Det går i stauder om dagen. Deadline nærmer seg....

Krisestiklinger

Noen ganger må man bare krise ta noen stiklinger… Poleimynte (Mentha pulegium) fikk råte i stilken (det fikk den rosa praktspraglen ved siden av også), så den måtte klippes ned i full fart og nye stiklinger tas. Nå kommer den opp fra bunnen igjen, det vet de fleste som har dyrket mynter, men jeg ville ta noen stiklinger slik at vi kanskje kan tilby denne litt mer uvanlige mynten senere. Den har en ren, litt skarp myntearoma og brukes mye sørover i Europa, der den selges på matbutikken. De eteriske oljene i denne mynten regnes som giftige, men å bruke bladene som krydder i salater og desserter eller te er innafor. Denne mynten kan vokse både i vann og i jord.

Poleimyntestiklinger.

 Hilsen Kenneth

 

Fra Hagenotatblokka, Januar – Såing og Hoya

Av: Tommy Tønsberg

Så snart klokken er slagen på nyttårsaften, og rakettene har stilnet, vender tankene mine seg mot vår og sommer. Første nyttårsdag blir som regel tilbragt med nesa i frøkataloger (Les: i en skjerm) og drømmene om sommerens suksesser og nyheter i hagen vokser. I den stunden er alt som gikk galt i hagen i fjor glemt, og kun drømmene om neste års suksess får lov å blomstre. For som vi alle vet, neste år blir det bedre.

 

Noen av frøene som er sådd så langt.

Blodbeger

Blodbeger er blitt en standard her i huset. Den må sås hvert år, og fordi plantene har lang utviklingtid må jeg begynne tidlig. De små frøene sås i potter med såjord og dekkes med et lett lag vermiculite. Blodbeger er såkalte lysspirende frø, og det betyr at dersom de dekkes av jord og lyset stenges ute, får vi dårlig eller ingen spiring. Det beste er å så dem på jordoveflaten, men faren med frø som ligger på jordoverflaten er at de tørker ut. Dette fikser et lag vermiculite som holder på fuktigheten og slipper lyset igjennom. Deretter går frøpottene i minidrivhus med undervarme.

 

Kjempeverbena

Et annet fast innslag her er kjempeverbena (Verbena bonariensis). Også denne har lang utviklingstid og for å få lengst mulig blomstring bør den sås tidlig. I motsetning til blodbeger er kjempeverbena mørkespirende. Det betyr at jeg dekker dem med et lett lag med jord. Et lite jordsold gir meg et lett dryss over frøene så de ikke begraves for dypt. Slår du av lyset om natten der du har frøene vil dette også hjelpe til med mørkespiringen.

 

Chili og paprika
Tredje gruppe av «må så» frø for meg i januar er chili og paprika. Det kan virke tidlig å så grønnsaker allerede i januar og faktisk vil senere såing av enkelte chilisorter gi rimelig avling i løpet av sommeren likevel dersom du starter senere. Likevel kan jeg ikke la være å tenke på min venninne Gunn som en gang sa at november faktisk hadde vært bedre å så paprika for å få litt avling. Man har jo tross alt lyst på mer enn tre paprika fra en plante i løpet av sommeren... I år sår jeg disse parika og chili:

Paprika: 

'King of the North' – fordi den har gitt god avling her i kjølige somre før.

'Topeppo Rosso' – fordi jeg elsker den litt butte, bølgete formen på fruktene.

 

Chili:

Fordi jeg ofte ser hagen i bilder, altså ikke «bilder» men fotografier jeg skal ta med kameraet, så velger jeg ofte planter ut ifra dette. Det er grunnen til at det blir én chili av hver farge i år.

‘De Cayenne’ – fordi en rød alsidig chili som gir god avling er noe jeg bare må ha.

‘Lemon’ – for den litt spennende sitrussmaken og gule fargen.

‘Bulgarian carrot’ – fordi oransje må med på bildet

‘Buena Mulata’ – for de umodne fruktene er lilla og den har i alle år gitt stor avling her hos meg.

I tillegg fant jeg noen gamle frø av ‘Murasaki Purple’, ‘Puma’ og ‘Datil’ som sås fordi jeg hadde frøene og fruktene ser kule ut.

Samt ‘Padron’ – fordi den normalt ikke er så sterk, og nytes som en grilla snack om sommeren.

Et chili-tableau fotografert for et par år siden.

Stemor 
Også stemor sås i disse dager. Stemorsblomster kan sås nå eller senere, det hele kommer an på når du ønsker å ha dem i blomst. Selv synes jeg det er hyggelig å ha noe å plante ut tidlig når utetemperaturene fortsatt er lave. Og de årene jeg har hatt selvsådd stemor tidligere har de ikke bare blomstra tidlig, men faktisk fortsatt blomstringa sommeren igjennom! Så det er en god investering i tid synes jeg. I år skulle jeg ikke så så mange forskjellige, men fordi jeg har et nytt hageprosjekt på gang denne sommeren, den blå hagen, har jeg sådd noen forskjellige blå sorter i tillegg til de sortene jeg ønsker å dyrke i potter.
Årets stemorsorter er:
‘Nature Antique Shades’ – bare fordi fargen er så utrolig vakker! Den skal pryde mange potter her hos meg til sommeren.
‘Frizzle Sizzle Mixed’ – Fordi den har vært en favorittt her så lenge som vi har hatt firmaet vårt Garden Living og blomstene med bølgete kronblad er så søte.
‘Rococo Mixed' og 'Frou Frou Mixed' – fordi jeg har behov for å se om det er stor forskjell på sortene. Og du kan aldri ha for mange stemor med bølgede kronblad.
'Tiger Eye Gold' – fordi de søte små ansiktene minner meg om tigre.
'Corina Terracotta' – fordi jeg trenger noe i oransje til den delen av hagen der jeg har varme farger.
'Joker Light Blue', 'Swiss Giant Ullswater Blue' og 'Cats Marina' – fordi jeg vil ha dem i den nye blå hagen.

Hoya og plantelys 
Det går ikke bare i frøsåing her om dagen. Fordi jeg har mange forskjellige inneplanter og mange av fjorårets anskaffelser stod og tok opp plass på planterommet, måtte noe raskt gjøres for å få plass til sommerblomster og grønnsaker skal sås. Men hvor gjør man av en masse småplanter når vinduskarmene allerede er fulle? Løsningen ble en såkalt lyshylle, en hylle med LED lys hvor småplanter av Hoya, porselensblomst, og min favoritt-inneplanteslekt kan stå og vokse seg til. De lette, lange LED lysene fra Nelson garden passet akkurat inn i en hylle jeg har og nå står småplantene trygt og beskyttet der. Litt varmere blir det inni denne hylla også, siden den har glassdører, noe Hoyastiklingene setter stor pris på. Jeg gleder meg til å se hvordan de kommer til å trives og utvikles, men allerede nå ser jeg at de første blomsteranleggene er ved å utvikle seg.

I lyshylla får Hoyastiklingene lys og varme i gamle hus.

Symrer og ranunkler

For en ukes tid siden falt gradestokken ute til nærmere -20° C og når man bor i et 100 år gammelt tømmerhus så merkes det innendørs også. Oppvarmingen funker greit i de rommene som brukes til daglig, men i det lille gjesterommet ble det KALDT! Kjølige temperaturer kan gjøres til en fordel og jeg bestemte meg for å sette knoller av kronsymre (Anemone coronaria) og ranunkler (Ranunculus) allerede nå. (Ikke stress med å få satt dine, med mindre du har fikse tanker om å dyrke dem inne på kaldt gjesterom med lys.) Det er altfor tidig å sette dem egentlig, men siden jeg har kaldt hus, tillegslys og en evig optimisme om at våren kommer til å bli mildere enn før... Så kan jeg starte nå. Jeg dyttet ned noen knoller i pluggbrett i jord iblandet perlite og langtidsvirkende gjødsel. (Jeg bruker alltid langtidsvirkende gjødsel når jeg blander til jord der planter skal oppholde seg i lengre tid, det sparer meg for å huske på å gjødsle siden og gir meg større sjanse for å få et bra resultat.

Langtidsvirkende gjødsel i jorda gjør jobben siden lettere.

Anemone pavonina
I kjelleren har jeg småplanter av en kronsymreslektning i vekst allerede. Det er naturlig for disse anemonene å vokse i den kjølige delen av året og der de kommer fra blir somrene så varme at vinteren med lave temperaturer (men ikke frost) og nok fuktighet er tiden de vil vokse.
For to år siden fikk jeg frø av Anemone pavonina som hvert år fyller Beth Chattos grushage i England med fargerike blomster. Og jeg har nå hatt disse på tilvekst i kjelleren i to vintre. Så snart det begynner å bli vår (Og jeg glemmer å vanne...) så visner de tilbake til sine underjordiske knoller. Nå passer jeg på som en smed for jeg ønsker virkelig å få dem store så jeg kan ta knollene opp etter nedvisning og legge dem om våren så de kan blomstre ute om våren her.

Anemone pavonina i Beth Chattos grushage. 

Så trepion inne 

Siste såprosjekt her hos meg denne uken har vært frø av trepion (Paeonia rockii). Dette er en plante jeg har i hagen her på Holter og dersom du ikke kjenner den så kan den lett beskrives som en busk som i mai-juni fylles av de nydeligste halvfylte hvite pionblomster med en mørk flekk nederst på hvert kronblad og mengder av gult pollen i midten. Pionfrø er ikke vanskelige å så, men det tar litt tid. Derfor så jeg frøene om vinteren og legger dem i fuktig vermiculite eller perlite. I løpet av noen måneder utvikles en rot, og først året etter utvikles det skudd over bakken. Sår man pionfrø med en gang de er modne kan man være så heldig å få spiring året etter, men generelt tar det alstå to år fra frøsåing til første grønne skudd sees ver bakken. Jeg har sådd frø og lagt dem i tette plastbokser med den fineste perliten. Perliten ble først fuktet, og nå står boksene i skapet på badet hvor det er godt og varmt og om en måned eller to skal jeg begynne å sjekke dem for å se om vi har noe rotdannelse.

Trepionfrø i plastbokser med perlite.

Fortsatt har jeg frøposer med ting som skal sås. Artisjokk, tidligtomat og agurk for innendørsdyrking samt en lang rekke stauder, men fortsatt er det tidlig og jeg trenger ikke få sådd alt med en gang. Januar er lang og mørk og det er godt å ha noe å se frem til. 

Jeg gleder meg til resten av januar!

 

Tommy Tønsberg (f. 1980) er hagebokforfatter, foredragsholder og pasjonert hagedyrker med interesse for alt som vokser og gror. Han er en av eierne av firmaet og nettbutikken Garden Living og driver denne bloggen sammen med Kenneth Ingebretsen. 

 

Link til andre blogginnlegg: 

Slik lykkes du blodbeger

Slik sår og dyrker du chili 

Forkultivering - slik gjør du det

Vårens hageopphold i The Beth Chatto Gardens

 

Link til produkter hos Garden Living:

Blodbegerfrø

Kjempeverbenafrø

Chili og paprika

Ranunkler og anemoner

Trepionfrø

Perlite og vermiculite

Langtidsvirkende gjødsel