Å dyrke sine egne poteter er skikkelig gøy! Poteter gir stor avling og det er lett å bli selvforsynt av denne nyttige grønnsaken. I motsetting til hva mange tenker om poteten er den et sunt og næringsrik tilskudd i kosten. De er små næringsbomber som er gode å ha utover vinteren. Poteten inneholder C-vitamin og en porsjon dekker ca 40% av dagsbehovet, i tillegg inneholder de B-vitamin, kalium, magnesium, jern og kostfiber.
Det fine med å dyrke den selv er at du har full kontroll på at de ikke er sprøyet. Vanlige poteter blir sprøytet flere ganger i løpet av sommeren mot potettørråte og de blir ofte også sprøytet for at potetriset skal visne ned på høsten. Vil du ha helt "rene" poteter hvorfor ikke dyrke dem selv? Det er ikke vanskelig vi lover!
Start med friske settepoteter
Når du skal dyrke poteter er det mange som lurer på hvorfor kan jeg ikke bare sette poteter fra butikken? Poteter er utsatt for en del soppsykdommer og skadedyr vi ikke ønsker å få inn i Norge, på åkrene eller i hagene våre. For eksempel er potetcystenematode (det finnes flere typer) noe som kan være med på poteter fra andre land og de gjør at avlingen blir dårligere. Får du det i hagen kan du få karantene i årtier og til og med bli erstatningspliktig hvis det skulle havne andre steder som hos potetbøndene.
Kjøp kontrollerte settepoteter så er du trygg. Disse er godkjente potetsorter som er sjekket av Mattilsynet. De koster kanskje litt mer, men da er du trygg på at det ikke følger med noe ulumskheter. Du kjøper da poteter med et sortsnavn som har en bestemt egenskap som for eksempel at de er tidlig modne, eller har forskjellige egenskaper når de brukes til mat. Du kan ta vare på dine egene settepoteter til året etter, slik at du er selvforsynt med det også etterhvert.
I vårsesongen finner du settepoteter i nettbutikken her: Settepotet
Jord
Heldigvis er ikke poteter kresne når det kommer til jord. De vokser villig å både sandholdig jord til mer leirholdig jord. Til og med i vanlig kjøpejord som ofte er torvbassert vokser de godt. Men det er en fordel om jorden er porøs og næringsrik. På veldig tørr jord må de kanskje vannes og gjødsles ekstra for å gi god avling.
Dyrkningsmetoder
Det finnes mange metoder å dyrke poteter på, det er ingen riktig eller feil metode, bare finn den metoden som passer for deg.
Potte
Poteter kan fint dyrkes i potter hvis du ikke har en jordflekk å dyrke på. De gir bra avling i potter. Velg en stor potte slik at du slipper å vanne hele tiden når planten blir stor. Dyrkes de i potter får de ikke næring fra andre steder enn det du gir dem, så vær nøye på vanning og gjødsling. I en 20 liter potte kan du sette en tre settepoteter og da med riktig stell får du fort 25-30 poteter tilbake.
Tips! For å få mest utbytte og flere ekstra småpoteter kan du fylle 20 cm jord i potten, sette potetene og dekke lett med jord. Når potetene vokser fyller du på mer jord i potten. Fortsett og fyll på med jord fortløpende som potetene vokser til du kommer til potten av full av jord. Oppover langs stilken vil de komme røtter og nye utløpere med småpoteter. De rekkker nok ikke å bli kjempestore, men gir en ekstra avling med delikate småpoteter.
Mange har pallekarmer og der kan man fint også dyrke poteter. Det kan hende de trenger vann i tørre perioder, spesielt hvis ikke pallekarmen står direkte på jorden slik at fuktighet kan sige opp. Som med pottedyrking er det lurt å være litt nøyere med vanning og gjødsling. De er ofte på størrelse med en europall, så det er litt begenset hvor mange du kan dyrke i en karm, men regn med en 6 settepoteter pr pallekarm. Siden det er større jordvolum kan du fort få 60 -70 poteter hvis du er heldig.
Tradisjonell metode
Vi dyrker potetene i jord på den mer vanlige måten i renner. Da kan man sette så mange man har plass til. Siden de står direkte i jord trenger de ikke vannes eller gjødsles like mye som i potter eller pallekarm. Når man dyrker i bakken må man være litt mer nøye med luking, men resten går av seg selv stort sett. Potetriset (selve planten) blir ofte kraftige og skygger vekk ugress etterhvert. Gi gjødel på våren og en gang på sommeren. Regn med en 8-12 poteter pr plante avhengig av potetsort. Noen kan gi mer. Dekk gjerne rennende med gressklipp når potettplantene er på vei til å titte opp av bakken. Det gir næring og hindrer ugress å etablere seg.
Poteter på plenen med avispapir
Vil du ha et nytt bed og ikke vil grave, samt har tiden til hjelp, kan du dyrke poteter rett på plenen! Da dekker du gresset med aviser som du åpner og legger utover. Du kan også bruke ubleket pappesker uten rester av teip. Vann slik at papiret blir fuktig. Du kan fylle på med litt av det du har: gammel pottejord, kompost, gressklipp. Sett potetene og dekk med jord (fra hagen eller kjøpt jord) eller kompost. Utover sommeren kan du med fordel dekke mer med gressklipp, slik at potetene ikke blir grønne og det gir mer næring til plantene. I løpet av sommeren dør gresset under avisene og avisene råtner opp. De kraftige røttene til poteten er ekspert på å trenge igjennom jord og gjøre den porøs. Så når høsten kommer har du flott, ferdig ugressfritt bed klart til bruk. Pluss du har fått en god potethøst også, perfekt!
I vårsesongen finner du settepoteter i nettbutikken her: Settepotet
Poteter er ikke kresne heldigvis og er takknemlige for den gjødselen de får, enten det er kunstgjødsel eller økologisk gjødsel. Fullgjødsel inneholder de fleste næringstoffene poteten trenger. Vil du dyrke økologisk er husdyrgjødsel supert og det vil også gi organisk materiale til jorden. Hønsegjødsel kan godt brukes, men ikke vær for raus for den inneholder mye nitrogen og kan gi poteter som er hule inni. Det finnes mange andre økologiske gjødsler også som Biobact, grønnsaksgjødel fra Nelson Garden, blodmel og beinmel. Du kan også bruke kompostjord. I pallekarm og hvis du dyrker i potte bør du gjødsle ofte men lite. Dyrker du rett i jorden holder det ned en vår og en sommergjødsling.
Driving av groer
Settepoteter får ofte groer (skudd) av seg selv. Noen er bekymret hvis potetene får lange groer, men det er bare å plante de med groene på eller knip dem av, det kommer fort nye. Har de ikke groer kan du tyvstarte poteten i vinduskarmen i en eggekartong. Noen dager med lys og varme gjør at at små groer dukker opp fort. Mange gjør dette for å få potetene litt tidligere på våren.
Dele poteter
Har du litt lite settepoteter og ønsker deg flere kan du dele poteten. Pass på at du deler den i to og hver del har minst en groe/skudd. La poteten ligge en dag slik at sårflaten tørker opp før du setter den i jord. På den måten kan du få flere settepoteter.
Settepoteten settes vanligvis når faren for nattefrost er over. Det kan variere fra år til år og ikke minst hvor i landet du bor. Men det er ingen stress du kan sette poteter fra mai til midten av juni. (Setter du poteter i de klimatisk gunstigste områdene av landet, som langs kysten av sørvestlandet, vet vi at noen setter dem allerede i mars!) Siden poteten ligger under jorden blir de ikke utsatt for den lette frosten vi får i mai og de kan plantes litt tidligere hvis du vil ha tidligere avling. Settepotetene kan gjerne settes med de fleste groene pekende oppover, da finner de veien raskt opp av bakken. Men uansett hvilken vei de plantes vil de finne veien opp selv, så det er strengt tatt ikke nødvendig. Sett potetene ca. 10 cm dypt.
Planteavstand
Sett potetene med 25-30 cm mellom hver settepotet og rundt 80 cm mellom
radene. I potter og pallekarmer kan man plante litt tettere, men ikke
tro at man får flere poteter ved å sette settepoteter veldig tett.
Plantene må bare bruke masse energi på å konkurrere for å få lys, plass
og næring, noe som gir mindre avling. Plantene trenger plass for å
utvikle seg skikkelig og gi god avling.
Hypping Å hyppe potetene betyr egentlig at man drar jord fra siden og oppover potetstilken. Dette gjør vi for at potetene som dannes er ofte helt i overflaten av jorden og da får de lys og blir grønne. Som mange vet er grønne poteter giftige, så dette gjøres rett og slett for å hindre at det kommer lys på potetene. Du kan dekke med andre ting også som gressklipp hvis du ikke vil hyppe. Dyrker man i potte eller pallekarm hypper man vanligvis ikke, men holdt et øye med plantene og ser du at knoller viser seg i overflaten bør du dekke.
Sykdommer
Poteter er stort sett lette å lykkes med og kan angripes av ren rekke sykdommer og skadedyr, men det er stort sett ikke noe stort problem for oss som dyrker i småskala hjemme. Den største utfordringen kan være potettørråte. Det er en soppsykdom som spres med luft som angriper blader og stilk. Etterhvert visner potetriset ned. Gjør du ingen ting kan tørrråten gå ned til selve poteten og gjør den uspisselig, den blir brun og råtten inni. Potettørråte kommer ofte i juli når været er varmt og fuktig. Den begynner som små gråbrune flekker på blad og bladspisser og sprer seg raskt til resten av planten slik at den visner helt ned til slutt. Så fort man ser symptomer på tørråte bør potetriset klippes ned og fjernes. Tenk på hvor du legger dette, slik at du ikke legger det på komposten og bruker kompost på potet eller tomat året etter. Du kan kompostere riset og evt bruke komposten på busker og stauder i hagen i steden for eller levere det til en miljøstasjon nær deg. Siden potet er i samme familie som tomat vil potettørråte smitte over på tomatplanter hvis de dyrkes i nærheten av poteter. Å ha tomater i lukket drivhus hjelper noe, men drivhus må luftets og da kommer soppen inn. Soppen gjør det samme med tomater og de får brune blader og til slutt visner planten ned. Tomatene kan spises hvis de ser fine og friske ut.
Kjølmark er et skadedyr du kan komme borti når du dyrker potetet. De spiser ganger i poteten og gjør den uspiselig. Det er en liten guloransje litt hard larve som tilhører en gruppe biller som kan leve i jorden i mange år. De lever vanligvis av røtter på plen og planter i plenen. De kan være et problem på områder der det har vært plen før, men kan komme selv om du dyrker feks i en pallekarm. De spiser gulrot, salat og mange andre grønnsaksrøtter også. Et tips er å dele en potet i to og grave ned der du tror det er mark. De vil tiltrekkes av den delte poteten, slik at du finner dem i og rundt den poteten.
 |
| Potetblomster er også vakre! |
Høsting og lagring
Poteten kan høstes når riset starter å visne ned. Vårt råd er hvis ikke du skal spise de med en gang, er å kutte av potetriset og la potetene ligge i jorden. Der er det svalt og fuktig slik at de ikke tørker ut. Når høsten kommer kan du ta de opp og lagre de tørt, mørkt og kjølig. Det gjør at poteten holder lenger etter vår erfaring. En annen metode som gjør at poteten lagres bedre er å la jorden være på potetene når du tar de inn. altså at de ikke spyles rene før du tar de inn. Jordlaget på poteten er med å hindre at poteten tørker ut og på den måten holder seg friskere. Du kan lagre de i en kjølig kjeller, jordkjeller eller kjøleskap. Bare det er frostfritt og mørkt går det fint. Vi lagrer de forskjellige sortene vi har i brune papirposer i kjelleren, så vi har kontroll på de forskjellige sortene og kan velge sort ut i fra hva vi vil spise. Det som er så fantastisk med potet er at de kan lagres helt fra høsten til våren! Det gjør det lettere å bruke etter behov. Mange andre grønnsaker i hagen må spises (eller syltes) etter kort tid.
 |
| Poteter kommer i alle størrelser og fasonger! |
I vårsesongen finner du settepoteter i nettbutikken her: Settepotet
Lykke til med årets potetavling!
Hilsen Tommy og Kenneth
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar