Gresskar fra såing til suppe

Gresskar fra hagen er høstens høydepunkt!

Vi dyrker litt gresskar hvert år i grønnsakhagen. De er så lette å få til, alt de trenger er sol og masse næring. Jo mer varme og sol du kan gi dem ute, jo bedre. Man trenger ofte ikke så mange gresskar så noen planter er mer en nok. Regn med 2–3 gresskar per plante, avhengig av sort og hvor i landet de dyrkes. Mange sorter er veldig holdbare og kan oppbevares kjølig helt til januar/februar.

Såing av gresskar:
Gresskar vokser fort og tåler ikke frost, så de kan sås ganske sent. Vi sår våres her på Østlandet i midten av april. Siden frøene er store, sår vi et frø i hver potte. Pottene settes på et sted med en temperatur på 22-25 grader. Plantene spirer ganske fort og er klare til å plantes ut når de er 15–20 cm store og har en 4–5 blader. Når faren for frost er over i slutten av mai, plantes de ut på vokseplassen med masse kompost. De første ukene har vi ofte litt fiberduk over for å få litt fart på dem.


Lettlaget gresskarsuppe:

Dette trenger du:

1 kg (ca.) ferdig renset gresskar
2 medium store løk
60 gram smør
60 gram mel
6 dl melk
6–7 dl grønnsakbuljongkraft (etter ønsket tykkelse på suppa)
1 1/2 dl matfløte
60 gram revet Cheddarost (kan sløyfes)
Hakket persille eller timian
Salt og pepper

1. Hakk gresskar og løk i biter og stek det lett sammen med smøret i ca. 5 minutter.

2. Tilsett melet og rør i melken gradvis. Tilsett grønnsaksbuljongen og la det koke i 5 minutter.

3. Bruk en stavmixer eller blender og lag puré/mos av suppen.

4. Varm opp (trenger ikke koke) og smak til med salt og pepper. Rør inn fløte og osten. Server straks med litt hakket persille eller timian.

Originaloppskriften er hentet fra boken: Spis sundt - året rundt av Rachel Hunt

Kutt opp gresskaret i terninger/biter uten skall

Løk og gresskar surres lett med litt smør.

Nydelig ferdig hjemmelaget gresskarsuppe!

Enjoy!

Hilsen
Tommy og Kenneth

Høstpynt - Hjerte og krans

Hjertene kan fylles med hva du måtte ønske, morsomt og enkelt!

 Vi har vært ute og lekt med de nye hjerte- og kranseholderne vi har tatt inn til nettbutikken. De er utrolig hendige og helt supre hvis du vil pynte litt men ikke har mye tid til overs. Disse hjerte- og kransholderne har en liten dør som gjør at man kan fylle dem med hva man måtte ønske av sesongens gleder. Det fine er at man kan like lett ta det ut igjen og fylle på med noe annet. De kan brukes både høst, jul, påske og alle tider imellom dersom man ønsker det.

Vi har brukt ting vi fant i hagen og som er helt gratis som japanske lykter, mosegrodde greiner og hasselurtblader. Nærmere jul kanskje vi bare bruker mose og en rød sløyfe? ellers er kanelstenger og tørkede appelsiner sikkert også fint til jul. Vi liker det enkle!

Dørdekorasjon - hjerte, japanske lykter, greiner og en saks kommer godt med.

Lukk opp forsiden og fyll på....

....med det du måtte ønske.

 Det fine med disse er at du kan velge å gjøre så mye eller lite du vil, alt etter tid, smak og behag. Vi har av og til kransen og hjertene i nettbutikken HER

Det ferdige hjertet

Kransen er litt på samme måte som hjertet, men siden denne har en annen fasong tar den litt lengre tid. Her brukte vi tulipanløker for de er så fine i seg selv. Japanske lykter, hasselurtblader og røsslyng. De er også flotte med små epler inni eller hestekastanjer. Dessverre har vi ingen hestekastanjer i nærheten her vi bor, men vi er stadig på utkikk!

Fyll på med det du vil ha.

Nærbilde av løk, lykter og røsslyng.

Vi synes kransen ble finest på stabursdøra

Høstlig hilsen
Tommy og Kenneth

Høst i hagen med Tommy på radioen

Å rydde i hagen på høsten er en tyvstart på våren.

Mye kan ryddes opp i hagen på høsten, men noen ting kan det lurt å vente med. På mandag skal Tommy på kveldsåpent og snakke om høst i hagen. Hva gjør vi i hagen nå? Hva er lurt å gjøre og hva bør vi gi blaffen i? Han skal også svare på innsendte spørsmål fra lyttere.

Du kan høre Tommy kveldsåpent på P1 fra klokken 21.00. Kveldsåpent på nettradio finner du HER

Viste du at når de spiller inn programmet er det direkte, men Tommy sitter i Oslo, men programlederen er i Trondheim? Ganske moro å tenke på siden det høres ut som de sitter i samme studio.

Mange stauder er fortsatt fine og bør stå

Noen stauder kan klippes ned nå.

Ta vare på hageavfallet, det blir kompost.

Tidløs 'Alboplenum' blomstrer på høsten

Hilsen Kenneth

Druehøsten blir til druegele

Den ferdige druehøsten ble en romslig kurv full.

Vi har flere forskjellige druesorter i hagen. Alle sortene gir druer med stein, derfor pleier vi å lage druegele av dem. De er også søte og gode å spise. Vi har flere sorter som vi prøver ut, men det tar ofte noen år før de vokser seg til og gir ordentlig avling. I år ble det druer av både 'Mika', 'Zilga' og 'Hanslasky Slasy', alle er veldig herdige sorter som klarer seg fint her i sone H4-5. Vi lar druene henge på så lenge vi kan, da blir de bare søtere. Lengre ned i bloggen finner du oppskrift på druegele. Ved å samle oppskriftene vi bruker her på bloggen kan de komme til nytte for andre og de er lette å søke opp for oss selv når vi trenger dem.

'Mika', 'Zilga' og 'Hanslasky Slasy' gir forskjellige druer.

Høsteklar 'Mika'

Kenneth høster 'Zilga' på låveveggen

Klasene klippes av med en blomstersaks

Det blir ofte mye druer av noen planter

Druegele
Denne druegeleen er god til alle typer ost eller på brødskiva med peanøttsmør

• Skyll druene hvis de er skitne, vi gjør som regel ikke det for vi inbiller oss at våre druer er rene og fine. Legg druene med stilker og alt i en kjele, tilsett ca. 5 dl vann så det dekker bunnen av kjelen og kok opp. (Vanlig er to dl vann til en kilo bær, men vi bruker litt mindre vann.) Mos druene underveis med en potetmoser eller en sleiv mot kanten av kjelen. La det koke i 20 minutter. 

• Hell saften og druene i et saftposeklede og la der stå og renne noen timer. 

• Mål opp saften og bruk en kg sukker til en liter druejuice. Tilsett saften av en sitron og kok opp til saften når gelepunktet. Skum av underveis for å få en klar og fin gele. Druer inneholder lite pektin så ved å tilsette pektin hjelper du geleeen til å stivne (Følg anvisningen på pakken). Er du i tvil kan du ta "geletesten" ved å ta en teskje gele på en tallerken, avkjøl og skrap skjeen igjennom. Rynker gelen seg og den ikke renner sammen er den ferdig. Hvis ikke kan du tilsette mer sukker (eller pektin) og koke opp på nytt. Regn med at druejuicen må koken en stund (30-45 minutter hos oss) før den stivner. Ta geletester underveis.

• Hell den ferdige, varme geleen på steriliserte glass. Sterilisere glass gjøres enkelt ved å la dem koke i vann i ti minutter, ta dem ut av vannet med en klype. Siden de er glovarme tørker de på få sekunder og kan brukes til druegeleen. Når glassene blir kalde får du vakum i glassene.

Legg druene i kjele med litt vann.

Mos og knus druene under oppkokingen.

La det koke i 20 minutter.

Sil druesaften av.

Ta geletesten underveis.

Fyll geleen på rene steriliserte glass.

Ha en flott høst!

Hilsen Tommy og Kenneth

Hvitløksetting i oktober

Forskjellige sorter med hvitløk...og en kaffekopp!

Det er midten av oktober, og våre hvitløk var ennå ikke kommet i jorda. Men i dag fikk vi det gjort! Vi prøver flere forskjellige sorter i år, så får vi se hvilke som trives best hos oss til neste år. Alle er sorter vi har hatt til salg i nettbutikken og er godkjente, sykdomsfrie setteløk. Ikke fall for fristelsen til å ta en innkjøpt hvitløk fra kjøleskapet og sette den i grønnsakhagen din. Disse løkene er ikke beregnet på dyrking og kan være bærere av plantesykdommer. (Samtidig som at det mest sannsynlig er en sort som ikke vil vokse godt på våre breddegrader.) Er du riktig uheldig kan du innføre noe som kan være vanskelig å bli kvitt igjen som løkhvitråte.

Jorda i grønnsakhagen vår er blitt forbedret med jord fra frø og staude potter der ingenting vokste frem og kompost, så alt burde ligge til rette for god vekst i vår næringsfattige siltjord. Vi krysser fingrene på at vi får en flott sommer neste år med stor avling!

Har du lyst til å sette hvitløk selv? Det er ikke for sent ennå.
Les mer hvordan du gjør det i hvitløksbloggen

Vi graver og raker over.

Tramper til for at jorden ikke skal være for løs og for å unngå luftlommer.

Vi lager hull med en løkplanter for å spare tid

Hvitløk settes 10 cm dypt

Hilsen
Tommy og Kenneth