 |
| Kunsten er å skrive ned ideer når du ser dem. Tulipaner og Phormium i skjønn forening. |
Kunsten å bære notatblokk
– Av alle som besøker min hage er det ingen som gir meg så stor glede som mine ”shillingses” (de som betalte inngangspenger, en schilling og derav navnet.) skrev den kjente britiske hagepersonligheten og eier av Sissinghurst Castle Garden, Vita Sackville-West.
For meg er det ingen hagebesøkere som gir meg så stor glede som de som kommer utrustet med notisblokk og kamera.
Tidligere i sommer hadde vi besøk av en hagegruppe fra Australia. Så snart bussen hadde stoppet, myldret de ut av bussen og opp bakken til hagen vår. Ikke før var de nådd toppen, ja noen startet faktisk midtveis i bakken, før de satte igang med å fotografere og notere i sine medbragte notatbøker. Fulle av iver og hageglede over det de fikk se, dokumenterte de både planter og plantekombinasjoner. Det var fantastisk å se på.
Christopher Lloyd en annen britisk hagepersonlighet og eier av Great Dixter House and Gardens i Sussex mente at en notisblokk var et av de viktigste hageredskapene man kunne ha. Han var selv en ivrig ”hagenotator” og brukte notisblokken flittig for å huske viktige ting han opplevde i hager. Han mente kanskje derfor at hans hagebesøkere hadde like stor ”plikt” til å notere, og spurte du ham noen gang om navnet på en plante var det din plikt å huske navnet og aldri spørre ham om det samme igjen. Da ble han irritert. En notatblokk var med andre ord uvurderlig.
Selv om kamera alltid er med meg på hagebesøk er notisblokken nå blitt et like viktig redskap for å dokumentere og notere lure ting, og vakre samplantinger som jeg støter på. Visst vil et kamera gjøre god nytte, men hva med når du kommer over ting som ikke kan avfotograferes. I den svarte notisblokken min, av merket Moleskin selvsagt, kan jeg lese fra et besøk i en hage sommeren 2012:
”Gulbladet starr og sølvbladet lungeurt i skjønn forening – må være ekstra vakkert når hvite narsisser og tidløs kikker opp imellom dem om våren og høsten." Selvsagt var verken narsisser eller tidløs å se på tidspunktet jeg besøkte hagen, men plantekilt bevitnet deres eksistens i bedet. Det ville ikke et kamera alene kunne dokumentert.
Når du noterer i en notatblokk er det uhyre viktig å skrive forståelig og utførlig. For noe som virker som det mest selvfølgelige i verden i den stund du noterer det, er kanskje ikke like selvskrevent når du tar frem notatblokken et halvt år senere.
– Hva mente jeg egentlig at det var lurt å gjøre med de Camassiaene?
Å ta seg tid til å skrive forståelig er like viktig. Hvor mange ganger har jeg ikke raskt i ”kampens hete” skriblet ned noen plantenavn med mer eller mindre forståelige kråketegn, og siden forsøkt å tyde dem? Jeg har utallige lister med plantenavn hvor jeg ikke aner om det er planter jeg bør unngå i hagen eller som jeg absolutt bør skaffe meg…
Andre ganger kan jeg tyde meg frem til utførlige plantebeskrivelser, som at planten får utsøkt vakre høstfarger, blomstene ser ut som fløyel og at den er så hardfør som gamle gummistøvler. Men hva for en plante er det egentlig…?
Jeg skriver mye tydeligere nå....
For meg er det ingen hagebesøkere som gir meg så stor glede som de som kommer utrustet med notisblokk og kamera.
Tidligere i sommer hadde vi besøk av en hagegruppe fra Australia. Så snart bussen hadde stoppet, myldret de ut av bussen og opp bakken til hagen vår. Ikke før var de nådd toppen, ja noen startet faktisk midtveis i bakken, før de satte igang med å fotografere og notere i sine medbragte notatbøker. Fulle av iver og hageglede over det de fikk se, dokumenterte de både planter og plantekombinasjoner. Det var fantastisk å se på.
Christopher Lloyd en annen britisk hagepersonlighet og eier av Great Dixter House and Gardens i Sussex mente at en notisblokk var et av de viktigste hageredskapene man kunne ha. Han var selv en ivrig ”hagenotator” og brukte notisblokken flittig for å huske viktige ting han opplevde i hager. Han mente kanskje derfor at hans hagebesøkere hadde like stor ”plikt” til å notere, og spurte du ham noen gang om navnet på en plante var det din plikt å huske navnet og aldri spørre ham om det samme igjen. Da ble han irritert. En notatblokk var med andre ord uvurderlig.
Selv om kamera alltid er med meg på hagebesøk er notisblokken nå blitt et like viktig redskap for å dokumentere og notere lure ting, og vakre samplantinger som jeg støter på. Visst vil et kamera gjøre god nytte, men hva med når du kommer over ting som ikke kan avfotograferes. I den svarte notisblokken min, av merket Moleskin selvsagt, kan jeg lese fra et besøk i en hage sommeren 2012:
”Gulbladet starr og sølvbladet lungeurt i skjønn forening – må være ekstra vakkert når hvite narsisser og tidløs kikker opp imellom dem om våren og høsten." Selvsagt var verken narsisser eller tidløs å se på tidspunktet jeg besøkte hagen, men plantekilt bevitnet deres eksistens i bedet. Det ville ikke et kamera alene kunne dokumentert.
Når du noterer i en notatblokk er det uhyre viktig å skrive forståelig og utførlig. For noe som virker som det mest selvfølgelige i verden i den stund du noterer det, er kanskje ikke like selvskrevent når du tar frem notatblokken et halvt år senere.
– Hva mente jeg egentlig at det var lurt å gjøre med de Camassiaene?
Å ta seg tid til å skrive forståelig er like viktig. Hvor mange ganger har jeg ikke raskt i ”kampens hete” skriblet ned noen plantenavn med mer eller mindre forståelige kråketegn, og siden forsøkt å tyde dem? Jeg har utallige lister med plantenavn hvor jeg ikke aner om det er planter jeg bør unngå i hagen eller som jeg absolutt bør skaffe meg…
Andre ganger kan jeg tyde meg frem til utførlige plantebeskrivelser, som at planten får utsøkt vakre høstfarger, blomstene ser ut som fløyel og at den er så hardfør som gamle gummistøvler. Men hva for en plante er det egentlig…?
Jeg skriver mye tydeligere nå....
Hilsen
Tommy Tønsberg