På jobb hos Beth Chatto - del 3

Rotstiklinger av Crambe.

Torsdag og tredje dag på jobb i Beth Chatto Gardens and nursery. Dette var en relativt ”vanlig” planteskoledag hvor hoveddelen av dagen bestod av oppotting av planter – nå med ny, og forbedret teknikk greide jeg 84 potter på 22 minutter.

Mot slutten av dagen fikk jeg sette rotstiklinger av Crambe cordifolia – en kålslektning med store, forgreinede stengler med mengder av små hvite blomster og nydelig duft. Crambe er relativt lett å formere med rotstiklinger for den har tykke røtter som er enkle å arbeide med. Når du setter rotstiklinger er det aller viktigste at du passer på hvilken del av roten som er opp og ned. Snur du rotstiklingen på hodet kan resultatet bli dårlig. Røttene ble klippet av oppgravde Crambe og lagt i et brett, alle ”samme vei” så at vi skulle være sikker på hvilken vei som er opp og ned. Deretter ble røttene skjært opp i ca. 10 cm lange biter. Toppen skjæres rett over, og bunn av stiklingen får et diagonalt kutt. Skulle du være så uheldig å miste brettet med rostiklinger vil du likevel vite hvilken vei som er opp og ned på rotstiklingen. Noe som er uhyre viktig for et godt resultat. Pluggbrett ble fyllt med ferdigkjøpt stiklingsjord, og deretter ble stiklingene satt en og en i hver modul. Når alle pluggene var fyllt ble brettet vannet, og deretter dekket med fin grus. Så inn i veksthuset for å stå varmt inntil nye smårøtter er dannet og bladverk kommer til syne.
Det var en lang rekke barrotstauder å potte opp denne dagen så resten av tiden gikk med til dette.

Skiltet ved innkjørselen til hagen.

Fredag, og siste dag. Bussstasjonen i Colchester ligger på andre siden av byen fra hotellet mitt. Og før jeg i det hele tatt kommer til sentrum av byen må jeg forsere en relativt bratt bakke. Greit nok, men med kofferten fullpakket ble det en tung start på dagen. Bussturen derimot gikk greit og da jeg vandret de siste hundre meterne mot The Beth Chatto Gardens og min arbeidsplass de siste fem dagene, ble jeg litt vemodig over at eventyret nå snart ville være over. Jeg knipset noen bilder av skiltene til planteskolen og gikk siste bit opp til planteskolen.
Denne dagen skulle jeg jobbe med Emily, som har jobbet hos Beth Chatto siden hun var 13 år. Emily gjør mange av de viktige småjobbene i planteskolen, og vi begynte med å potte opp salatvekster som skulle plantes i Beths grønnsakhage.
Deretter høstet og satte vi bladstiklinger av Eucomis. Skjærer du bladet i 10 cm biter og stikker dem i fuktig jord vil du får flere små løk som du kan dyrke videre. Sorten vi tok bladstiklinger av er Eucomis comosa ’Sparkling Burgundy’ som har vakre mørkebrune blader.

Frø av Ophiopogon får en omgang med sand og grus for å fjerne fruktkjøttet.

Deretter fikk jeg en omvisning i hagen hvor jeg og Emilys skulle samle frø av Ophiopogon. Dessverre fant vi ikke frø der vi lette først. Kanskje hadde ”The wildlife” allerede vært og forsynt seg? Men en liten koloni like ved inngangen til hagen hadde fortsatt flere mørkelilla frukter.
Fruktene ble høstet og før de ble sådd måtte fruktkjøttet fjernes. Enkleste måten å fjerne fruktkjøtt fra slike frø er ved å blande sand og grus i en balje og gni frøene inn i denne blandingen. Etter nok arbeiding slipper frøene, og du kan så hele blandingen. Dekk deretter med grus og vann godt.

I nærheten av der vi fant Ophiopogon-frøene stod en bregne, Polystichum setiferum ’Divisilobum’ og Emily viste meg hvordan man kan bruke bregnebladene til å lage nye småplanter. I det hele tatt viste hun frem mange små tips om hvordan man lett kan lage planter fra hageplantene.

Formering av liljer ved hjelp av løkskjell.

Før Emily skulle gå for dagen ga hun meg en innføring i formering av løk ved hjelp av løkskjell, og deretter hvordan løk kan formeres ved hjelp av scaling. Scaling går ut på at du deler opp en løk i små kakestykker, hvor hver bit må ha en del av løkkaken, (der røttene til løken kommer fra) intakt. Scaling kan gjøres med flere slags løk som snøklokker, påskeliljer og neriner. Deretter fikk jeg lov til å sette rotstiklinger av både blå og hvit Catanache.
Dagen gikk fort, utrolig fort, og før jeg viste ordet av det var klokken fire og dagen over. Åsa, Beths overgartner tilbød seg å kjøre meg til toget og vi hadde en hyggelig prat før jeg ble sluppet av på togstasjonen i Colchester.

Dette var altså slutten  på året høydepunkt…

- men ikke helt. Før jeg forlat planteskolen tok jeg mot til meg og spurte om jeg kunne plukke en drueklase fra jordbær-vinen som klatrer på pakkehuset. I en av bøkene sine skriver Beth om hvordan hun ble tilbudt en stikling av denne spesielle vindruen og helt begeistret da hun fikk smake druene. Sorten heter ’Fragola’ og har en ganske spesiell smak, omtrent som kjærlighetsfrukt eller Lichi. Disse druene hadde hengt der urørt og uspiste en hel uke, men nå ble i hvert fall en klase fortært.

Sad goodbyes.