I dag har vi fått sådd noe av det som trenger litt tid på å bli store planter til sommeren. Nå gjenstår det å gi dem den behandlingen og stellet de trenger, slik at det blir et bra resultat. Jeg beskriver hvordan vi gjør det når vi sår disse plantene, for det varierer en del fra plante til plante hvilken såmetode vi bruker. Mer og flere metoder kommer når dagene blir lengre. Alle plantene vi sår blir stilt under provisoriske lysstoffrør, før de skal ut i veksthuset i mars.
Det er ikke lett å se hva dette brune støvet er. Det er sporer fra trebregnen Cyathea cooperi. Hvordan den ser ut kan du se i
dette blogginnlegget. Sporene samlet jeg vet å ta et blad med sporer, som fikk tørke mellom to hvite ark. Etter noen dager frigjøres sporene og arket er fult av gyllent pulver. Det er dette som er sporene. De er så små at de kan føres med vinden i mange kilometer. Sporene må sås i sterilt materiale, slik at ikke mose konkurerer ut bregnene. Det vil etter 2–6 uker dukke opp et grønt belegg, og etter hver vil det komme til syne flate bladlignende vekster, som kalles prothallium. På dette stadiet kan de forsiktig prikles om i nytt medium. Vi sådde sporene våres på torvbriketter som fikk stå å trekke i kokende vann, for å drepe eventuelle sopp og mose sporer. Når de er avkjølt stødde jeg sporene lett over og satt brikettene i en gjennomsiktig brødpose, slik at det blir høy luftfuktighet.
Selv om Canna er eksotiske og flotte planter er de lette å så og få til hjemme. Frøene er runde harde og det kan godt files forsiktig med en neglefil, for at frøet skal trekke vann fortere. Vi gjør ikke det, og sår de direkte i en mellomstor potte, med frøene plassert litt i ytterkant av potten. Temperaturen er varmere i ytterkanten av potten, så frø ( og stiklinger) vokser fortere. Etter såingen settes potten i et brett med vann slik at potten kan trekke vann under i fra, på den måten flyter ikke frøene rundt som de gjør hvis de vannes oveni fra. Vi setter de i brødposer på badegulvet slik at de får undervarme og at potten ikke tørker ut. Når plantene er store nok, prikles de om i egne potter.
Det ble litt stiklinger også, selv om det ikke var helt planlagt. Denne Aeoniumen har ligget og tørket på benken en uke nå, slik at snittflaten er god og tørr. Det hindrer sukkulenter i å råtne. Planten er satt i såjord som inneholder litt sand, vannet og satt under lys. Disse plantene kommer med røtter fort.
Aeonium er kjempeflotte ute på sommeren alene eller i en sammenplanting med andre sommerblomster. De vokser fort og kan bli en meter høye. Vi har både rødbladet og grønnbladete sorter og alle er like lette og fine.
Endelig kom artisjokkene - Cynara cardunculus 'Green Globe' i jord. Når man frøformerer artisjokker, så får man planter som varierer en del i utseende, noen med store hoder og noen med mindre. Jeg hadde sorter med store blomsterhoder, men har ikke klart å overvintre disse. Men det fungerer fint å så de også, så lenge de blir sådd nå. Sås de nå, kan jeg høste blomsterhoder i august/september. Siden frøene er ganske store og plantene etter min erfaring ikke er veldig glade i å bli priklet om, sår vi de en og en i småpotter, som vi senere kan potte om i større.
Artisjokker er en delikatesse og ganske dyre å kjøpe, så de er morsomme å bruke litt ekstra tid på. Bare tanken gjør at jeg gleder meg august allerede!
I år sår vi oljeplante - Ricinus communis 'Carmencita' allerede nå, får å få store flotte og eksotiske planter til sommeren. Vi vil også høste egne frø av Ricinus og da må frøene rekke å bli modne. Frø av disse er ganske dyre å kjøpe og hver pakke inneholder bare 6 frø.
Frøene er kjempestore og har et vakkert mønster på over og undersiden. Vi sår dem enkeltvis i potter, for både frø og plante er og blir store. Pottene settes på rundt 20 grader. Noen uker etter de har spirt må de pottets om i større potter for å sette i gang en god vekst.
Det er ikke lett å se hva dette brune støvet er. Det er sporer fra trebregnen Cyathea cooperi. Hvordan den ser ut kan du se i dette blogginnlegget. Sporene samlet jeg vet å ta et blad med sporer, som fikk tørke mellom to hvite ark. Etter noen dager frigjøres sporene og arket er fult av gyllent pulver. Det er dette som er sporene. De er så små at de kan føres med vinden i mange kilometer. Sporene må sås i sterilt materiale, slik at ikke mose konkurerer ut bregnene. Det vil etter 2–6 uker dukke opp et grønt belegg, og etter hver vil det komme til syne flate bladlignende vekster, som kalles prothallium. På dette stadiet kan de forsiktig prikles om i nytt medium. Vi sådde sporene våres på torvbriketter som fikk stå å trekke i kokende vann, for å drepe eventuelle sopp og mose sporer. Når de er avkjølt stødde jeg sporene lett over og satt brikettene i en gjennomsiktig brødpose, slik at det blir høy luftfuktighet.
