Aprilsysler

 Hos Tommy

Klosterklokker - en av vårens vakreste budbringere

Skjærtorsdag og en dag for å være i hagen. Men været spiller ikke helt på lag og nedbøren som faller lett er blandet med et og annet hvit flak av snø. Det blåser litt og er definitivt utevær med skjerf og lue.

 

De små begerkrokusene som i går var fullt utslagne og lokket til seg områdets bier med sin gule midt har i dag lukket blomstene. Kronbladene er tett sammenrullet rundt det som i går var en gul sol og det er nesten så jeg kan ane at de ønsker seg tilbake til forfedrenes varmere breddegrader sørøst i Europa og Tyrkia.

 

I Vadstena står klosterklokkene tett under de gamle epletrærne. 

Snøklokker og klosterklokker ser ikke ut til å la litt kjølige temperaturer, vind og snø stoppe seg, og de lette, åpne klokkene vaier i vinden. Sist uke tok jeg turen til Vadstena i Sverige hvor klosterklokkene (Leucojum vernum) blomstrer i mengder under de gamle frukttrærne ved det gamle klosteret. Ifølge sagnet skal væpneren til den hellige Birgitta ha tatt noen løk med seg tilbake til Sverige mot slutten av 1300 tallet. Om det stemmer er det ingen som riktig vet, men at klosterklokkene trives i mengder her er lett å se.

 

Helt siden jeg leste om klosterklokker i Elin Conradis bok Min Villhave for mange år siden har jeg vært fascinert av en av vårens tidligste budbringere. I boken sin skriver Elin: "Under lønnen, nederst i haven er klosterklokkene (Leucojum vernum) de første som ringer våren inn. De er havens varemerke og fortjener mer oppmerksomhet enn de fleste andre av vårbudene... ... I snerike vintre har vi hatt for vane å gjennomføre en mars-seremoni: Å grave frem klosterklokker under sneen. Utstyrt med spade og rive har vi gravd oss ned til baken opptil 70 cm har vi gravd – der vi vet at vi finner dem, de anemiske lysegrønne lave skuddene, tykke og svangre med knopper."

 

Her var det ikke noe behov for å grave seg ned i snøen i mars, for da snøen gikk stod de klare med knopper og blomstret kort tid etterpå. Det var i Elins bok jeg første gang hørte om klosterklokkene, eller St. Birgittas blomma som Elins mor kalte dem, første gang og om at de vokste i Vadstena.

Dessverre finnes ikke Elins hage på Smestad lenger. Det som en gang var en villhage med storvokste busker og trær og mange spennende stauder og løk, samt digre tepper av klosterklokker er nå en mer "vanlig hage" med gressplen, tujahekk og nybygg i bakhagen. Jeg lurer på om de som bor der nå vet at en gang var hagen rundt huset like hvit av klosterklokker som i Vadstena.

 

Heldigvis lever Elins klosterklokker videre her i hagen og i år er koloniene med hvite klosterklokker større enn jeg har sett noen gang.

Det spirer i pluggbrettet.

I drivhuset går vintersåingsprosjektet mitt sin gang. Nåja, det som startet ut som et forsøk er siden degradert til «Bare vintersåing», men tanken jeg hadde var å så ett brett med diverse frø som skulle stå i drivhuset. Et brett med diverse frø som ble satt i drivhuset med lokk (I en sånn gjennomsiktig plastboks eller mindidrivhus), og et brett som jeg satte utenfor drivhuset i plastboks. Jeg hadde lyst til å sammenligne og se hva som funket best og om det var noen forskjell. Men, så skjedde det som mange ganger skjer, noe gikk galt. Boksen som stod ute stod fint, helt til snøen begynte å smelte og hele boksen trilla rundt. Jord og frø over alt. Frøene sådd under lokk stortrivdes, men holdt seg i ro. Frøene sådd inni drivhuset, men uten lokk, holdt seg delvis i ro... Det var da jeg oppdaga at drivhusets skogmus også synes dette prosjektet virket spennende at jeg innså at jeg måtte avbryte prosjektet, eller sette lokk over disse også dersom jeg skulle få beholde noen frø. 

Hvorfor satt du ikke bare inn musefeller? ville noen kanskje si, men jeg er av den oppfatning at ute skal vi begge få lov til å være, og mitt prosjekt er ikke viktig nok til å ta musas liv. (Inne i huset er det andre spilleregler som gjelder.)

Så jeg får ikke sjekket forskjeller, men det jeg har fått sjekket er at absolutt alle sortene jeg sådde i drivhuset har spirt og de har greid seg gjennom netter med nattefrost. Nå vet jeg at drivhuset beskytter litt og minidrivhuset inne beskytter litt, så hadde de ikke stått under beskyttelse så hadde det nok ikke gått like greit. For meg som har kronisk plassmnagel om våren er det kjekt å vite at det meste av de frøene jeg vil forkultivere til grønsakhagen kan settes ut og så kan jeg la utetemperaturene gå sin gang.

Jeg kikket på brettet som hadde stått ute, det var unektelig kommet en sped spire her om dagen, men i dag var den borte. Har frosten ødelagt den og så har den tørka bort så jeg ikke lenger ser den, eller er det min venn Morten skogmus som har vært på ferde? Det vet bare Morten...

Stemorsblomst og bukettfiol er en tidlig vårglede for meg.

I et forsøk på å få litt mer farge i hagen har jeg planta ut noen stemorsblomster og bukettfioler i to store krokker. De tåler lave temperaturer så jeg håper de skal kunne trives og bli fine der så jeg har noe å glede meg over på vei til drivhuset hver gang jeg passerer.

Dette blir forhåpentligvis blomster og så fersken.

I drivhuset har knoppene på ferskentreet ‘Frost’ begynt å svelle. Jeg har hatt planer om å spaljere dette ferskentreet, så i dag ble dagen. To vaiere, noen skruer og litt hagehyssing var alt som skulle til. Spaljeringen har jeg gjort for å utnytte plassen bedre og fordi jeg synes det ser litt ult ut å gjøre som de gamle viktorianske overgartnerne gjorde. Dette er bare første steg, jeg skal fortsette å forme ferskentreet over de neste årene.

Spaljert som vifteform, eller begynnende vifte.

Ferskengreinene bindes fast med hagehyssing.

Ellers har jeg de siste dagene fått klipt ned prydgressene i planteskolen og fått alle plantene opp og stå. Hva mener han med det lurer sikkert noen på? Jo, når høsten kommer legges alle pottene med stauder på siden for at de skal overvintre bedre. De overvintrer bedre fordi de tørker ut, og tørre stauder har lettere for å komme gjennom vinteren enn de som står med røttene i våt jord. Men det gjør også at så snart de er tint fra bakken så må de settes på høykant for at ikke staudene skal vokse i L-form.

Stiklinger av buksbom.

Buksbom går jo for å ikke være så altfor herdig, men de sortene vi har her på Holter har aldri hatt noen frost eller solskader. Derfor har jeg hatt lyst til å lage flere som jeg kan bruke flere steder i hagen for å få litt grønnfarge nå med en gang våren er begynt. Jeg har derfor tatt stiklinger, ikke færre enn nesten 400 for å se om jeg kan få anlagt en lav hekk rundt bedene i grønnsakhagen. Jeg har tatt stiklinger av buksbom før, men litt senere i sesongen og overvintringen på de små stiklingene har ikke alltid vært optimal, så nå prøver jeg igjen litt tidligere.

Det var alt for denne gangen, vi snakkes snart.

Tommy