Sider

mandag 14. desember 2015

Stauder fra A til Z - Dicentra, Dictamnus og Digitalis


Stauder i grupper med harmoniske farger er aldri feil.

Det er ingen hemmelighet at vi elsker stauder! Derfor tenkte vi det kunne være moro å gå gjennom alfabetet og nevne noen fine stauder som kan inspirere. Det finnes så mange flotte stauder som kan trenge å komme frem i lyset. Vil du følge med alfabetsereien vår: Stauder fra A til Z, kan du følge denne bloggen eller vår facebookside: Garden Living

Er du usikker på herdighetsoner og hva det betyr? Lurer du på om stauden overvintrer hos deg? Les vår blogg som forklarer herdighetssonene her: Hva er herdighetssoner? -Vi forklarer 



D


'Ivory Heart' har vakre renhvite...
....blomster sommeren igjennom.

Dicentra 'Ivory Heart'

Norsk navn: Hjerte 'Ivory Heart'
Høyde: 15–20 cm
Blomstringstid: Mai–frost
Blomsterfarge: Hvit
Bruk: Blomsterbed og fjellhage
Vokseplass: Sol–halvskygge
Fin sammen med: Krypjonsokoll (Ajuga), myskegras (Millium), Primula og andre lave stauder
Herdighet: H6

Formering: Deling, frø gir ikke ensartete planter

Sorten 'Ivory Heart' har store blomster for å være Dicentra. De er renhvite, hjerteformet og nesten litt voksaktige. Bladene er blådoggete og finfliket. Denne sorten har en veldig lang blomstringstid og blomstrer hele sommeren og høsten, helt frem til frosten. Den er fin helt fremst i bedet der den ikke blir overvokst av andre planter, eller for seg selv i en fjellhage. Gi den en plassering i sol til halvskygge i en jord som ikke tørker ut. Det er viktig at jorden er drenert slik at vann renner bort.

Vår erfaring: Flere synes at de nye småhjertesortene er vanskelige å få til. Det er ofte fordi de står i billig torvjord i hagesentre. Denne sorten (og flere andre) bør ha mer sand i jorden, så ikke den blir for våt. Vi dyrker den i bed med sandig silt og den er en av de letteste å dyrke. Sorten blomstrer hele sommeren noe som er et stort pluss! Frøplanter av denne har både varierende blomsterfarge og bladform.



Dictamnus har blomster som minner om orkideer.

Dictamnus albus 'Albiflorus'

Norsk navn: Hvit askrot eller hvit Moses brennende busk
Høyde: 70–100 cm
Blomstringstid: Juni–juli
Blomsterfarge: Hvit
Bruk: Blomsterbed, naturhage og solitær
Vokseplass: Sol–halvskygge
Fin sammen med: En rekke planter som ridderspore (Delphinium), floks (Phlox),  storkenebb (Geranium), roser
Herdighet:
 H6
Formering: Frø

Dictamnus kommer fra Sør- og Mellom-Europa til nordlige deler av Kina. Det er en plante som tåler mye. Den har mørkegrønt, aromatisk bladverk som inneholder eteriske oljer som noen kan reagere på. Du kan bli følsom for sollys eller få blemmer på huden. Blomstene er store og hvite, nesten orkidelignende. Den vil ha en plass med mye sol og en næringsrik jord som er drenert. Denne planten kan bli gammel i hagen. Formering skjer vanligvis med frø. Både frøkapler og blomstene er veldig dekorative i hagen.

Vår erfaring: Lettstelt staude som tåler mye. Men den bruker noen år på å etablere seg og komme i gang. Til gjengjeld har du en plante som kan stå i hagen i 30 år. Formering skjer med frø og den vokser veldig sakte de første årene. Regn ikke med blomster før det har gått 3–4 år. Planten er ofte litt dyrere å kjøpe enn andre planter, men verdt hver krone! Et partytriks er å sette en fyrstikk bort til planten på varme sommerkvelder når planten har dannet frøkapsler. Da antenner oljene som fordamper fra frøkapslene et kort sekund. Derav navnet mosesbrennende busk.



Storrevebjelle er en flerårig staude.
Digitalis grandiflora

Norsk navn: Storrevebjelle
Høyde: 50 cm
Blomstringstid: Juli–august
Blomsterfarge: Lysgul
Bruk: Blomsterbed og naturhage
Vokseplass: Sol–halvskygge
Fin sammen med: Storkenebb (Geranium), fioler (Viola), stormarikåpe (Alchemilla),  lerkespore (Corydalis), lungeurt (Pulmonaria)
Herdighet: 
H6
Formering: Deling og frø

Digitalis grandiflora kommer fra et stort område fra Europa til Sibir. den er på mange måter lik vanlig revebjelle, men planten blir bare halvmeterhøy og har lysgule blomster. Det fine med denne revebjellarten er at den er flerårig. Storrevebjelle danner fine tuer og er en lettstelt staude. Gi den en plassering i sol til halvskygge i helt vanlig hagejord. Humlene er veldig glad i denne planten.

Vår erfaring: Dette er en lettstelt staude som passer fint inn over alt! Den smelter fint inn i de fleste fargekombinasjoner da den har en myk gulfarge. Den gjør seg alltid best i litt større grupperinger.  Plantene frør seg litt i hagen, men aldri mye. Det er lett å lage nye planter ved å så dem eller dele dem. Planten blomstrer lenge. Den er lettstelt.


Her finner du tidligere innlegg i vår staudeserie stauder A - Z

A - Stauder fra A til Z - Achillea, Aconitum og Anemone
B - Stauder fra A til Z - Baptisia, Bergenia og Brunnera
C - Stauder fra A til Z - Campanula, Centaurea og Corydalis



Hilsen
Tommy og Kenneth

onsdag 9. desember 2015

Novemberkaktus eller julekaktus? - Slik steller du dem


Julekaktus kan bli gammel og stor. Det er en plante som ofte går i arv.
Det er ofte stor forvirring rundt novemberkaktus og julekaktus. Hva er egentlig hva? Og hvordan får du dem til å blomstre? Det er mye forvirring ute og går når det gjelder disse kaktusene. Nesten alle hagesentre og nettsider bruker navnene feil. Vi skal prøve å forklare hva som er forskjellene mellom de to populære plantene.

Disse kaktusene heter Schlumbergera på latin og kommer fra Brasil der de vokser i trær eller direkte i fjellsiden. De har ofte god tilgang på fuktighet, men vannet de får renner fort av slik at de aldri har røttene i vann. De vokser sammen Bromelia og orkideér i opptil 900–1500 meters høyde.

Novemberkaktus - Schlumbergera truncata Foto: obp.no
Novemberkaktus har tagger/tenner. Foto: obp.no

Novemberkatus består av en rekke kryssninger i mange fine farger i hvite, gule, rosa og røde nyanser. De kommer fra arten Schlumbergera truncata. De har ledd med tagger/tenner på kantene. De selges ofte over en lang periode fra oktober til desember. Blomstringen kan styres av lys og temperatur slik at det vil være planter som kan selges lenge. Naturlig vil de som oftes blomstre i november. De selges ofte under navnene høstkaktus, oktoberkaktus, novemberkaktus, adventskaktus og julekaktus, det korrekte navnet er novemberkaktus.



Julekaktus har runde kanter på leddene.

Julekaktus en krysning mellom to arter (S. trunctata og S. russelliana) som ble gjort rundt 1852. Den heter Schlumbergera x buckleyi på latin. Den har også ledd, men har avrundet og bølgete kanter og IKKE tagger. Ekte julekaktus selges ikke lenger da de blir for brede, vokser litt saktere og har en overhengende vekst, noe som gjør at de tar for stor plass i gartneriene. Så vil du ha denne må du få en stikling eller plante av noen som har den. Julekaktus er kun i fargene sjokkrosa og rødrosa.
Julekaktus har vært dyrket i Norge over hundreår og vandrer gjerne fra hus til hus som gave og stiklinger.


Julekaktus finnes bare i rosa toner.

Stell for dem begge:
Disse kaktusene er de mest lettstelte stueplantene vi har. Siden de ikke er ørkenkaktus, så liker de ikke å stå i steikende sol. De vil gjerne ha halvskygge, så et øst- eller vestvendt vindu passer bra. Ser du at planten skrumper inn eller blir grålig kan det hende den har fått for mye sol eller for lite vann. Bare rett på det og den kommer seg fint igjen. Gi den svak gjødsling eller kaktusgjødsel i vekstsesongen fra april til september. I tørr luft hender det at de har noen luftrøtter rundt leddene, det gjør ingen ting, de brukes egentlig til å suge opp fuktighet av luften. Disse kaktusene kan pottes om hvert 2–3 år i en potte som er en til to nummer større enn den står i fra før.

Etter blomstring:
- Når planten din har blomstret av er det vanlig at den hviler litt. Sett den kjølig ca. 12–15 grader og la planten bli helt tørr mellom hver vanning.

- Når vi nærmer oss april kan du sette den varmere (Vanlig stuetemperatur er fint) og gi den gjødsel. Siden det er mer lys på den tiden og kaktusen vil begynne å vokse kan den gjerne få litt mer vann.

Formering:
Dette er de enkleste kaktusene å formere. Du kan bare ta av en grein med 2–3 ledd, la den ligge en dag eller to på benken slik at sårflaten tørker. Stikk den bare leddet halvveis ned i en liten potte med drenert jord, gjerne innblandet 40% perlite eller sand. Sett den lyst og på rundt 20 grader. Vann potten lett slik at jorden er svakt fuktig. Du kan også eventuelt dusje den i stedet for å vanne den. Etter 4–10 uker, avhenging av stikketidspunkt og temperatur vil den ha fått nye røtter. Superenkelt! Stiklinger roter seg raskest og best fra april til august, men de kan tas hele året.

Slik får du dem i blomst:
Noen synes det kan være vanskelig å få dem i blomst, men det er egentlig ikke så mye som skal til. De danner blomsteranlegg i september og oktober når dagene blir korte. De er kortdagsplanter så de begynner å blomstre når de får daglengde på 8–10 timer. Lar du dem stå i et vindu slik at den bare får naturlig lys (ikke lys fra lamper osv) vil den komme i blomst av seg selv i november/desember. Har du muligheten til å la den stå kjølig 12–15 grader i september og oktober får de mer blomster.

Slik gjør vi det:
Vi behandler kaktusen som de gjorde før i tiden. Så fort faren for nattefrost er over ca. juni setter vi julekaktusen vår ut på sommerferie. Den blir satt i skyggen under noen busker og der får den stå og klare seg selv til august/september. Da tar vi den inn i stuen og små blomsterknopper begynner automatisk å dannes. Når vi kommer i midten av desember pleier den å blomstre. Resten av året står den i en del av stua vi ikke bruker som er litt kjøligere. Vi vanner når den blir helt tørr og gjødsler den når vi husker det. Planten får lave temperaturer og kort dag naturlig ute og det er egentlig alt som skal til for at den kommer med blomster. Siden vi har gammelt hus som er kjølig og varmt alt etter hvor mye vi fyrer, blomstrer gjerne julekaktusen i desember, litt i januar, februar og mars, men det gjør ingen ting og er bare hyggelig!



Hilsen
Tommy og Kenneth



lørdag 5. desember 2015

Stauder fra A til Z - Campanula, Centaurea og Corydalis


Nydelige stauder rundt en sitteplass er en drøm mange har.

Det er ingen hemmelighet at vi elsker stauder! Derfor tenkte vi det kunne være moro å gå gjennom alfabetet og nevne noen fine stauder som kan inspirere. Det finnes så mange flotte stauder som kan trenge å komme frem i lyset. Vil du følge med på alfabetsereien vår: Stauder fra A til Z, kan du følge denne bloggen eller vår facebookside: Garden Living

Er du usikker på herdighetsoner og hva det betyr? Lurer du på om stauden overvintrer hos deg? Les vår blogg som forklarer herdighetssonene her: Hva er herdighetssoner? -Vi forklarer


C

'La Belle' har sjarmerende fylte blomster som er fint med roser

Campanula percicifolia 'La Belle'

Norsk navn: Fagerklokke 'La Belle'
Høyde: 60–90 cm
Blomstringstid: Juli–august
Blomsterfarge: Blå
Bruk: Blomsterbed
Vokseplass: Sol–halvskygge
Fin sammen med: Phlox, Dicentra, Brunnera, roser og klematis
Herdighet:
 H8
Formering: Deling

Vanlig fagerklokke er for mange en kjent norsk villblomst , men sorten 'La Belle' har fylte blomster. Den er veldig sjarmerende sammen roser og liljer i ekte "cottage garden" stil. Dette er en hardfør og enkel plante å ha med å gjøre og vil fort bre seg utover i hagen. Blomstene kommer på stive stilker i juli og blomstrer lenge utover sommeren. Den vil helt ha en plassering i full sol i en ikke alt for næringsrik jord, men den går også fint i halvskygge. Sorten kan dyrkes i hele landet.

Vår erfaring: En staude som krever lite, men ikke la den bli overvokst av andre planter. Planten danner fort mange små siderosetter som vil blomstre året etter. De kan også lett deles fra og plantes andre steder i hagen. Gi planten en plass i full sol i ganske mager jord, da står den fint av seg selv. I mer skygge og i fuktig jord kan blomsterstilken bli for høy og myk og den kan trenge oppstøtting. Knip gjerne av visne blomster, da de blir brune.



'Black Sprite' har mystiske mørke blomster

Centaurea montana 'Black Sprite'

Norsk navn: Honningknoppurt 'Black Sprite'
Høyde: 40 cm
Blomstringstid: Juni–juli
Blomsterfarge: Lillasvart
Bruk: Blomsterbed og bunndekke
Vokseplass: Sol–halvskygge
Fin sammen med: Actaea, Alchemilla, Nepeta, Sanguisorbra
Herdighet: H7

Formering: Deling

Centaurea stammer fra Alpene, Karpatene og Pyreneene og den vanlige formen har blå blomster. Sorten 'Black Sprite' har nesten sorte blomster og er litt lavere en den ville arten. Dette er en villig planate som har små krav til jordsmonn. Den trives i sol til halvskygge på jevnt fuktig jord. Denne sorten blomstrer lenge og gir et anderledes innslag i hagen (snakkeplante) Planten er fin i blomsterbed og som en bunndekkeplante.

Vår erfaring: Superlettstelt plante! Den sprer seg ikke like mye som den rene arten her hos oss og vi har heller aldri sett noen frøplanter av denne sorten. Klippes den tilbake vil den begynne å blomstre på nytt. På tørre steder kan de få meldugg, så plant den på fuktig jord. men siden de lett kan klippes tilbake er ikke meldugg noen stort problem. 'Black Sprite' er en plante som fort kan bli litt borte for de mørke blomstene synes ikke så godt som en skulle tro, så plant den fremst i bedet.



Corydalis elata har vakre blå blomster
Corydalis moupinense syn. elata

Norsk navn: Blå lerkespore
Høyde: 40–50 cm
Blomstringstid: Juni-juli (august)
Blomsterfarge: Blå
Bruk: Blomsterbed, surjordsbed
Vokseplass: Sol–skygge
Fin sammen med: Bladlilje (Hosta), hasselurt (Asarum), lungeurt (Pulmonaria)
Herdighet:
 H6
Formering: Deling og (frø)

Blåere staude er det vanskelig å finne, spesielt som også er så elegant og blomstrer så lenge. Bladene er lette, lysgrønne og findelte, nesten som bregneblader. Planten liker å vokse i fuktig og porøs jord som ikke tørker ut. Den er fin å bruke i surjordsbedet der den vil vokse mye i den fuktige torvjorden. Planten har skjellaktige røtter som kryper lett utover jordoverflaten. Humler er glad i lerkespore og de stikker ofte hull på blomsten på baksiden og suger til seg nektar.

Vår erfaring: Blå lerkespore er en lett plante å ha med å gjøre, men den må ha porøs jord slik at  utløperne kan krype utover.  De vokser veldig fort der de trives og kan danne store klumper. Del planten med noen års mellomrom, da blomstrer den bedre. Får du ugress inn i planten, så del den og fjern ugresset, da den ikke liker å konkurrere med andre planter. I full sol og der det blir litt tørt kan planten gå i dvale på sommeren. I fuktig jord i halvskygge til skygge kan de blomstre hele sommeren.




Her finner du tidligere innlegg i vår staudeserie stauder A - Z

A - Stauder fra A til Z - Achillea, Aconitum og Anemone
B - Stauder A til Z - Baptisia, Bergenia og Brunnera
C - Stauder fra A til Z - Campanula, Centaurea og Corydalis

Hilsen Tommy og Kenneth

lørdag 28. november 2015

Stauder A til Z - Baptisia, Bergenia og Brunnera

Lilla og gule stauder i vakker sammenplanting.
Det er ingen hemmelighet at vi elsker stauder! Derfor tenkte vi det kunne være moro å gå gjennom alfabetet og nevne noen fine stauder som kan inspirere. Det finnes så mange flotte stauder som kan trenge å komme frem i lyset. Vil du følge med alfabetsereien vår: Stauder A til Z, kan du følge denne bloggen eller vår facebookside: Garden Living

Er du usikker på herdighetsoner og hva det betyr? Lurer du på om stauden overvintrer hos deg? Les vår blogg som forklarer herdighetssonene her: Hva er herdighetssoner? -Vi forklarer 



B


Blomstene til 'Dutch Chocolate er til ....
.... å spise opp! De smelter inn i staudebedet.

Baptisia 'Dutch Chocolate'

Norsk navn: Fargeskolm 'Dutch Chocolate'
Høyde: 70 -90 cm
Blomstringstid: Juli
Blomsterfarge: Brunlilla med litt gult
Bruk: Blomsterbed, og som solitær plante
Vokseplass: Sol
Fin sammen med: Fin i et blandet bed med andre stauder som prydgress og floks (Phlox paniculata). Kan også brukes som en solitær med markdekkende planter rundt foten av planten.
Herdighet:
 H6
Formering: Deling

Det har kommet flere nydelige Baptisiasorter de siste årene, med flere spennende fargekombinasjoner. Vanligvis er de blå eller gule. Sorten 'Dutch Chocolate' har lekre brunlilla blomster, som ikke stikker seg ut, men som smelter inn. Planten danner etterhvert en tett tue med kraftige stilker og spir av disse brunlilla blomstene. Bladene kan minne litt om kløverblader. Baptisia kommer fra Nord - Amerika og trives fint her i Norge. De vil gjerne vokse i drenert jord på ett solrikt sted.

Vår erfaring: Denne sorten er ganske ny, men generelt er Baptisia, veldig lettstelte planter som krever lite. De kan vokse på ganske mager jord, men blir finere med litt mer næringsrik jord. De vil ofte bruke noen år på å bli en skikkelig tue, men når du først har den blir den gammel i hagen.


Store nydelige lysrosa blomster på sorten 'Biedermeier'

Bergenia 'Biedermeier'

Norsk navn: Hjertebergblom 'Biedermeier'
Høyde: 40 cm med blomst
Blomstringstid: April–mai
Blomsterfarge: Lys rosa
Bruk: Bunndekker, fjellhage
Vokseplass: Sol–skygge
Fin sammen med: Prydgress som blåsvingel (Festuca) og sølvhavre (Helictotrichon), eller fioler (Viola), lungeurt (Pulmonaria) og rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum)
Herdighet:
 H7
Formering: Deling

Mange ser fortsatt på Bergenia som en traust plante, men det kunne ikke vært mer feil! Det finnes en rekke spennende sorter med både fine blomster og blader. Sorten 'Biedermeier' er en av dem. Den får store lysrosa blomster med et mørkere senter. Bladene er vintergrønne og ovale med en rødlig kant. Det fine med Bergenia er at det er en fin bunndekker som kan vokse under alle forhold, våt, tørt, sol eller skygge. Får den velge vil den gjerne vokse solrikt på en godt drenert plass. Blomstene er en kilde til nektar tidlig på året til insekter. Bladene er nydelige å bruke i dekorasjoner.

Vår erfaring: Dette er uten tvil en av de letteste plantene å ha med å gjøre. Vi elsker dem for de er veldig gode bunndekkere og bladene får veldig fine høst og vinter farger. Vi bruker dem i bed for å gi kontrast til stauder med finflikete blader. Den bør deles etter en del år hvis den står i bed, da den har tykke krypende rotstokker som vil krype til bedkanten. Del den og plant den tilbake. Sorten kan gjennblomstre litt utover sommeren og høsten.


'Jennifer' er en skikkelig nærsynt plante...
....men er utrolig skjønn!

Brunnera macrophylla 'Jennifer'

Norsk navn: Forglemmegeisøster 'Jennifer'
Høyde: 30 cm (blad) 50 med blomst
Blomstringstid: Mai–juni
Blomsterfarge: Hvit med blå kant
Bruk: Blomsterbed
Vokseplass: Sol til skygge
Fin sammen med: Hosta, liljer, tulipaner, Dicentra og stauder med finfliket bladverk
Herdighet:
 H6–7
Formering: Deling

Denne sorten er en del anderledes enn mange andre Brunnerasorter og det fine er at du må helt innpå planten for å se det. Det er alltid fint å ha noen planter i hagen som har noe mer å by på enn det opplagte (store blomster i sterke farger) Blomstene på 'Jennifer' kan minne om forglemmegei blomster, men de er hvite med en blå kant. De sitter i tette klaser som en sky rundt planten. Bladene er hjerteformet og store. Sorten klarer seg like fint i sol og skygge. Planten må deles hvis du vil ha like planter.

Vår erfaring: Lettstelt plante som er fin som underplanting, men kan også brukes som en slags bunndekker hvis du planter flere sammen med 30 cm mellomrom. Planten blir lavere med mindre blader i full sol, i skygge får den mye større frodige blader. Sorten blomstrer lenge og gjennblomstrer litt utover sommeren.


Her finner du tidligere innlegg i vår staudeserie stauder A - Z

A - Stauder fra A til Z - Achillea, Aconitum og Anemone
B - Stauder A til Z - Baptisia, Bergenia og Brunnera
C - Stauder fra A til Z - Campanula, Centaurea og Corydalis

Hilsen
Tommy og Kenneth


torsdag 26. november 2015

Hva sa du? En planteskole?

Planteskolen vår med noen av staudene i sommer.
Vi snakker hele tiden om planteskolen vår, og vi har oppdaget at ikke alle vet hva en planteskole egentlig er, derfor vil vi med dette blogginnlegget prøve å forklare.

For det første, en planteskole er ingen utdannelsesinstitusjon. Vi får stadig spørsmål om vi holder kurs og hvilke utdannelser vi har i planteskolen, men det er ikke en sånn skole.
Det nærmeste vi kommer er kanskje et gartneri, men vi er på ingen måte et hagesenter eller en blomsterbutikk.

I planteskolen formerer vi stauder. Det vil si, vi deler planter for å lage nye, sår frø, frø som vi samler i hagen, får fra andre eller kjøper inn. Vi tar stiklinger og rotstiklinger og kan raskt lage mange av en sort som vi bare har en av. Dette er hva en planteskole er, oppfostring av planter.

Vi er ikke store, og har (foreløpig) ingen ambisjoner om å bli det heller. Selve produksjonsfeltet vårt ligger i en sørvendt skråning på småbruket vårt i Holter i Nannestad og her dyrker vi stauder fra nesten alle verdenshjørner. I skrivende stund har vi rundt 800 forskjellige stauder i planteskolen, men fordi vi driver smått er det sjelden at alle plantene er til salgs samtidig eller at vi har mer enn noen få eksemplarer for salg. Noen ganger har vi også sorter som vi har så få av at de aldri kommer ut på nettsiden www.gardenliving.no. Er det noe spesielt du er på utkikk etter må du gjerne spørre oss, kanskje vi har det.

Vi vil ikke bare ha en sort lammeøre (Stachys byzantina), når det finnes flere flotte sorter!
Et av de nyrenoverte staudebedene hjemme hos oss.
Ideen vår med å starte planteskolen er å gjøre mindre vanlige stauder mer tilgjengelige for hagefolk i Norge. Vi har i mange år reist til England og sett det utrolige utvalget av stauder som finnes der. Spesielt har planteutstillingene til Hardy’s Cottage Garden Plants vært til stor inspirasjon. De har disse gode, hardføre og frodige staudene som vi elsker å dyrke. Og standene deres er alltid fantastisk vakre!
Hardy's Cottage Garden Plants har mye fint! Alltid inspirerende!
Vi har ikke veksthus til overvintring av planter. Alt vi dyrker må overvintre på friland i pottene sine. Det gjør at vi noen ganger mister planter fordi vinteren har vært hard, men på den positive siden lukes de svakeste plantene ut. Staudene våre kan ikke begynne å vokse før det blir vår for alvor. Det betyr at våre stauder kan settes rett ut i hagen når de kjøpes fra oss i motsetning til store, bladrike stauder som er kommet på en bil fra varmere breddegrader.
Når du mottar eller kjøper stauder av oss om våren er de små, like små som de som akkurat har kommet opp av bedene i hagen. Vi mener det er en bra ting.

Iris sibirica 'Lemon Veil'
Lychnis viscaria 'Plena'
I motsetning til mange hagesentre og planteutsalg som selger ut så mange som mulig av plantene sine om høsten kjører vi aldri salg på staudene våre om høsten. Grunnen er enkel. De staudene vi ikke selger om høsten overvintres til neste vår da de deles og blir til to, tre, ja kanskje fire nye stauder. det er det vi elsker å drive med!

I tillegg til planteskolen har vi også en visningshage rundt huset der vi bor. Vi ønsker å bygge opp en planteskole som tilbyr en del av plantene vi har i hagen, akkurat som vårt idol og store inspirasjon Beth Chatto har gjort i England. www.bethchatto.co.uk

Du kan lese mer om når Tommy jobbet Beth Chatto Gardens for å lære hvordan de jobber her:
På jobb hos Beth Chatto del 1
På jobb hos Beth Chatto del 2
På jobb hos Beth Chatto del 3
Den tørketålende hagen i Beth Chatto Gardens.
Deler av morplantefeltet til Beth Chatto Gardens, hvor Tommy har jobbet flere ganger.
Både hagen og planteskolen må få vokse i takt, og vi utvider stadig med nye områder og flere sorter. Vi håper dere vil besøke oss en gang til sommeren.

Se hva vi gjør med plantene på vinteren i dette blogginnlegget:
Bli med på baksiden av planteskolen vår 


Hilsen Tommy og Kenneth

søndag 22. november 2015

Stauder fra A til Z - Achillea, Aconitum og Anemone

Et vakkert staudebed med gode kontraster drømmer mange om.

Det er ingen hemmelighet at vi elsker stauder! Derfor tenkte vi det kunne være moro å gå gjennom alfabetet og nevne noen fine stauder som kan inspirere. Det finnes så mange flotte stauder som kan trenge å komme frem i lyset. Vil du følge med alfabetsereien vår: Stauder fra A til Z, kan du følge den her på bloggen eller vår facebookside: Garden Living

Er du usikker på herdighetsoner og hva det betyr? Lurer du på om stauden overvintrer hos deg? Les vår blogg som forklarer herdighetssonene her: Hva er herdighetssoner? -Vi forklarer


A


'Paprika' har blomster med en sterk farge som lyser opp.

Achillea millefolium 'Paprika'

Norsk navn: Bakkeryllik 'Paprika'
Høyde: 30-40 cm
Blomstringstid: Juni-juli
Blomsterfarge: Rød
Bruksområde: Blomsterbed og naturhage
Vokseplass: Sol
Fin sammen med: Lave prydgress som Stipa og Deschampsia
Herdighet: H7–8
Formering: Deling og basisstiklinger. Frø gir ikke planter med samme farge.

Mange kjenner ryllik som en vakker hvit villblomst, men det finnes mange fine hageformer av denne. Sorten 'Paprika' har en sterk rødfarge. Dette er en staude som trives best på mager jord, gjerne litt tørt og i full sol. Får den mye vann og gjødsel vokser den for fort og stilkene legger seg gjerne utover. Den kan dyrkes i hele landet og er herdig til H7–8. Bladene på ryllik er findelte og grågrønne, de har en krydderaktig duft. Ryllik er en voksevillig plante med en krypende voksemåte, den dekker 30 x 30 cm etter ca. 2–3 år. Det fine med ryllik er at den blomstrer lenge utover sommeren og klippes den tilbake begynner den å blomstre på nytt. Ryllik er en veldig holdbar snittblomst. Blomstene er elsket av pollinerende insekter.

Vår erfaring: Super plante på de tørre og solrike stedene. Den har en tendens til å gå ut i fuktig jord. Klipp av blomstene etter blomstring for å få nye blomster og for å hindre at de frør seg. Frøplanter får alle mulige farger, ofte dårligere enn morplanten. Plant den ikke for nære andre stauder som ikke tåler konkurranse, da de kan vokse ganske mye utover.


Vakker og sart rosa, passer inn i de fleste staudebed.

Aconitum napellus 'Rubellum'

Norsk navn: Storhjelm/venusvogn 'Rubellum'
Høyde:100-120 cm
Blomsterfarge: Lysrosa
Bruk: Blomsterbed, naturhage eller som solitær staude
Vokseplass: Sol til skygge
Fin sammen med: Store planter som Paeonia, Rodgersia, Chelone, og roser
Herdighet: H8
Formering: Deling

Vanlige storhjelm med blå blomster er en historisk staude i Norge og har vært dyrket i århundrer. Sorten 'Rubellum' derimot har rosa blomster på lange flotte spir. Denne sorten pleier å stå fint av seg selv på stive stilker. Den er verdifull i staudebedet da den gir høyde til bedet på en ryddig måte. Denne kan stå på vokseplassen i mange år og bruker noen år på å bli fullvoksen. Planten trenger ikke deles før du ser at det ikke vokser noe i midten av planten lenger. Den trives både i sol og skygge, gjerne med svakt fuktig jord. Storhjelm kan dyrkes i hele landet. Humlene er veldig glad i denne planten. Alle deler av planten er giftige og er å regne som rådyrsikker.

Vår erfaring: Flott plante i både sol og skygge og står fint av seg selv. Klarer seg greit selv også i konkurranse med andre stauder (eller ugress). Planten er giftig men frister ikke til å spises da den ikke har noen fristende bær.


Blå hvitveis 'Royal Blue' har en....
.... WOW effekt i hagen!

Anemone nemorosa 'Royal Blue'

Norsk navn: Hvitveis 'Royal Blue'
Høyde: 15–20 cm
Blomsterfarge: Blålilla
Bruk: Under busker og trær,  i blomsterbed og naturhage
Vokseplass: Sol til halvskygge
Fin sammen med: Andre vårplanter som Helleborus, Narcissus, Primula og Galanthus
Herdighet: H7
Formering: Deling

Dette er en blå hvitveis! Den er helt nydelig tidlig på våren sammen med vårblomstrende løk og stauder. De fleste kjenner til hvitveis som er flott vårblomst! Sorten 'Royal Blue' har blålilla blomster, den trives godt i både sol og halvskygge. Hvitveis har grunne, krypende røtter like under jordoverflaten og avdelte røtter blir fort til nye planter. Noen uker etter blomstring visner hele planten ned og viser seg ikke igjen før til neste vår. Hvitveis er en plante som gjerne beveger seg rundt i bedet med årene og holder seg sjelden på et sted, men hva gjør vel det når man er så flott? Den er fin å plante under bukser og trær, men også mellom andre stauder. Under gode forhold kan denne sorten vokse fort og dekke store områder. Tidlige humler og bier er veldig glad i denne hvitveisen.

Vår erfaring: En vårfavoritt som er lett å ha med å gjøre. Krever ikke noe ekstra stell, men bør få plass til å krype mellom andre stauder. Må plantes sammen med andre stauder som kan ta over plassen når den visner ned etter blomstring. Det bør være klumpformede stauder som holder seg på plass, så de ikke konkurrerer med å krype utover.


Her finner du tidligere innlegg i vår staudeserie stauder A - Z

A - Stauder fra A til Z - Achillea, Aconitum og Anemone
B - Stauder A til Z - Baptisia, Bergenia og Brunnera
C - Stauder fra A til Z - Campanula, Centaurea og Corydalis

Hilsen
Tommy og Kenneth


tirsdag 17. november 2015

Hva er hardførhetssoner? - Vi forklarer


Hvor i landet du bor i har mye å si for hvilke planter du kan dyrke.
Hvilke planter vil klare klimaet i din hage?
Det er et godt spørsmål og det er flere ting som avgjør om en plante vil greie seg i en hage eller ikke.  Og vi ønsker å skrive litt om dette på bloggen da det er mange som har spurt om det.

Hvilken sone er du i?
Det første, og enkleste (Og det alle bør se på først) er å finne ut hvilken hardførhetssone hagen din ligger i. Dette kan du gjøre ved å se på et herdighetssonekart. Du finner sonekartet ved å gå til Hageselskapets nettsider her: http://www.hageselskapet.no/klimasonekart/

Sonekartet eies og produseres av Det norske hageselskap.

Norge er delt inn i 8 herdighetssoner. H1 er den mildeste, H8 den klimatisk ”tøffeste”. Hvis en plante er merket til å kunne vokse i herdighetssone 5 (H5) Betyr det at du kan plante denne i sonene H1–H5. Bor du i sone H6 kan det da være en risk ved å prøve en H5 plante.
De aller fleste hagesentre og planteutsalg merker plantene sine med dette. Finner du det ikke der, så spør! Ellers er Hageselskapets Sortsliste et oppslag å stole på.

Hamamelis 'Arnold Promise' står oppførst som H3-4, men den overlever fint i sone H4-5 her hos oss. Vi har hatt denne i minus 32 grader. Ikke alle planter er godt nok utprøvd og får automatisk lav herdighet.

For å gjøre det enkelt:
1. Finn ut av hvilken sone det er i områder du har hage.
2. Kjøp planter som har høyt nok H-tall til å kunne overleve i din hardførhetssone.

Men er det så enkelt?
Skal du plante til et stort anlegg hvor det skal kjøpes planter for mange hundre tusen kroner og det går med mye jobb for å plante til, er du helt avhengig av at det du planter faktisk kommer godt igjen år etter år. Da er det lurt å holde seg godt innenfor hardførhetssonene.

Men har du en liten hage og mulighet til å justere omgivelsene litt, for eksempel sette opp levegger, plante hekk, dekke mot vårsol, plante på hagens luneste plass i stedet for på en åpen slette vil du kunne dyrke planter med lavere H tall enn hva Sonekartet tilsier at skal gå hos deg. Da kan du teste ut noen planter du virkelig har lyst på.

Hva med nye planter da?
Noen ganger er ikke planter godt nok utprøvd i ”tøffere” klima og den offisielle H-merkingen kan kanskje være noe pessimistist. Og her kommer verdien av soneknekkeren inn. Noen hagefolk bryr seg ikke om H-soner. De planter vekster de ønsker å dyrke,  tar to steg tilbake og venter i spenning på om planten vil greie den første vinteren, og så den andre. Hvor planten kommer fra kan gi en pekepinn på om den klarer seg hos deg. Planter fra Florida klarer seg dårlig her i Norge, mens planter fra Nordlige deler av Amerika klarer seg i nesten i hele landet.

Det sjeldne snøklokketreet - Halesia tetraptera subsp. monticola 'Arnold Pink' er ofte oppført som H3, men vokser fint her hos oss i sone 4-5. Noen ganger gjelder det bare å prøve. Når planten blir etablert tåler de ofte mer kulde.

Hva med stauder da?
H-sonemerkingen er egentlig laget for vedaktige busker og trær. For en hardførhetssone sier ikke bare noe om hvor kaldt det kan bli om vinteren, men også hvor varmt det er om sommeren og antall soldøgn etc. (Det er langt mer komplisert enn vi vil prøve på å forklare!).
Men for stauder, som visner tilbake under bakkenivå hvert år spiller det ingen rolle hvilken temperatur det er i luften, dersom snødekket er godt. (Et snødekke isolerer bakken og er et av de beste dekkematerialene vi kan ha). Derfor blir det kanskje litt feil å gi en staude et H-nummer når det er andre faktorer som spiller inn.

Vi velger likevel å gjøre det på http://www.gardenliving.no/ , da det gir folk en viss pekepinn hvor i landet de kan plantes, og for å vise at dette er planter som tåler frost (Hos oss overvintrer de i potter oppå bakken). Men bor du på et sted med godt snødekke og vintre som er kalde vil du ofte få til langt flere stauder enn om du bor på et sted hvor det blir kaldt, så mildt og vått og bart for så å fryse på igjen. Vi er overbevist om at den største trusselen not stauder om vinteren er fuktighet og den vinteren vi hadde en mild ”britisk vinter” her på Holter mistet vi flere stauder enn vi har gjort noen gang.

Vår oppfordring med dette er egentlig at ønsker du å være på den sikre siden så velger du planter ut i fra sonekartet og H sone merking. Men ønsker du å eksperimenter er det mengder av planter du faktisk kan få til i hagen.

Husk, det er ikke noe som heter tøft klima – hvis du bare velger de rette plantene!


Hilsen Tommy og Kenneth

fredag 13. november 2015

Bli med på innsiden av planteskolen vår

Tusenvis av staudepotter legges ned hvert år.
Selv om vi nærmer oss midten av november jobber vi fortsatt ute hver dag. Det er masse som må gjøres i planteskolen vår for å sikre god overvintring og for å få oversikt over plantene våre. Bli med på en liten "omvisning på baksiden" av planteskolen for å få et innblikk i hva vi driver med nå på høsten!


Det er kaldt men med lue og litt god musikk går jobben mye raskere for Kenneth.
Vi har jobbet flittig og har titusenvis av potter med stauder som må klippes ned, lukes for ugress for så å legges ned på rekke og rad, tett i tett. Det er en kald fornøyelse når temperaturen varierer mellom to og fem grader. Heldigvis får vi ofte besøk av kattene våre som er med og muntrer oss opp og med litt musikk på ørene går jobben som en lek.

Tommy klipper ned iris under oppsyn av storepus som sjekker kvaliteten på arbeidet.
Slik ser noen av feltene ut når plantene er lagt ned og klare for vinteren. Ryddig og fint!
Hvorfor legger vi ned staudene?
Staudene legger vi ned for å hindre at pottene blir for våte på vinteren. Når det regner på høsten og potten er frossen blir vannet stående i potten hvis den ikke ligger ned. Det samme om våren når snøen smelter, mens potten er frossen. Vannet kan ligge i pottene i 3–4 uker før det renner vekk og imens dør planten. For å unngå å miste planter (som vi ikke har råd til heller) legges de ned. Pottene blir ikke dekket med noe og klarer seg fint vinteren gjennom slik som de er. Vi må ha hardføre stauder som klarer et ganske tøft klima. Temperaturer ned mot -25 C er ikke uvanlig.

Her ligger staudene tørt og trygt vinteren igjennom.

Men det stopper ikke der....vi har flere stauder å klippe og legge ned på feltene og en hel dryss nyformerte stauder som står i kasser som du kan se på bildene under. Å formere planter sent på året er alltid en risk, men noen ganger må vi bare ta den risken.
Stauder som venter på å bli klippet ned.
Nyformerte stauder som vi har satt midlertidlig i kasser, nå må de legges ned.

Mange tenker at det å klippe ned stauder er en enkel sak, men det er stor forskjell mellom noen av plantene. Iris som på det venstre bilde klipper vi helt ned, mens Bergenia som er vintergrønn (på bilde til høyre), klippes ikke ned og bare renses lett. Meconopsis og Penstemon er også andre som klippes svært lite.
Iris klipper vi helt ned.
Bergenia pynter vi bare på.

Under ser du røttene av Corydalis elata 'Blue Summit' som har vokst godt i sommer. Potten er allerede full av røtter og nye skudd som bare venter på litt vårsol for å sette i gang. Denne planten er klar for å selges eller deles opp til nye planter neste år.
Noen stauder vokser mere enn andre, denne Corydalisen er klar til å deles

Vi har valgt å plante staudene våre i litt større potter enn du finner mange andre steder. Det er fordi vi mener mange stauder trenger mer jordvolum for å bli store og fine. Vi tilsetter også langtidsvirkende gjødsel til alle plantene. Det er ganske dyrt å bruke, men plantene får alle næringstoffene de trenger hele sommeren igjennom. Det gjør at plantene fort blir kraftige og store når de blir plantet ut i bedet. Vi mener ihverfall at det gir en bedre plante med bedre kvalitet! Kulene blir blandet i jorden og ser ut som lyse kuler. Det hender noen tror dette er snegleegg, men snegleegg ligger i klaser og legges ikke spredt rundt i potten. De langtidsvirkende gjødselen ser du i pottene under.
Langtidsvirkende gjødsel i staudejorden.

Når vi legger ned staudene benytter vi også anledningen til å luke i alle pottene. Det hender at flyvende frø fra løvetann, selje og bjørk havner i pottene. Noen ganger blir de fort store og må nesten "oppereres" ut som løvetannen på bildet under.
Stor løvetann som tar vann og næring...
.... må fjernes fra pottene.

Det å legge ned staudene og få renset dem hindrer også at de kraftigste staudene vokser fast i duken og bakken under som på bildet under. Staudefeltene kostes for jord og ugress. Godt renhold hjelper også med å holde plantene fri for skadedyr og sykdommer.
Stauderøtter som sitter fast i duken

Det dukker også opp noen overraskelser innimellom. Her hadde en del stauder veltet og blitt liggende en stund. Her har musa funnet mye god mat i stauderøttene og laget seg like godt et lite bol! Lillepus som ofte flyr mellom staudefeltene har sviktet i jobben sin! (Dette vil bli tatt opp i medarbeidersamtalen senere.)

Musebol og tomme staudepotter
Lillepus tøffer seg, men har han tatt musa?

I høst har vi også laget flere morplantefelt til stauder som vi skal formere selv. Det er både for å sikre at vi får riktig sort, da det ofte er en del feilmerking på planter. Og det at vi liker å lage våre egne Norske planter! På bildet under er det et felt uten duk til stauder som vokser utover enten med utløpere eller knoller som sorter av skjeggiris, Bergenia, violer og lammeøre.

Det nye morplantefeltet ferdig plantet med stauder som vokser utover

Her har vi plantet stauder i duk for å hindre ugress. Her er det også planter som vi skal produsere selv. Alle plantene her er tuedannende og kan fint stå i en duk uten å vokse ut av plantehullet sitt. Her er det blant annet høstfloks, praktsolbrud og forskjellige Sedum-sorter.
Tuedannende stauder plantes i duk.
Bergenia-sorter er en favoritt! Her er noen av morplantene på rekke og rad.

Nye planter på vei!
Vi lager hele tiden nye planter og har mange planter som vi formerer opp og som bare står på feltet, uten at de er til salgs eller at noen vet vi har dem. Det er ofte mange uvanlige planter eller planter vi ikke har mange av, men som vi jobber med. På bilde til venstre er noen av høstens uvanlige stauder og løker plantet. Her er det mye nytt snacks! På bilde til høyre ser du primula-delingene vi gjorde tidligere i høst. De har allerede vokst seg store og noen har fått noen blomsterknopper også! Supergøy!

Nypottede stauder og løk.
Primula vokser godt på høsten.

Nå må vi snart ut å legge ned flere stauder! Håper du likte å få et lite innblikk i hva vi driver med. Takk for besøket!

Hilsen
Tommy og Kenneth