Stauder A til Z - Baptisia, Bergenia og Brunnera

Lilla og gule stauder i vakker sammenplanting.

Det er ingen hemmelighet at vi elsker stauder! Derfor tenkte vi det kunne være moro å gå gjennom alfabetet og nevne noen fine stauder som kan inspirere. Det finnes så mange flotte stauder som kan trenge å komme frem i lyset. Vil du følge med alfabetsereien vår: Stauder A til Z, kan du følge denne bloggen eller vår facebookside: Garden Living

Er du usikker på herdighetsoner og hva det betyr? Lurer du på om stauden overvintrer hos deg? Les vår blogg som forklarer herdighetssonene her: Hva er herdighetssoner? -Vi forklarer 

B

Blomstene til 'Dutch Chocolate er til ....

.... å spise opp! De smelter inn i staudebedet.

Baptisia 'Dutch Chocolate'

Norsk navn: Fargeskolm 'Dutch Chocolate'
Høyde: 70 -90 cm
Blomstringstid: Juli
Blomsterfarge: Brunlilla med litt gult
Bruk: Blomsterbed, og som solitær plante
Vokseplass: Sol
Fin sammen med: Fin i et blandet bed med andre stauder som prydgress og floks (Phlox paniculata). Kan også brukes som en solitær med markdekkende planter rundt foten av planten.
Herdighet:
 H6

Formering: Deling

Det har kommet flere nydelige Baptisiasorter de siste årene, med flere spennende fargekombinasjoner. Vanligvis er de blå eller gule. Sorten 'Dutch Chocolate' har lekre brunlilla blomster, som ikke stikker seg ut, men som smelter inn. Planten danner etterhvert en tett tue med kraftige stilker og spir av disse brunlilla blomstene. Bladene kan minne litt om kløverblader. Baptisia kommer fra Nord - Amerika og trives fint her i Norge. De vil gjerne vokse i drenert jord på ett solrikt sted.

Vår erfaring: Denne sorten er ganske ny, men generelt er Baptisia, veldig lettstelte planter som krever lite. De kan vokse på ganske mager jord, men blir finere med litt mer næringsrik jord. De vil ofte bruke noen år på å bli en skikkelig tue, men når du først har den blir den gammel i hagen.

Store nydelige lysrosa blomster på sorten 'Biedermeier'

Bergenia 'Biedermeier'

Norsk navn: Hjertebergblom 'Biedermeier'
Høyde: 40 cm med blomst
Blomstringstid: April–mai
Blomsterfarge: Lys rosa
Bruk: Bunndekker, fjellhage
Vokseplass: Sol–skygge
Fin sammen med: Prydgress som blåsvingel (Festuca) og sølvhavre (Helictotrichon), eller fioler (Viola), lungeurt (Pulmonaria) og rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum)
Herdighet:
 H7

Formering: Deling

Mange ser fortsatt på Bergenia som en traust plante, men det kunne ikke vært mer feil! Det finnes en rekke spennende sorter med både fine blomster og blader. Sorten 'Biedermeier' er en av dem. Den får store lysrosa blomster med et mørkere senter. Bladene er vintergrønne og ovale med en rødlig kant. Det fine med Bergenia er at det er en fin bunndekker som kan vokse under alle forhold, våt, tørt, sol eller skygge. Får den velge vil den gjerne vokse solrikt på en godt drenert plass. Blomstene er en kilde til nektar tidlig på året til insekter. Bladene er nydelige å bruke i dekorasjoner.

Vår erfaring: Dette er uten tvil en av de letteste plantene å ha med å gjøre. Vi elsker dem for de er veldig gode bunndekkere og bladene får veldig fine høst og vinter farger. Vi bruker dem i bed for å gi kontrast til stauder med finflikete blader. Den bør deles etter en del år hvis den står i bed, da den har tykke krypende rotstokker som vil krype til bedkanten. Del den og plant den tilbake. Sorten kan gjennblomstre litt utover sommeren og høsten.

'Jennifer' er en skikkelig nærsynt plante...

....men er utrolig skjønn!

Brunnera macrophylla 'Jennifer'

Norsk navn: Forglemmegeisøster 'Jennifer'
Høyde: 30 cm (blad) 50 med blomst
Blomstringstid: Mai–juni
Blomsterfarge: Hvit med blå kant
Bruk: Blomsterbed
Vokseplass: Sol til skygge
Fin sammen med: Hosta, liljer, tulipaner, Dicentra og stauder med finfliket bladverk
Herdighet:
 H6–7

Formering: Deling

Denne sorten er en del anderledes enn mange andre Brunnerasorter og det fine er at du må helt innpå planten for å se det. Det er alltid fint å ha noen planter i hagen som har noe mer å by på enn det opplagte (store blomster i sterke farger) Blomstene på 'Jennifer' kan minne om forglemmegei blomster, men de er hvite med en blå kant. De sitter i tette klaser som en sky rundt planten. Bladene er hjerteformet og store. Sorten klarer seg like fint i sol og skygge. Planten må deles hvis du vil ha like planter.

Vår erfaring: Lettstelt plante som er fin som underplanting, men kan også brukes som en slags bunndekker hvis du planter flere sammen med 30 cm mellomrom. Planten blir lavere med mindre blader i full sol, i skygge får den mye større frodige blader. Sorten blomstrer lenge og gjennblomstrer litt utover sommeren.


Her finner du tidligere innlegg i vår staudeserie stauder A - Z

A - Stauder fra A til Z - Achillea, Aconitum og Anemone

B - Stauder A til Z - Baptisia, Bergenia og Brunnera

C - Stauder fra A til Z - Campanula, Centaurea og Corydalis

Hilsen
Tommy og Kenneth

Hva sa du? En planteskole?

Planteskolen vår med noen av staudene i sommer.

Vi snakker hele tiden om planteskolen vår, og vi har oppdaget at ikke alle vet hva en planteskole egentlig er, derfor vil vi med dette blogginnlegget prøve å forklare.

For det første, en planteskole er ingen utdannelsesinstitusjon. Vi får stadig spørsmål om vi holder kurs og hvilke utdannelser vi har i planteskolen, men det er ikke en sånn skole.
Det nærmeste vi kommer er kanskje et gartneri, men vi er på ingen måte et hagesenter eller en blomsterbutikk.

I planteskolen formerer vi stauder. Det vil si, vi deler planter for å lage nye, sår frø, frø som vi samler i hagen, får fra andre eller kjøper inn. Vi tar stiklinger og rotstiklinger og kan raskt lage mange av en sort som vi bare har en av. Dette er hva en planteskole er, oppfostring av planter.

Vi er ikke store, og har (foreløpig) ingen ambisjoner om å bli det heller. Selve produksjonsfeltet vårt ligger i en sørvendt skråning på småbruket vårt i Holter i Nannestad og her dyrker vi stauder fra nesten alle verdenshjørner. I skrivende stund har vi rundt 800 forskjellige stauder i planteskolen, men fordi vi driver smått er det sjelden at alle plantene er til salgs samtidig eller at vi har mer enn noen få eksemplarer for salg. Noen ganger har vi også sorter som vi har så få av at de aldri kommer ut på nettsiden www.gardenliving.no. Er det noe spesielt du er på utkikk etter må du gjerne spørre oss, kanskje vi har det.

Vi vil ikke bare ha en sort lammeøre (Stachys byzantina), når det finnes flere flotte sorter!

Et av de nyrenoverte staudebedene hjemme hos oss.

Ideen vår med å starte planteskolen er å gjøre mindre vanlige stauder mer tilgjengelige for hagefolk i Norge. Vi har i mange år reist til England og sett det utrolige utvalget av stauder som finnes der. Spesielt har planteutstillingene til Hardy’s Cottage Garden Plants vært til stor inspirasjon. De har disse gode, hardføre og frodige staudene som vi elsker å dyrke. Og standene deres er alltid fantastisk vakre!

Hardy's Cottage Garden Plants har mye fint! Alltid inspirerende!

Vi har ikke veksthus til overvintring av planter. Alt vi dyrker må overvintre på friland i pottene sine. Det gjør at vi noen ganger mister planter fordi vinteren har vært hard, men på den positive siden lukes de svakeste plantene ut. Staudene våre kan ikke begynne å vokse før det blir vår for alvor. Det betyr at våre stauder kan settes rett ut i hagen når de kjøpes fra oss i motsetning til store, bladrike stauder som er kommet på en bil fra varmere breddegrader.
Når du mottar eller kjøper stauder av oss om våren er de små, like små som de som akkurat har kommet opp av bedene i hagen. Vi mener det er en bra ting.

Iris sibirica 'Lemon Veil'

Lychnis viscaria 'Plena'

I motsetning til mange hagesentre og planteutsalg som selger ut så mange som mulig av plantene sine om høsten kjører vi aldri salg på staudene våre om høsten. Grunnen er enkel. De staudene vi ikke selger om høsten overvintres til neste vår da de deles og blir til to, tre, ja kanskje fire nye stauder. det er det vi elsker å drive med!

I tillegg til planteskolen har vi også en visningshage rundt huset der vi bor. Vi ønsker å bygge opp en planteskole som tilbyr en del av plantene vi har i hagen, akkurat som vårt idol og store inspirasjon Beth Chatto har gjort i England. www.bethchatto.co.uk

Du kan lese mer om når Tommy jobbet Beth Chatto Gardens for å lære hvordan de jobber her:
På jobb hos Beth Chatto del 1
På jobb hos Beth Chatto del 2
På jobb hos Beth Chatto del 3

Den tørketålende hagen i Beth Chatto Gardens.

Deler av morplantefeltet til Beth Chatto Gardens, hvor Tommy har jobbet flere ganger.

Både hagen og planteskolen må få vokse i takt, og vi utvider stadig med nye områder og flere sorter. Vi håper dere vil besøke oss en gang til sommeren.

Se hva vi gjør med plantene på vinteren i dette blogginnlegget:
Bli med på baksiden av planteskolen vår 


Hilsen Tommy og Kenneth

Stauder fra A til Z - Achillea, Aconitum og Anemone

Et vakkert staudebed med gode kontraster drømmer mange om.

Det er ingen hemmelighet at vi elsker stauder! Derfor tenkte vi det kunne være moro å gå gjennom alfabetet og nevne noen fine stauder som kan inspirere. Det finnes så mange flotte stauder som kan trenge å komme frem i lyset. Vil du følge med alfabetsereien vår: Stauder fra A til Z, kan du følge den her på bloggen eller vår facebookside: Garden Living

Er du usikker på herdighetsoner og hva det betyr? Lurer du på om stauden overvintrer hos deg? Les vår blogg som forklarer herdighetssonene her: Hva er herdighetssoner? -Vi forklarer

A

'Paprika' har blomster med en sterk farge som lyser opp.

Achillea millefolium 'Paprika'

Norsk navn: Bakkeryllik 'Paprika'
Høyde: 30-40 cm
Blomstringstid: Juni-juli
Blomsterfarge: Rød
Bruksområde: Blomsterbed og naturhage
Vokseplass: Sol
Fin sammen med: Lave prydgress som Stipa og Deschampsia
Herdighet: H7–8
Formering: Deling og basisstiklinger. Frø gir ikke planter med samme farge.

Mange kjenner ryllik som en vakker hvit villblomst, men det finnes mange fine hageformer av denne. Sorten 'Paprika' har en sterk rødfarge. Dette er en staude som trives best på mager jord, gjerne litt tørt og i full sol. Får den mye vann og gjødsel vokser den for fort og stilkene legger seg gjerne utover. Den kan dyrkes i hele landet og er herdig til H7–8. Bladene på ryllik er findelte og grågrønne, de har en krydderaktig duft. Ryllik er en voksevillig plante med en krypende voksemåte, den dekker 30 x 30 cm etter ca. 2–3 år. Det fine med ryllik er at den blomstrer lenge utover sommeren og klippes den tilbake begynner den å blomstre på nytt. Ryllik er en veldig holdbar snittblomst. Blomstene er elsket av pollinerende insekter.

Vår erfaring: Super plante på de tørre og solrike stedene. Den har en tendens til å gå ut i fuktig jord. Klipp av blomstene etter blomstring for å få nye blomster og for å hindre at de frør seg. Frøplanter får alle mulige farger, ofte dårligere enn morplanten. Plant den ikke for nære andre stauder som ikke tåler konkurranse, da de kan vokse ganske mye utover.

Vakker og sart rosa, passer inn i de fleste staudebed.

Aconitum napellus 'Rubellum'

Norsk navn: Storhjelm/venusvogn 'Rubellum'
Høyde:100-120 cm
Blomsterfarge: Lysrosa
Bruk: Blomsterbed, naturhage eller som solitær staude
Vokseplass: Sol til skygge
Fin sammen med: Store planter som Paeonia, Rodgersia, Chelone, og roser
Herdighet: H8
Formering: Deling

Vanlige storhjelm med blå blomster er en historisk staude i Norge og har vært dyrket i århundrer. Sorten 'Rubellum' derimot har rosa blomster på lange flotte spir. Denne sorten pleier å stå fint av seg selv på stive stilker. Den er verdifull i staudebedet da den gir høyde til bedet på en ryddig måte. Denne kan stå på vokseplassen i mange år og bruker noen år på å bli fullvoksen. Planten trenger ikke deles før du ser at det ikke vokser noe i midten av planten lenger. Den trives både i sol og skygge, gjerne med svakt fuktig jord. Storhjelm kan dyrkes i hele landet. Humlene er veldig glad i denne planten. Alle deler av planten er giftige og er å regne som rådyrsikker.

Vår erfaring: Flott plante i både sol og skygge og står fint av seg selv. Klarer seg greit selv også i konkurranse med andre stauder (eller ugress). Planten er giftig men frister ikke til å spises da den ikke har noen fristende bær.

Blå hvitveis 'Royal Blue' har en....

.... WOW effekt i hagen!

Anemone nemorosa 'Royal Blue'

Norsk navn: Hvitveis 'Royal Blue'
Høyde: 15–20 cm
Blomsterfarge: Blålilla
Bruk: Under busker og trær,  i blomsterbed og naturhage
Vokseplass: Sol til halvskygge
Fin sammen med: Andre vårplanter som Helleborus, Narcissus, Primula og Galanthus
Herdighet: H7
Formering: Deling

Dette er en blå hvitveis! Den er helt nydelig tidlig på våren sammen med vårblomstrende løk og stauder. De fleste kjenner til hvitveis som er flott vårblomst! Sorten 'Royal Blue' har blålilla blomster, den trives godt i både sol og halvskygge. Hvitveis har grunne, krypende røtter like under jordoverflaten og avdelte røtter blir fort til nye planter. Noen uker etter blomstring visner hele planten ned og viser seg ikke igjen før til neste vår. Hvitveis er en plante som gjerne beveger seg rundt i bedet med årene og holder seg sjelden på et sted, men hva gjør vel det når man er så flott? Den er fin å plante under bukser og trær, men også mellom andre stauder. Under gode forhold kan denne sorten vokse fort og dekke store områder. Tidlige humler og bier er veldig glad i denne hvitveisen.

Vår erfaring: En vårfavoritt som er lett å ha med å gjøre. Krever ikke noe ekstra stell, men bør få plass til å krype mellom andre stauder. Må plantes sammen med andre stauder som kan ta over plassen når den visner ned etter blomstring. Det bør være klumpformede stauder som holder seg på plass, så de ikke konkurrerer med å krype utover.


Her finner du tidligere innlegg i vår staudeserie stauder A - Z

A - Stauder fra A til Z - Achillea, Aconitum og Anemone

B - Stauder A til Z - Baptisia, Bergenia og Brunnera

C - Stauder fra A til Z - Campanula, Centaurea og Corydalis

Hilsen
Tommy og Kenneth

Hva er hardførhetssoner? - Vi forklarer

Hvor i landet du bor i har mye å si for hvilke planter du kan dyrke.

Hvilke planter vil klare klimaet i din hage?
Det er et godt spørsmål og det er flere ting som avgjør om en plante vil greie seg i en hage eller ikke.  Og vi ønsker å skrive litt om dette på bloggen da det er mange som har spurt om det.

Hvilken sone er du i?
Det første, og enkleste (Og det alle bør se på først) er å finne ut hvilken hardførhetssone hagen din ligger i. Dette kan du gjøre ved å se på et herdighetssonekart. Du finner sonekartet ved å gå til Hageselskapets nettsider her: http://www.hageselskapet.no/klimasonekart/

Sonekartet eies og produseres av Det norske hageselskap.

Norge er delt inn i 8 herdighetssoner. H1 er den mildeste, H8 den klimatisk ”tøffeste”. Hvis en plante er merket til å kunne vokse i herdighetssone 5 (H5) Betyr det at du kan plante denne i sonene H1–H5. Bor du i sone H6 kan det da være en risk ved å prøve en H5 plante.
De aller fleste hagesentre og planteutsalg merker plantene sine med dette. Finner du det ikke der, så spør! Ellers er Hageselskapets Sortsliste et oppslag å stole på.

Hamamelis 'Arnold Promise' står oppførst som H3-4, men den overlever fint i sone H4-5 her hos oss. Vi har hatt denne i minus 32 grader. Ikke alle planter er godt nok utprøvd og får automatisk lav herdighet.

For å gjøre det enkelt:
1. Finn ut av hvilken sone det er i områder du har hage.
2. Kjøp planter som har høyt nok H-tall til å kunne overleve i din hardførhetssone.

Men er det så enkelt?
Skal du plante til et stort anlegg hvor det skal kjøpes planter for mange hundre tusen kroner og det går med mye jobb for å plante til, er du helt avhengig av at det du planter faktisk kommer godt igjen år etter år. Da er det lurt å holde seg godt innenfor hardførhetssonene.

Men har du en liten hage og mulighet til å justere omgivelsene litt, for eksempel sette opp levegger, plante hekk, dekke mot vårsol, plante på hagens luneste plass i stedet for på en åpen slette vil du kunne dyrke planter med lavere H tall enn hva Sonekartet tilsier at skal gå hos deg. Da kan du teste ut noen planter du virkelig har lyst på.

Hva med nye planter da?
Noen ganger er ikke planter godt nok utprøvd i ”tøffere” klima og den offisielle H-merkingen kan kanskje være noe pessimistist. Og her kommer verdien av soneknekkeren inn. Noen hagefolk bryr seg ikke om H-soner. De planter vekster de ønsker å dyrke,  tar to steg tilbake og venter i spenning på om planten vil greie den første vinteren, og så den andre. Hvor planten kommer fra kan gi en pekepinn på om den klarer seg hos deg. Planter fra Florida klarer seg dårlig her i Norge, mens planter fra Nordlige deler av Amerika klarer seg i nesten i hele landet.

Det sjeldne snøklokketreet - Halesia tetraptera subsp. monticola 'Arnold Pink' er ofte oppført som H3, men vokser fint her hos oss i sone 4-5. Noen ganger gjelder det bare å prøve. Når planten blir etablert tåler de ofte mer kulde.

Hva med stauder da?
H-sonemerkingen er egentlig laget for vedaktige busker og trær. For en hardførhetssone sier ikke bare noe om hvor kaldt det kan bli om vinteren, men også hvor varmt det er om sommeren og antall soldøgn etc. (Det er langt mer komplisert enn vi vil prøve på å forklare!).
Men for stauder, som visner tilbake under bakkenivå hvert år spiller det ingen rolle hvilken temperatur det er i luften, dersom snødekket er godt. (Et snødekke isolerer bakken og er et av de beste dekkematerialene vi kan ha). Derfor blir det kanskje litt feil å gi en staude et H-nummer når det er andre faktorer som spiller inn.

Vi velger likevel å gjøre det på http://www.gardenliving.no/ , da det gir folk en viss pekepinn hvor i landet de kan plantes, og for å vise at dette er planter som tåler frost (Hos oss overvintrer de i potter oppå bakken). Men bor du på et sted med godt snødekke og vintre som er kalde vil du ofte få til langt flere stauder enn om du bor på et sted hvor det blir kaldt, så mildt og vått og bart for så å fryse på igjen. Vi er overbevist om at den største trusselen not stauder om vinteren er fuktighet og den vinteren vi hadde en mild ”britisk vinter” her på Holter mistet vi flere stauder enn vi har gjort noen gang.

Vår oppfordring med dette er egentlig at ønsker du å være på den sikre siden så velger du planter ut i fra sonekartet og H sone merking. Men ønsker du å eksperimenter er det mengder av planter du faktisk kan få til i hagen.

Husk, det er ikke noe som heter tøft klima – hvis du bare velger de rette plantene!


Hilsen Tommy og Kenneth

Bli med på innsiden av planteskolen vår

Tusenvis av staudepotter legges ned hvert år.

Selv om vi nærmer oss midten av november jobber vi fortsatt ute hver dag. Det er masse som må gjøres i planteskolen vår for å sikre god overvintring og for å få oversikt over plantene våre. Bli med på en liten "omvisning på baksiden" av planteskolen for å få et innblikk i hva vi driver med nå på høsten!

Det er kaldt men med lue og litt god musikk går jobben mye raskere for Kenneth.

Vi har jobbet flittig og har titusenvis av potter med stauder som må klippes ned, lukes for ugress for så å legges ned på rekke og rad, tett i tett. Det er en kald fornøyelse når temperaturen varierer mellom to og fem grader. Heldigvis får vi ofte besøk av kattene våre som er med og muntrer oss opp og med litt musikk på ørene går jobben som en lek.

Tommy klipper ned iris under oppsyn av storepus som sjekker kvaliteten på arbeidet.

Slik ser noen av feltene ut når plantene er lagt ned og klare for vinteren. Ryddig og fint!

Hvorfor legger vi ned staudene?
Staudene legger vi ned for å hindre at pottene blir for våte på vinteren. Når det regner på høsten og potten er frossen blir vannet stående i potten hvis den ikke ligger ned. Det samme om våren når snøen smelter, mens potten er frossen. Vannet kan ligge i pottene i 3–4 uker før det renner vekk og imens dør planten. For å unngå å miste planter (som vi ikke har råd til heller) legges de ned. Pottene blir ikke dekket med noe og klarer seg fint vinteren gjennom slik som de er. Vi må ha hardføre stauder som klarer et ganske tøft klima. Temperaturer ned mot -25 C er ikke uvanlig.

Her ligger staudene tørt og trygt vinteren igjennom.

Men det stopper ikke der....vi har flere stauder å klippe og legge ned på feltene og en hel dryss nyformerte stauder som står i kasser som du kan se på bildene under. Å formere planter sent på året er alltid en risk, men noen ganger må vi bare ta den risken.

Stauder som venter på å bli klippet ned.

Nyformerte stauder som vi har satt midlertidlig i kasser, nå må de legges ned.

Mange tenker at det å klippe ned stauder er en enkel sak, men det er stor forskjell mellom noen av plantene. Iris som på det venstre bilde klipper vi helt ned, mens Bergenia som er vintergrønn (på bilde til høyre), klippes ikke ned og bare renses lett. Meconopsis og Penstemon er også andre som klippes svært lite.

Iris klipper vi helt ned.

Bergenia pynter vi bare på.

Under ser du røttene av Corydalis elata 'Blue Summit' som har vokst godt i sommer. Potten er allerede full av røtter og nye skudd som bare venter på litt vårsol for å sette i gang. Denne planten er klar for å selges eller deles opp til nye planter neste år.

Noen stauder vokser mere enn andre, denne Corydalisen er klar til å deles

Vi har valgt å plante staudene våre i litt større potter enn du finner mange andre steder. Det er fordi vi mener mange stauder trenger mer jordvolum for å bli store og fine. Vi tilsetter også langtidsvirkende gjødsel til alle plantene. Det er ganske dyrt å bruke, men plantene får alle næringstoffene de trenger hele sommeren igjennom. Det gjør at plantene fort blir kraftige og store når de blir plantet ut i bedet. Vi mener ihverfall at det gir en bedre plante med bedre kvalitet! Kulene blir blandet i jorden og ser ut som lyse kuler. Det hender noen tror dette er snegleegg, men snegleegg ligger i klaser og legges ikke spredt rundt i potten. De langtidsvirkende gjødselen ser du i pottene under.

Langtidsvirkende gjødsel i staudejorden.

Når vi legger ned staudene benytter vi også anledningen til å luke i alle pottene. Det hender at flyvende frø fra løvetann, selje og bjørk havner i pottene. Noen ganger blir de fort store og må nesten "oppereres" ut som løvetannen på bildet under.

Stor løvetann som tar vann og næring...

.... må fjernes fra pottene.

Det å legge ned staudene og få renset dem hindrer også at de kraftigste staudene vokser fast i duken og bakken under som på bildet under. Staudefeltene kostes for jord og ugress. Godt renhold hjelper også med å holde plantene fri for skadedyr og sykdommer.

Stauderøtter som sitter fast i duken

Det dukker også opp noen overraskelser innimellom. Her hadde en del stauder veltet og blitt liggende en stund. Her har musa funnet mye god mat i stauderøttene og laget seg like godt et lite bol! Lillepus som ofte flyr mellom staudefeltene har sviktet i jobben sin! (Dette vil bli tatt opp i medarbeidersamtalen senere.)

Musebol og tomme staudepotter

Lillepus tøffer seg, men har han tatt musa?

I høst har vi også laget flere morplantefelt til stauder som vi skal formere selv. Det er både for å sikre at vi får riktig sort, da det ofte er en del feilmerking på planter. Og det at vi liker å lage våre egne Norske planter! På bildet under er det et felt uten duk til stauder som vokser utover enten med utløpere eller knoller som sorter av skjeggiris, Bergenia, violer og lammeøre.

Det nye morplantefeltet ferdig plantet med stauder som vokser utover

Her har vi plantet stauder i duk for å hindre ugress. Her er det også planter som vi skal produsere selv. Alle plantene her er tuedannende og kan fint stå i en duk uten å vokse ut av plantehullet sitt. Her er det blant annet høstfloks, praktsolbrud og forskjellige Sedum-sorter.

Tuedannende stauder plantes i duk.

Bergenia-sorter er en favoritt! Her er noen av morplantene på rekke og rad.

Nye planter på vei!
Vi lager hele tiden nye planter og har mange planter som vi formerer opp og som bare står på feltet, uten at de er til salgs eller at noen vet vi har dem. Det er ofte mange uvanlige planter eller planter vi ikke har mange av, men som vi jobber med. På bilde til venstre er noen av høstens uvanlige stauder og løker plantet. Her er det mye nytt snacks! På bilde til høyre ser du primula-delingene vi gjorde tidligere i høst. De har allerede vokst seg store og noen har fått noen blomsterknopper også! Supergøy!

Nypottede stauder og løk.

Primula vokser godt på høsten.

Nå må vi snart ut å legge ned flere stauder! Håper du likte å få et lite innblikk i hva vi driver med. Takk for besøket!

Hilsen
Tommy og Kenneth

Lyst på urtehage? - dette bør du tenke på

Endelig er urtehagen ferdig renovert etter flere år som overgrodd hage.

Vi har hatt en urtehage i mange år, men de siste årene har den sakte men sikkert grodd igjen... Nå var tiden kommet for å ta i et krafttak og grave opp alt, sortere, kaste, for så og finne nye plasser og plante urtene ned igjen. Vi har sandig silt som er lett og grave i, men den er veldig næringsfattig og sur, så noen steder ville knapt ugresset vokse. Vi har gjort en del erfaringer når det gjelder å dyrke urter de siste årene og har vel gjort de feil som kan gjøres. Derfor tenkte vi at det kunne være fint å dele noe av det vi har erfart, så kanskje noen andre kan ha nytte av det. Under ser du bilder fra litt av fornyelsesprosessen denne høsten

 20 tilleborlass er mye ugress!

Vi har sandjord og blander inn kompost

En god spade er viktig!

Vi har satt opp vegger i urtehagen

Knepute kommer godt med når vi planter

Vi har satt opp kastanjegjerde på en side

Everedge og målebånd

Everedge gir solide kanter

Før: Urtebed kantet med plank

Etter: Urtebedet med everedge kant

Før: Urtebed med med plank

Etter: Urtebedet med Everedge kant

Før: Overgrodd og mye ugress

Etter: Myntene står i potter på rekke og rad

Overgrodd bed med mynter, oregano og ugress

Mye jobb, men gøy å se det blir fint

Urter som skal plantes

Vi dekker med gressklipp...

...og planter også inn nytt fra  planteskolen.

Slik starter du:
De fleste urter elsker sol, så finn en solrik plass i hagen eller på terrassen. Tenk litt på hvor stort område du vil ha, bruker du mye urter? Hvilke urter er dine favoritter? Eller vil du dyrke medisinske urter og ta vare på selve urtehistorien?

Det er viktig å ikke jukse når bedet skal graves. Prøv å fjern alt av flerårig ugress. De flerårige ugressene kommer sterkt tilbake. De ettårige har ofte grunne røtter og lett å få bort. Finn ut hva slags jord du har, urter liker en drenert jord.

Jord:
Som en hovedregel vil aromatiske urter med små litt tykke blader og de med svakt behårede eller sølvfarget bladverk som oregano, lavendel, isop, malurt, abrodd, timian, salvie, sar og rosmarin ha sandblandet jord. Denne jorda er godt drenert. Urter som er frodige med friske grønne blader som mynter, løk-typer, spansk kjørvel, etasjeblomst, anisisop, pepperrot, løpstikke, bjørnerot, pimpernell, sitronmelisse, dill, karve, koriander, kvann, persille, agurkurt, kalamint, estragon, stolt henrik melde og ringblomst gjerne ha en litt mer næringsrik og svakt fuktig jord.

Jordforbedring
Vi må ofte forbedre jorden litt for å dyrke de plantene vi ønsker. Det gjelder ofte å tilsette forskjellige jordforbedringsmaterialer for å bedre egenskapene til jorden. Hva du skal gjøre, eller tilsette kommer an på hva slags jord du har:
Leire - Er næringsrik, våt, tung og kald - tilsett sand og kompost, gjerne litt grov som vil løse opp leirstrukturen.
Sandjord - Tørker fort opp og inneholder lite næringsstoffer -  tilsett masse organisk materiale som kompost og/eller kompostert husdyrgjødsel. Det må gjøres neste hvert år hvis du har sandjord.
Skogsjord - Er næringrik og humusrik, ofte noe sur. - Mange urter trives i denne jorden, men middelhavsurtene vil gjerne ha en mer sandblandet jord.
Kjøpejord - Inneholder for det meste torv, hvis ikke annet er angitt (og da koster de en del penger). Torv er en våt jordtype som i utgangspunket er ganske sur. Myrjord er ikke urtenes beste venn, så denne jorden vil trenge kompost og ganske mye sand, slik at jorden tørker fortere opp. Men til gjengjeld fungerer den ypperlig dersom du skal dyrke i potter.

Anisisop er en bie-, humle- og sommerfuglmagnet. den liker full sol

Lavendel er en av middelhavsurtene som vil ha sol og godt drenert jord.

Hvilken urter kan dyrkes?
Alle! Men det kommer litt an på hvor i landet du bor om plantene vil oppføre seg som flerårige eller ikke. Noen urter er ettårige (selv om de kan selvså seg der de trives) uansett hvor du bor og må sås på nytt hvert år. Vi har sortert noen urter under som er flerårige her i herdighetsone H 4–5.

Flerårige urter:
Anisisop, pipeløk, luftløk, gressløk, kinesisk gressløk, ramsløk, kvann (2–3 årig), pepperrot, abrodd, malurt, estragon, kalamint, karve (2 årig), sikori (2 årig), myske, lakrisplante, isop, lavendel, løpstikke, sitronmelisse, mynte, etasjeblomst, spansk kjørvel, kattemynte, oregano, salvie, pimpernell, såpeurt, vintersar, timian.
Vi har en egen blogg om hvordan lykkes med lavendel, den kan du lese HER.

Urter som må sås på nytt hvert år:
Dill, kjørvel, hagemelde, agurkurt, ringblomst, kamille, koriander, fenikkel, persille (2 årig), sar
basilikum.

Urter som må overvintres frostfritt: Aloe vera, sitronverbena, myrt, rosmarin (overvintrer på sørlandet) og sitrongress.

Basilikum, basilikum, basilikum... det er urten alle vil dyrke, men ikke får til og her er hvorfor. Basilikum er en litt følsom plante som ikke setter pris på kjølige norske somre, ei heller liker den regn. Så for å få mest ut av denne urten må den dyrkes i et drivhus, solvarm terrasse eller en solfylt vinduskarm. Plantene du kjøper i butikken klarer seg ikke mange dager inne, da de er laget for å brukes i løpet av kort tid. Skal du ha dem til å leve videre må de deles, gjerne i fire deler og pottes om i større potter. Vær obs når du kjøper en basilikum plante, spesielt på vinteren for de tåler ikke lave temperaturer og vil få frostskader allerede før temperaturen er kommet til null. Dette viser seg ved at de får mørke flekker på bladene og i bladkanten.

Vi driver gressløk tidlig på våren

Agurkurt er en flott plante!

Ville mynter, falske estragoner og bitre malurter...
Er det noe de som har dyrket urter vet, er det at mynter er veldig voksevillig. Det er ofte anbefalt å dyrke dem i romslige potter og grave pottene ned i hagen. La 2-3 cm av pottekanten stikke opp av jorden, så kryper de ikke så fort ut av potten. Vi dyrker dem også i potter i bakken, men siden de alltid vokser utover vil de raskt vokse ut til kanten. (faktisk til og med over over kanten). De trives egentlig ikke i potter da de vil vokse utover hele tiden. Skal du ha kontroll på dem, må de pottes om hvert år. Bare ta de beste skuddene og plant tilbake i midten med litt ny jord. Kast resten som det ikke er plass til. Planter du dem rett i bedet vil du fort merke at de har tatt over hele bedet på 2–3 år. Det finnes mange myntesorter og noen har lange underjordiske utløpere. Hold dem under kontroll, bruk potte!

Det er mange som kjøper frøpakker med estragonfrø, det du får da er russisk estragon som er en hardfør, høy plante med en svak aroma av høy og noe annet. Vil du ha den gode estragonen, må du kjøpe den som heter fransk estragon. Den setter ikke frø, så du får ikke tak i frø av den, men den har en fyldig anislignene aroma. Den må formeres med stiklinger eller deling. Det er den du får kjøpt som ferdig plante i de fleste matbutikker, bruk den!

Malurt er en gammel medisin- og likørplante. I dag brukes den ikke brukes så mye (annet enn til likør), da den er veldig bitter. Men det er en vakker plante som hører med til urtehagen. Bruk den som en vakkert sølvfarget innslag og som maurmiddel. Alle vet at sukkermaur ofte lager tue i planter og mellom heller osv. Oppklipte blader av malurt jager dem på dør. De strøs i tua, rot gjerne litt rundt etter en dag eller to for å sjekke at de har flyttet.

Urter kan dyrkes på mange måter

Det finnes mange sorter oregano, denne er gulbladet

Stell: 
Urter er nøysomme planter som vokser vilt andre steder i verden. Det gjør at de klarer seg fint på egenhånd i hagen. Men vil du ha nye friske blader hele tiden har de godt av å bli klipt tilbake (Hvis ikke du bruker bladene hele tiden) et par ganger i løpet av sommeren. De vil da fort skyte nye friske blader som kan brukes. Det vil også rydde opp litt i planten. Urter som oregano, anisisop, agurkurt og mange flere har flotte blomster som også kan brukes i mat. Blomstene er også elsket av humler og sommerfugler og det blir skikkelig liv i urtehagen. Når våren kommer er det tid for å klippe ned urtene, slik at de nye skuddene kan komme frem. Våren er også en fin tid for å plante om myntene som står i potter som er gravd ned i bakken.

Rødbladet salvie er mindre hardfør

Salvie med hvite kanter er mindre hardfør

Lykke til med urtehagen!
(og del gjerne innlegget om du synes det var nyttig)

Hilsen
Tommy og Kenneth