Brassia- verdens tøffeste orkidé

Denne orkideen kalles ofte spiderorchid på engelsk, tøft navn på en tøff orkidé!

Jeg kom ved en tilfeldighet over verdens tøffeste orkidé! Denne vakre skapningen har jeg tidligere sett i botanisk hage i Gøteborg sin orkidésamling, og jeg var stum av beundring. (Bilde av denne er nederst på siden) En plante med blomster med en fascinerende fasong som hang som kaskader utover potten. En slik har jeg ønsket meg siden, og nå ved en tilfeldighet fant jeg den i en lokal blomsterbutikk. Det var kun en plante som sto innimellom en orkidé-mix. Jeg følte meg som en moderne plantejeger!

Kronbladene er lange og smale.

Brassiablomsten er stor.

Brassia kommer fra tropiske Sør-Amerika, der den vokser i store klumper på tregreiner. De liker mer fuktighet en andre orkideèr, både når det gjelder vanning og luftfuktighet. I hvileperioden kan den få mindre vann. Planten bør få en lys plassering, men bort fra det sterkeste sollyset. Planten danner nye bulber ved siden av den gamle. Disse vokser seg sakte store, når de blir store nok vil planten sende opp en blomsterstengel. En bulb blomstrer en gang og har to blader. Planten kan deles og plantes om.

Brassia har en herlig duft!

Blomsten har oransje pollenknapper.

Blomstene sitter på lange stilker oppover stengelen. I vill tilstand henger stengelen utover som en bue, med blomster oppover hele stilken. Nydelig! Blomstene er store med smale, lange kronblad og de har en god søtaktig duft som sprer seg i rommet. Det finnes sorter med mere gule blomster, og med mer eller mindre brune flekker. Brassia krysser seg lett med andre nært beslektede orkideer som Odontoglossum og Oncidium, så det er ganske sikkert at de vi kjøper i butikken er hybrider.

Blomsterstilken får 10–12 blomster.

Planten har oppsvulmede knoller.

Etter blomstring settes Brassia lyst og gjerne litt kjøligere i 6–8 uker. Lar du naturen gå sin gang får orkideen dette naturlig om vinteren her hos oss og vil blomstre på senvinteren/våren. I hvileperioden er det viktig å ikke vanne for mye slik at røttene råtner, men samtidig ikke vanne for lite slik at bulbene tørker for hard inn. Inntørkede bulber, sveller ikke opp igjen. Siden planten liker luftfuktighet er det lurt å unngå å sette den ved varmeelementer. Denne gruppen orkideer er greie å lykkes med, og med tålmodighet vil de blomstre lenge.

Kommer du over denne juvelen i blomsterbutikken så kjøp den, du vil ikke angre!

Brassia i botanisk hage i Gøteborg.

Copyright Photograph © Kenneth Ingebretsen

Kompost – hagens gull

Alt som er organisk kan komposteres

Det er som ordtaket sier, kompost er hagens gull. Ikke nok med at komposten inneholder millioner av mikroliv som lager en levende jord, den er også proppfull av næringsstoffer til plantene våre! Komposten er medisin til all mager og sliten jord. Ved å tilsette noen håndfuller med kompost forvandles jorden til en levende og næringsrik jord og plantene trives bedre. Vi komposterer alt vi kan hele året, men mange syntes kompost kan være litt vanskelig. Under forklarer vi litt begreper og gir noen tips.

Litt om begrepene:

Varmkompost:
Når du varmkomposterer kan du i teorien kompostere hele året. Kompostbingen er et lukket system og sideveggene i kompostbingen er isolert. Isoleringen gjør at varmen beholdes bedre i bingen og selv på kalde dager går komposteringen raskere. Siden bingen er lukket kan det meste av organisk avfall komposteres her, også mat. I praksis er det ikke lett å holde liv i komposten hele vinteren, ihvertfall ikke her på Østlandet. Det blir rett og slett for kaldt i enkelte perioder. Varmkompostbinger koster ofte en del, men er av god kvalitet.

Se hva grønnhverdag anbefaler av kompostbinger her : Anbefalte kompostbinger

Kaldkompost:
Er den typen kompost de fleste har. Det kan være metallbinge eller trebinge og avfallet legges rett oppi bingen. Kompostbingen er åpen i bunn og på sidene for å slippe inn luft. Den er aktiv bare i sommerhalvåret, så komposteringen tar lenger tid. I en kaldkompost kan vi ikke kaste mat– eller kjøtt og fiskerester, siden den er åpen for rotter og mus. Fordelen med kaldkompostbinger er at de er rimelige og lette å lage selv.

Kompostbinge med ferdig omdannet kompost

Hva kan komposteres?
Alt som kommer fra naturen og som er organisk kan komposteres, som teposer, kaffe, papp(uten plast), frukt, grønnsaker, tørkepapir og alt hageavfall.
Ting vi ikke bør og kan putte på komposten er bland annet bein, hår (bruker lang tid på å kompostere), plast, avføring, kattesand, bleier og store mengder fett.

Plassering av komposten:
Komposten bør få en plassering der den er en god del sol. Da tiner den fortere opp om våren og omdanningen kan sette i gang. Står den for skyggefult blir den kald og komposteringen skjer saktere.

Slik begynner du varmkomposten:
Når du skal begynne å kompostere legg et lag med kvister i bunnen ca. 15 cm. Dette gjør vi for å sikre lufttilgang under komposten. Luft er kompostens venn! Etter dette kan du bare begynne å legge på avfall lagvis. Det er en balanse mellom nitrogenrikt materiale (alt grønt) som gress og blader og karbonrikt materiale som kvister og papir. For mye av det ene, og kompostprosessen står stille. Legg det alltid lagvis, så går prosessen raskere og du unngår dårlig lukt.
Komposten er avhengig av luft for å kompostere raskt og luktfritt, så å vende komposten er noe du bør gjøre ofte. Å vende komposten gjøres med en grep eller spade, og gjør at ny luft kommer inn i avfallet. Dess oftere det gjøres, dess fortere jobber bakteriene i komposten. Klarer du det en gang i uken får du fort ferdig kompost, men det skjer ingen ting om du lar være, men prosessen går saktere.

Gjør du det riktig vil du merke at komposten blir skikkelig varm ofte rundt 60 grader. Det er bakteriene som bryter ned avfallet til jord og i den prosessen frigis det en del varme.

Hvorfor lykkes vi ikke med komposten vår?
Mange lykkes ikke med komposten sin fordi de ikke har forstått prosessen, og derfor lagt på for mye nitrogenrikt materiale som for eksempel gressklipp. For mye gress gjør at komposten "brenner" og du får en illeluktende sørpe. Bland inn mer bark/kvistbiter for mer karbon og luft til komposten. Å få luft inn i komposten er noe av det viktigste vi gjør.  Den andre grunnen mange ikke lykkes er at de ikke gir komposten nok avfall. Komposten jobber bedre hvis den får tilgang til litt avfall minst hver 2 dag. Bakteriene må ha noe og leve av ellers vil hele kompostprosessen stoppe opp.

Kompost er fint i bed.

Kompost kan brukes under busker og trær.

Bruk av kompost:
Nyomdannet kompost har godt av å ettermodne noen måneder etter at den er tatt ut av bingen. Dette for at gasser og selve omdanningsprosessen skal stoppe opp. Legg komposten på et egnet sted. Har du ikke mulighet eller plass til ettermodning, må komposten brukes med ytterst forsiktighet. Den kan rett og slett være for sterk og ikke klar enda. Strø kun et tynt lag ca. 1 cm rundt plantene.
Planter som liker næringsrik kompost er roser, klematis, grønnsaker, frukt og bær, men alle planter som blomstrer mye eller skal gi avling vil sette pris på litt kompost.


Tips!
- Ha alltid karbonrikt materiale tilgjennelig ved komposten, så du kan strø noen håndfuller nedi hver gang du legger på nitrogenrikt avfall.

- Hvor mindre biter du legger på komposten, jo fortere omdannes bitene til jord.

Få fart på komposten:
- Nitrogen hjelper, så noen never med hønsegjødsel eller fullgjødsel får komposten til å livne til. Før urinerte man på komposten, men det er ikke å anbefale i tettbebygde strøk!

- Har du lukket kompost er rekeskall, nesten som å helle tennveske på bålet! En liten bolle med rekeskall blandet ned i komposten får prosessene til å sette igang med en rykende fart!

- På kjølige dager kan litt varmt sukkervann hjelpe til å sette bakteriene i komposteni gang igjen.

- Er komposten for tørr står den stille, da må du vanne den for at den skal komme i gang igjen.

Har du andre tips? Eller sitter inne med noen lure ideer?  Del gjerne dine erfaringer med oss andre :-)

Copyright Photograph © Kenneth Ingebretsen

Begerprimula – en skjønnhet fra Kina

Hvit, enkel og vakkert.

Begerprimula (Primula obconica) er en søt liten skjønnhet fra Kina. Den er en holdbar stueplante som selges i januar til mars og som fortjener å komme frem i lyset. Blomstene sitter i store klaser og står etter min erfaring lengre av vanlig primula. Bladene er grønne og runde. Begerprimula liker som de fleste primula å ha det jevnt fuktig, så unngå at de tørker ut. Står de litt kjølig kan de stå lenger en fire uker, men nye blomsterklaser er ofte på vei, og forlenger blomstringen. De liker en lys plassering, så vinduskarmen er det beste stedet hvis de skal holde lengst mulig. Den finnes i mange farger fra hvit, rosa, lilla, blå og lakserosa.

Tofargede sorter finnes også

Varmrosa er en flott farge!

Begerprimula ble oppdaget rundt 1880 i Kina. Siden den ikke er herdig ble den raskt populær som stueplante både i Europa og USA. De primulaplantene som de fant den gang hadde små hår med et stoff som heter primine. Mange mennesker reagerer på dette stoffet, og det forårsaker vonde røde utslett på hendene. Gjerne i forbindelse med at de fjernet visne blomster og brune blader. Heldigvis har de krysset frem sorter som ikke har dette stoffet i seg. De går gjerne under navnet "Touch Me" og er vanlig til salgs i dag.

De brukes som holdbare blomster ved inngangen i veksthuset i RHS Wisley Gardens i England.

Copyright Photograph © Kenneth Ingebretsen

Bondelilje

Blomstene har vakre ansikter når de springer ut

Her i Norge har vi noen få gamle potteplanter som aldri kommer i salg, men som overlever med å vandre fra hjem til hjem. Bondelilje - Hippeastrum striatum tidlige H. rutilum er en av disse. Det finnes flere i varianter i omløp. Vår plante kommer fra Valdrestraktene, men hvor var den før det? Vår plante er nok ingen H. striatum, men kanskje en H. x johnsonii ?  Vet du noe om denne så gi oss gjerne beskjed. Siden Hippeastrum kommer fra Brasil, kan man bare fantasere om hvordan plantene har kommet helt hit til Norge. Att den kom sjøveien er nok ikke helt usannsynlig.

Arten har blomster som kan variere en del. De kan være oransje til røde med varierende bredde på kronbladene. Vår plante har store overlappende kronblader som er røde. Etter det jeg har sett er er de som er mere oransje i fargen litt smalere kronblad. Blomstene kommer på opptil 30 cm langestilker, med to til fire blomster på hver stilk. Vår plante hadde to blomster denne gangen. Denne typen Hippeastrum blomstrer på vinteren og våren, men kan blomstre 2–3 ganger i året, avhengig av stellet.

Det fine med denne planten er at den er i vekst hele året, og den er flink til å lage masse sideløker som kan deles fra og dyrkes videre. Småløkene som deles fra vil blomstre ganske raskt, etter et til to år. Dette er en lettstelt plante som liker å stå i vinduet, slik at den får nok lys. Planten liker å tørke opp mellom hver vanning, så den ikke blir stående i vann. Får den næring på sommeren vil den bare blomstre bedre og raskere.

Planten har hvitt pollen

Stripene viser pollinerende insekter veien

Vår har store blomster med striper

Den danner mange sideløk hele året

Knoppene er som spyd før de springer ut

Den trives godt  vinduskarmen

De karakteristiske stripene er også utenpå knoppen.

H. striatum kan forveksles med H.puniceum, så hvem vet hvem man egentlig har når man komme til stykket? Uansett er den nydelig!

En stor takk til Aud som ga meg en løk for en del år siden :-)

 Hilsen Tommy og Kenneth

Copyright Photograph © Kenneth Ingebretsen

Ellen Willmott fra Warley Place

Store enger av forvillede påskeliljer er et fantastisk syn!

Jeg husker ikke helt hvordan vi fikk kjennskap til Ellen Willmott. Jeg tror det var en artikkel i Hagen for Alle for riktig mange år siden som vekket interessen for denne kvinnelige plantesamleren og hagepersonligheten. Siden kom jeg stadig over plantenavn som ’Miss Willmotts Ghost’, Iris willmottiae, Potentilla nepalensis ’Miss Willmott’ og Ceratostigma willmottianum. Dette vekket interessen, og jeg ville naturligvis vite mer om henne, men informasjonen jeg fant var liten eller mangelfull. Hvem var denne hemmelighetsfulle Ellen Willmott?

Restene av det gamle huset står fremdeles igjen og forteller historien om en svunnen tid...

Internett er alltid et nyttig hjelpemiddel uansett hva du leter etter, og omsider fant jeg ut at det fantes en biografi om damen. Miss Willmott of Warley Place av Audrey Le Lievre. Fordi boken var utkommet i 1980-årene og nå utgått krevde det litt ekstra leting for å finne den. Faktisk tror jeg at jeg leste litt i den i The RHS Lindley Library i London før jeg gikk til innkjøp, for gamle bøker har det med å bli dyre, så det er alltid grei å sjekke om det var en bok det var verdt å investere i, og det var det.

Velkommen inn....porten står enda etter alle disse årene.

Rester av kjøkkengulvet til Miss Wilmott

Området blir nå tatt vare på.

Ellen kom fra en rik familie og da de kjøpte eiendommen Warley Place i Essex i London, fikk den unge Ellen ganske frie tøyler til å lage hage. Etter hvert arvet hun eiendommen, og utviklet den videre. Og da hagen rundt Warley Place ble for liten kjøpte hun to store eiendommer i utlandet, Boccanegra i Italia, og Tresserve i Frankrike. Også her utviklet hun praktfulle hageanlegg, og det sies at hun på det meste hadde 104 gartnere ansatt i alle tre hagene. Hun var kjent for å være en krevende arbeidsgiver, men jobbet i hagen sammen med gartnerne og var alltid den første som var ute i hagen, og den siste som gikk inn.  
Men hva hadde skjedd med hagene siden? Ellen Willmott var ikke så god på økonomistyring, og gikk totalt konkurs. Eiendommene i utlandet måtte selges og arbeiderene kunne ikke lenger betales. Det sies at hun på slutten av livet bare hadde råd til å varme et rom i det store huset, og kun den trofaste butleren var igjen av den engang så store tjenerstaben. Hagen forfalt og etter Ellens død gled den sakte men sikkert inn i glemselen…

Vinterhagen som Miss Wilmot elsket å sitte og skrive brev i, ble bygget 1875/76

Våren 2009 dro jeg og Kenneth ut på ekspedisjon for å besøke Warley Place. På nett hadde vi funnet ut at den engang praktfulle hagen nå var i eierskap (hagen leies) av the Essex Wildlife Trust, og er åpen et par helger om våren når krokus og narsisser står i fullt flor.
Etter en lang T-banetur og en kort taxireise stod vi ved inngangen til det som en gang hadde vært Ellen Willmotts paradis.

Narcissus pseudonarcissus

Narcissus ukjent

Narcissus ukjent

Krokus

Snøklokker

Litt av den gamle alléen

Hagen er borte for lengst. Det samme gjelder bygningsmassene, men her og der kan du se små detaljer av gamle bygninger, antydning til bed eller velvoksne trær av litt mer eksotisk slag (Mange av de opprinnelige sjeldne plantene ble flyttet til Spechley Park da Ellen Willmott døde.). Men en del av løkvekstene lever i beste velgående og formere seg villig. I mars er store områder helt dekket av gule narsisser i alle tenkelige former. Her og der står fortsatt små tepper av krokus, og vi fant også lerkespore og prydløk (Allium) blant de mer vanlige ville plantene. Men det som gjorde aller mest inntrykk var feltene av narsisser, i millionvis. Bildene taler for seg.

Lerkespore/Corydalis

Aucuba lever enda...

Ramsløk!

Kart over hagen slik den så ut den gang. Et praktfullt anlegg!

Skogområdene er....

.....fulle av mer påskeliljer!

Vi ønsker oss også en....

.....eng full av påskeliljer!

Påskeliljene har tatt over, helt herlig!

Arten Narcissus pseudonarcissus frør seg villig og trives godt!

Vårfølelsen var til å ta og føle på, og ikke minst luktes!

Flotte trær preget også Warley Place

Copyright Photograph © Kenneth Ingebretsen